Bare en superkjapp tur innom for å oppdatere med mobilblogg! Hvilket jeg ikke er sånn superfan av, men må man, så må man. Livet, dere! Jeg lover å komme sterkere tilbake så snart vi har WiFi på plass igjen. Lover!
I dag hadde ungene planleggingsdag i barnehagen, så vi bestemte oss for å gjøre storfavoritten; nemlig lekeland! Full fart og tjohei dagen lang.
Nå har Sienna blitt så stor at hun også får glede av å være med og krabbe rundt der. Ungene storkoste seg! Vi prøvde oss også på 6D kino, men der rakk vi å være i nøyaktig 3 sekunder før vi måtte løpe ut. Litt for skummelt for de to største, mens lillefrøkna synes det var helt greit. Vi avsluttet dagen med middagsbesøk hos Emmas pappa, Tikka masala. Ekstremt digg å slippe å lage middag selv for en gangs skyld, om jeg får si det!
Jeg har dessverre ingen bilder fra denne flotte fredagen å dele med dere, da min kjære iPhone gikk tom for strøm. I og med at det feires Halloween i disse dager,ønsker jeg en skrekkelig god helg til alle følgere 😊
Sienna er litt liten, men koste seg med sine egne leker, og Kvakk, selvfølgelig, som med tiden har blitt en godt brukt koseand siden han er med overalt ❤Han var en gang hvit. Nå er han grå! Litt av sjarmen, det!
På vei ut av bowlingen møtte vi en gutt som satt i rullestol og ikke kunne snakke, men som kommuniserte kjempefint via kroppspråk. Denne gutten likte Nathaniel kjempegodt, og jeg kunne se i hans øyne at dette fattet hans interesse, han nærmest lyste opp. Han hadde en lengre samtale med gutten, selv om han ikke kunne snakke slik vi kan. Dette ble en utrolig fin erfaring for Nathaniel å ha med seg videre. At ikke alle er helt like, ikke alle er så heldige å kunne snakke slik vi gjør eller gå, slik vi tar som en selvfølge. Vi snakket masse om det på turen hjem igjen, og ved senga da han skulle legge seg i kveld. Det var helt utrolig å se hvor omsorgsfull han var ovenfor denne gutten, og det varmer hjertet mitt å tenke på det. Fine, snille storebroren vår! ❤
Dagen i dag har virkelig bare gått i ett. Jeg fikk plutselig for meg at jeg skulle lage et klesstativ til Nathaniel sitt rom, så jeg og lillefrøkna tilbragte noen timer på Strømmen storsenter tidligere i dag for å kjøpe inn det nødvendige. Klesstativet er faktisk et hengende stativ fra taket, og jeg gleder meg til å vise dere!
I dag var endelig dagen for å hente hjem størstesnuppa igjen! Herregud, så deilig det føles. Jeg har litt blandede følelser rundt vår samværsordning. Javisst er det avslappende å ha ett mindre barn annenhver uke, men det er også selvfølgelig trist. Så vi er alle veldig glade de fredagene vi henter storesøster!
Vi har hatt en kjempefin og rolig ettermiddag, faktisk. Er ikke så ofte jeg kan si det om våre hverdager, men i dag har faktisk vært en ROLIG ettermiddag uten en eneste krangel mellom de to største. Hva skjedde? Ikke vet jeg, altså. Men jeg klager ikke! De to største har et hat/elsk forhold. De er bestevenner og erkefiender om hverandre. Er vel slik det er med søsken som er så tette i alder. Og det er jeg veldig takknemlig for, ettersom de kommer til å ha mye glede av hverandre i mange år framover, ikke bare de to største, men alle tre.
For det skal være sikkert. Det er en enorm kjærlighet mellom de tre! Og de passer så utrolig godt på Sienna, er ikke noen som får tulle med henne altså! Tror ikke det er så ille å være lillesøster her i familien, med full oppmerksomhet fra de to storesøskenene hele tiden, og det har hun fått fra den dagen hun ble født ♥ Alltid noen å leke med, og alltid noen å krangle med!
Måtte finne fram dette NYDELIGE bildet! Sienna ca 3 uker gammel, og storebror passer på ♥
På middagsmenyen i dag sto det hjemmelaget speltpizza. Populært for samtlige, inkludert Sienna, som for det meste spiser det vi spiser. Vi slo tilogmed til med julebrus og julemusikk, og jule-egg til barnetv. Er det egentlig noen tvil om at det gledes til jul her? Tror ikke det, altså!
Planer resten av helgen er blant annet bowling(storsuksess forrige gang!) rundstykkebaking, og skogstur. Ang. kommentarfeltet,har jeg åpnet det igjen. Rett og slett fordi jeg føler det er det rette, og fordi jeg forventer at andre, voksne mennesker mestrer å oppføre seg, også på nett. Jeg kommer likevel til å stenge det igjen om det blir drittslenging, da det ikke er noe jeg ønsker som ingrediens i min hverdag. Husk, det er et relativt stort gap mellom drittslenging og konstruktiv kritikk. Ha en strålende fredag videre lesere!
Dagen i dag har gått som de fleste dager – i ett. Vi har stort sett bare vært hjemme, forutenom en tur til legen og på butikken. Føles sinnsykt deilig å ha fått fjernet denne hormonplaststpinnen som har vært i armen min litt for lenge, og mulig det bare er en placebo effekt, men jeg innbiller meg at jeg merker forskjell allerede, haha. Litt mer lykkelig? Kanskje.
Over til noe helt annet. Jeg har nemlig, som tidligere nevnt, endelig startet på minneramma til lillefrøkna. Minnerammene til de to andre gjorde jeg ferdig for et halvt år siden, så det var virkelig på tide. Jeg er jo en veldig kreativ sjel, og har alltid vært det, så jeg synes det er utrolig gøy å holde på med å lage slike ting. Minnerammer er jo for det første en utrolig koselig ting å ha, men også, ikke minst, veldig fin dekorasjon til barnerommet.
Fine gode snuppa mi! Jeg har limt på alt bortsett fra bilder Jeg er rett og slett litt usikker på hvilke bilder jeg ønsker å ha der, det er jo så utrolig vanskelig! Tro dere meg, den skal fylles med bilder! Det er tross alt en minneramme, og skal stappes med så mye minner som overhodet mulig. Det kan ikke bli for mange minner i en minneramme!
Jeg sto også lenge og slet litt med å velge melllom ultralydbildet fra ordinær ultralyd, eller fra en av de to 3D ultralydene jeg var på. Valget falt til slutt på 3D, ettersom man kan se henne mye bedre og hun ligner veldig på seg selv.
Dette du trenger for å lage minneramme:
RAMME:Rammen heter RIBBA og kan kjøpes på IKEA. Obs! Det er flere rammer som heter RIBBA, slik at det er lurt å dobbeltsjekke. Rammen er 50×50, og den er dyp. Det er veldig viktig å velge en dyp ramme, for å få plass til tingene som skal være inni.
LIMPISTOL:Jeg har denne fra Clas Ohlson. Den er rimelig og funker helt greit. Husk å kjøpe mange limpatroner, for det går det en del av når man skal lime alt på rammen.
Utover det velger man jo selvsagt hva man vil ha, og det er egentlig bare kreativiteten som setter grenser. Man vil jo selvsagt hvertfall ha en bakgrunn. Jeg har kjøpt fire A4-pappark og klippet de, samt limt de sammen tilpasset rammen.
Ting jeg har hatt med i minnerammene til alle ungene er bokstaver med navnet deres, ultralydbilder, fødselskortet, graviditetstesten, de første klærne, den første smokken, og hjerter hvor jeg har trykket på fødselsdato, fødselsvekt og fødselslengde. Er veldig fornøyd med de! Minnerammen til Nathaniel fører faktisk til en del fine samtaler. Han synes det er kjempekoselig å snakke om tiden da han var baby, tiden det var bare meg og han. Senest i kveld så vi på minnerammen og jeg fortalte han igjen historien om da han ble født, og da han var en bitteliten baby.
I dag skal jeg endelig gjøre noe eg burde gjort for et halvt år siden. Skjønner helt ærlig ikke hvordan jeg har holdt ut så lenge uten å gjøre noe tiltak. Jeg trodde nemlig det skulle bli bedre, de sa så!
I dag skal jeg nemlig til min kjære fastlege å fjerne p-staven. Nei, jeg planlegger absolutt ikke flere barn de nærmeste tjue åra.
Kroppen min tåler bare rett og slett ikke å ha den der, og det går utover både humøret og huden min, blant annet. Jeg griner av ALT, absolutt alt. Jeg har helt syke cravings på utvalgte matvarer(lakris, sitron og sure ting generelt) Og helt ærlig, trenger jeg ikke å ha en pinne på størrelse med en fyrstikk, inni underarmen min, proppfull av hormoner, som får meg til å føle meg som et gravid hormontroll konstant…når jeg lever i fullstendig sølibat?
Nå har jeg ventet og ventet på at ting skal bli normalt igjen, ettersom jeg fikk beskjed om at det bare er i begynnelsen kroppen reagerer litt. Vel, denne begynnelsen er helt sinnsykt langvarig for min del, og nå kan jeg ikke vente med å bli kvitt skiten og endelig bli meg selv igjen uten masse dritthormoner i sirkulasjonssystemet. Halleluja!
Jeg kommer tilbake til dere senere, jeg må nemlig vise dere den nydelige minneramma til bittelillesøster jeg endelig har tatt fatt på. Den har stått litt for lenge og bare støvet ned, så det var på tide altså. Gleder meg til å vise dere!
Jeg er rik. Jeg mener det virkelig. Verdens rikeste. Jeg snakker selvfølgelig ikke om overfladisk rikdom. Sett i den sammenheng er jeg helt normal, som de fleste andre. Men det er ikke en slik rikdom jeg snakker om. Jeg snakker om mine tre vakre, friske og velskapte små barn. Det er nemlig ingen selvfølge. Jeg er rik. Rik på kjærlighet.
Jeg slutter aldri å bli facinert over hvordan det i det hele tatt er mulig. Altså, våre små er noen mirakler. Livets mirakler. Hvordan vi først bærer de i magen vår i nesten ti måneder, for så å lære de til å bli små mennesker. Med sine egne meninger. Lære de ord. Lære de å snakke. Lære de sammenhengen mellom ord og handling. Lære de rett og galt. Jeg elsker virkelig rollen min som mamma, og føler jeg ikke kunne bedt om noe mer. Jeg er så utrolig heldig, og setter man ting litt i perspektiv, så er jeg verdens rikeste. Rik på kjærlighet!
For det er ikke alle som er like heldige. Etter å ha hørt om en hendelse i min omgangskrets i dag, ble jeg egentlig litt satt ut, og det fikk meg virkelig til å tenke over min egen situasjon. Jeg har ingen enkel hverdag, men vet dere hva? I det store bildet, så har det ingenting å si. Jeg er frisk. Barna mine er friske. Vi lever et lykkelig liv, hvor vi har alt vi trenger, om enn ikke rikdom i form av mange nuller på konto. Man har ingen garantier for noe som helst. Alt kan skje. Det er ikke like lett å leve i nuet alltid, i en stressende hverdag. Men det er så utrolig viktig! Barna våre er det aller kjæreste vi har, og man vet aldri hva morgendagen bringer.
Et stort og pent hus, hytte på fjellet, båt om sommeren og annen overfladisk rikdom har ingenting å stille opp med. Ingen av disse tingene har egentlig noe å si i et større perspektiv. Så lenge man har tak over hodet og mat i tillegg til det som trengs, hva betyr det egentlig å ha mange 0’er på kontoen? For meg betyr det faktisk ingenting.
Vi blir hele livet gjennom fortalt hva som forventes av oss for å bli oppfattes som “suksessfull“. Meg inkudert. Jeg har fått det inn med morsmelken at jeg må ha en utdanning for at det skal bli noe “vettig” av meg. Definisjonen av suksessfull er ikke å ha tre barn og være alenemor. Nei, langt, langt i fra. Definisjonen av suksessfull er per i dag å ha høyest og mest avansert utdanning, den beste jobben. Den høyeste lønna. De kuleste vennene. Å ha den mest veltrente kroppen. Det er hva som allment oppfattes ved ordet “sukessfull” Jeg er uenig. Jeg føler meg suksessfull, selv om jeg ikke har, eller kan regne meg selv som noe av det overnevnte. Personlig føler jeg at jeg allerede har opplevd det største i livet. Hva som måtte komme senere, kan aldri måle seg med da jeg var atten år og fikk oppleve noe av det største jeg noen gang kommer til å oppleve. Det å bli mamma. Livets gave. Og siden da har jeg vært så heldig å få oppleve det to ytterligere ganger. Er ikke det suksessfullt, så vet jammen ikke jeg. Jeg lever et rikt liv, rikt på kjærlighet ♥
Endelig, endelig, endelig endelig! ENDELIG! Etter å ha vært på ørten forskjellige plasser med en baby som helst bare vil krabbe rundt overalt, for å høre om det er noe håp. Om det er noe som kan gjøres. I det jeg trodde jeg måtte gå for en ny iPhone til 1 kr, og være kjip-skyhøy-telefonregning-slave i ett år, fikk jeg faktisk liv i min hittil livløse, kjære iphone 6 plus. Det er et mirakel, og endelig føler jeg at jeg er med i denne verdenen igjen, etter tre dager uten kontakt med omverdenen.
Vet dere hvordan det egentlig føles å være uten telefon i tre dager? Jeg bruker den til alt mulig, til å holde kontakt med venner og familie, men også flittig i min jobb som blogger/instagrammer. Jeg kunne like godt bodd langt ute i Amazonas-jungelen in the middle of nowhere, eller i en snøhule langt oppi fjellene i Sibir, for den saks skyld…. som midt i Lillestrøm, så lenge jeg ikke kan oppnå noen som helst slagt form for kontakt med andre mennesker. Hva gjør du når du skal ringe og reservere bowling, men ikke har telefon, liksom? Hva gjør du når du skal logge inn i nettbanken og betale regninger, men kun har sånn fancy nettbank på telefonen din og ikke noe chipgreier?
Jeg innser herved at jeg er tohundreogførtti prosent avhengig av min kjære iPhone, og jeg innser også at jeg høres tohundreogførti prosent teit ut når jeg sier det. Men, det mener jeg! Jeg har mistet absolutt alt jeg har hatt på telefonen fra begynnelsen av August, men det er en liten pris å betale altså, for noe som vi tar for gitt i hverdagen, men som likevel er så viktig. Lykkelig kvinne!
Hvordan går det med dere i dag? ♥ Vi har hatt en strålende søndag, med bowling og middag på Italiensk restaurant(som forresten var ganske tommel ned..) som ingredienser. Storebror var hvertfall veldig fornøyd med å vinne over mamsen i bowling, stor stas! Bittelillesøster var bare tilskuer, hun. Men spennende å følge med på kuler som kastes rundt, selvfølgelig! Jeg fikk desverre ikke tatt noen bilder av dette, ettersom min kjære iphone har tatt sitt siste åndedrag og speilrefleksen var glemt hjemme.
Men over til noe heeelt annet. Jeg elsker rett og slett å holde på med rommene til ungene. Kanskje det er interiørdesigner det skal bli av meg?Barneromsdesigner? Haha. Jeg kan sitte å drømme meg bort i timesvis blant fine inspirasjonsbilder av barnerom på f.eks Instagram, og forskjellige interiørbutikker, og får masse ideer og inspirasjon!
Det trenger heldigvis ikke koste en formue, for man finner faktisk utrolig mye fint på nettbutikker som f.eksEllos. Under har jeg laget et par inspirasjonscollager av nydelig barneromsinteriør! Så utrolig mye lekkert, at det er vanskelig å bestemme seg for akkurat hva man skal putte inn på rommene til de små…
Jeg tror egentlig jeg bare innfinner meg med at jeg aldri kommer til å bli fornøyd med noe som helst. Og jeg elsker jo å holde på med dette, så det gjør egentlig ingenting. Jeg slapper best av når jeg får holde på med ommøblering o.l.
I det siste har jeg virkelig fått sansen for rosa sammen med gull, og også med grått. Så utrolig lekkert til jenterommet!
Resten av kvelden skal jeg bare bruke på å slappe av – Gjøre oss klar for nok en ny uke med nye muligheter! God kveld og en fin kommende uke ønskes fra hun som sitter å hører på julemusikk og spiser klementiner #tidligute #passegærn
God kveld lesere! ♥Håper dere har hatt en fin dag så langt. Vi har hatt en helt strålende dag, sånn bortsett fra en litt stressende morgen med mange fremmede mannfolk i huset for å fikse taket.
Storebror fikk noen timer helt alene med mamma i dag, og det tror jeg virkelig han satte stor pris på. Det føles litt fælt å tenke på at han ikke har fått vært med meg alene på nesten ett år, men det er jo på en måte ikke så veldig mye jeg får gjort med det. Han sa likevel at han savnet Sienna de få timene hun var borte, men jeg tror nok han syntes det var deilig å ha meg bare for seg selv.
Vi har vært på kino og sett “Peter og dragen“, en veldig fin film, både for stor og liten. Jeg innser at jeg er over gjennomsnittet emosjonell, da jeg tok meg selv i å sippe flere ganger underveis i filmen. Haha. Jeg kan ikke se en eneste slik film uten å ta til tårene! Det ble hvertfall en kjempefin dag for vår kjære storebror, som koste seg masse med både kino, popcorn og godis ♥
Jeg elsker virkelig høsten! Kaldt ute, varmt inne, og nydelige farger så langt øyet kan se! Liker spesielt høsten med tanke på alle de fine klærne, vanskelig å velge når det finnes så utrolig mye fint…
Ettersom jeg abonnerer på nyhetsbrevet til Boozt, og jevnlig får nyheter i innboksen, tenkte jeg å vise dere noen av mine høstfavoritter som har blitt rabattert til-50%!
Og mye, mye mye mer fint, samt mange flere kjente kvalitetsmerker. Løp og hent lommeboka og benytt deg av dette elleville salget! Vi skal straks ut av døra her mens tre(fire?) mann legger tak i stua vår..Jeg og Nathaniel skal på kino og ha litt alenetid bare oss to. Det er lenge siden det, og det skal bli veldig koselig!
