Dette skjer når man nekter for farskap!

Beklager mitt fravær, det skjer nemlig noe støtt og stadig, her hjemme hos oss, hvor forresten alle er akkurat like høyt elsket.

De siste dagene har vært preget av kjedelige voksenting, som selging av den "gamle" sofaen vår, og skjemasøking. Men det må gjøres det også. I går tok jeg med meg snuppa en tur på innom NAV for å hente et slikt skjema(grøss). Bare jeg hører skjema, så får jeg nesten gåsehud.

Vel, det måtte gjøres, for Sienna har krav på å få en viss sum hver mnd fra hennes ikke-eksisterende pappa, populært kalt vbarnebidrag. Siden pappaen til Sienna aldri har "godkjent" farskapet, selv ikke når han fikk DNA bevis lagt fram for seg, så ville det ikke vært noen hensikt å søke om om det noe særlig tidligere. Farskapet må erkjennes, enten han til slutt likevel gjør det selv eller tingretten, i ytterste konsekvens politiet, gjør det for han. Og dette tenkte jeg veldig mye på da jeg satt konsentrert og fylte ut ark etter ark i går…

Jeg er faktisk helt sinnsykt glad for at vi lever i Norge. Et land, der menn, som får barn, men later som de aldri fikk barn, likevel må betale for seg. Godt jobba Norge! Et land, der om du nekter for farskap, i en sak hvor det foreligger DNA bevis på, har du faktisk ikke en dritt du skulle ha sagt uansett. Du blir i ytterste konsekvens stilt for tingretten. Møter du ikke opp der, blir du hentet av politiet. Simple AS that. Disse lovene og reglene er jeg veldig glad for at vi har.

Du kan stikke fra barnet ditt, men du vil aldri kunne slippe unna det økonomiske ansvaret. Noe som er VELDIG bra, en lov som helt sikkert får flere fedre til å stille opp på lengre sikt.

Litta sinna-altforpersonlig-innlegg, men disse farskapsgreiene blir bare sykere og sykere ettersom ukene og månedene passerer. Jeg hadde i det minste forventet at han skrev seg opp som pappa i det han fikk DNA bevis på at han faktisk er Sienna's pappa, for ET HALVT år siden.. Og siden det ikke har overholdt NOEN av fristene han har fått fra NAV ifht farskap, men drøyd alt ut i det lengste, så langt han kan. Vel, etter å ha pratet med tingretten på torsdag, er det nå siste sjanse for han til å gjøre det frivillig. Ingen flere frister han kan dra ut, nå foreligger absolutt siste frist for han allerede til neste uke. Jeg klarer bare virkelig ikke å fatte og begripe at et menneske kan velge bort sitt eget barn. Kaldt, kaldt hjerte.

Vel, det var dagens irritasjonsmoment, fedre (og sikkert også mødre) som ikke stiller opp for sitt EGET barn.

Fine snuppa Bilde fra Instagram @rannveigheitmann

I dag er Emma dratt på pappauke, og Nathaniel har vi kjørt til Oslo til tante Astrid og onkel Anders. Med andre ord, jeg og Sienna skal tilbringe hele denne helgen alene.. det blir veldig stille, og veldig koselig ❤

Blogges ❤

Ni måneder….

Helt ærlig vet jeg faktisk ikke hvor den ble av. Tiden, altså. Synes det går så alt for fort, og min vakre lille Sienna vokser og vokser.

I kveld er det nøyaktig ni måneder siden denne kalde søndagskvelden, selveste Lucia-dagen, at min lille frøken bestemte seg for å si hei til verden. Ni måneder siden jeg fikk livets største gave, for tredje gang. Jeg kunne ikke vært mer takknemlig.

Hadde jeg hørt på "alle andre" hadde jeg ikke hatt min vakre datter her med meg i dag. Jeg er sinnsykt takknemlig for alt hun er, og alt hun har beriket livene våre med. To storesøsken som virkelig viser den største kjærlighet og omsorg for henne, og en mamma som elsker henne av hele sitt hjerte. Visst har hun ingen pappa, men alt det hun har og all kjærligheten hun får fra alle oss andre, gjør opp for den biten, enn så lenge.

Ni måneder har gått, ni fantastiske måneder. Og om tre måneder feirer hun sin første bursdag. Sienna er en utrolig herlig liten, men bestemt jente. Og ikke minst, slående vakker! Akkurat nå er det bare mamma som gjelder. Kanskje ikke så rart det, i og med at hun bare er med meg. Men mammadalt gjør ingenting, for vi to skal tross alt enda tilbringe minst ett år til sammen hjemme. Et år jeg virkelig ser fram til ❤ Jeg føler på en måte at ord blir fattige, for jeg kan aldri få forklart i ord hvor mye jeg elsker denne vakre, gode frøkna mi! Blid som en sol, og med latter som kan varme ethvert hjerte❤

Hater barna mine…

Jeg er faktisk helt sjokkert av hva enkelte får seg til å di/skrive. Unnskyld meg, men jeg ante virkelig ikke at vi hadde så mange ekle stygge nettroll her i landet! Og de tiltrekkes tydeligvis til min blogg og andre toppbloggere.

Bare for å si det klart og tydelig med en gang. Jeg elsker barna mine over alt her i verden, og hvem som helst som hadde tatt seg ei litta tur innom oss ville skjønt det.

Dette er bloggen om mitt liv. MITT liv. Ja vel, du har det mer slitsomt enn meg. Helt greit. Men om ditt behov for å rope ut hvem som har det "verst" er så himla stort, gå å lag din egen jævla blogg og skriv om det da. Jeg lover at jeg ikke skal komme å legge igjen en kommentar om hvor teit du er fordi "jeg har det myyyye verre enn deg"Jesus christ! okei.. nå blir jeg litt usaklig her, men dette irriterer meg virkelig. Jeg vet at det er MANGE som har det mye verre enn meg, på så mange forskjellige måter. Og nei, da sikter jeg ikke til deg, kjære anonym med 08-16 jobb, 15 Kids heeeeeelt alene, fritidsaktiviteter, hjemmelaget mat fra bunnen av, gitartimer, blokkfløytetimer, pianotimer,egen bedrift på siden, syskole, og nettstudier+++

Nei, nei nei.. jeg tenker ikke på deg. For du er bare et stakkars menneske som lider av ett eller annet som gjør at du har behov for å hevde deg over andre. God bedring med det.

Nei, Jeg tenker mer på de stakkars millioner av mennesker her i verden som lever i sult, fattigdom, og er nødt til å se sine kjære, sine barn dø, av mangel på enkle elementer vi ser på som en selvfølge her hos oss. Rent vann, for eksempel. Jeg vet jeg er utrolig heldig. Jeg har tre velskapte, sunne, friske og lykkelige barn som har den beste framtiden forran seg i det flotte landet vi er så heldig å leve i. Min bestemor som har syv barn, har fortalt meg om hvordan det var på den tiden hennes barn var små. Sammenlignet med dette, har jeg det veldig lett! Men det er irrelevant. For meg, akkurat her og nå, uten noe familie til avlastning, og tre barn alene, har jeg det temmelig slitsomt. Det er fakta, det er sånn det føles for meg, og dette er MIN blogg. Bemerk dere dette.

Så nei. Jeg hater ikke barna mine. Jeg elsker de. Det kommer absolutt ingen fjerdemann, og barna mine har mer klær enn de fleste, i både passende og for store størrelser. Om det gjør meg til en dårlig mor, så får det så være altså. Og ja, for all del ikke glem å ring barnevernet! For dette går bare ikke an altså. Det er IKKE lov å være sliten så fort du har blitt mamma.

Nå er det natta her, jeg har virkelig ikke mer tid å sløse på å forklare hvordan ting henger sammen for anonyme drittunger med -50 i IQ.

God natt

Sliten, mere sliten, mest sliten!

Hei og hopp!

Ser flere klager over dårlig blogging, og først og fremst vil jeg bare beklage for det. MEN.. og det er et stort men…

Jeg er ALENE med tre barn. Jeg bruker hele dagen min på å lage mat, tørke opp mat, vaske,rydde, leke, mekle annenhvert minutt osv. Lista er lengre enn et vondt år. Og den innebærer ikke noe om meg selv. I mitt liv eksisterer nemlig ikke jeg. Kort fortalt – i løpet av en hel dag rekker jeg så vidt å gå på do selv. Det forklarer vel det meste. Derfor blir jeg faktisk utrolig provosert når det kommer noen å forteller meg at jeg ikke gjør en god nok jobb, hverken på den ene eller den andre måten. Kom an mennesker, hvem kan rekke opp handen og si at de har tre små barn alene, og har så mye som et snev av energi igjen etter å ha gitt alt fra klokka 06-19 ? DET kan hvertfall ikke jeg.

Når dagen er omme, har jeg mest lyst til å legge meg ned og grine, spise to tonn sjokolade, og se på en netflix-serie. Men det er ikke mitt liv, nei. Her skal det vaskes og ryddes og ordnes også etter barna er i seng.

La meg dra et eksempel for dere. Søndag er vaskedag. Jeg har vasket og støvsugd samtlige rom i dag. Det så helt perfekt ut… i omtrent 2 minutter. Badet, som har høyglans-fliser (ALDRI legg høyglansfliser om du har barn!) Vel, la oss bare si at i dette øyeblikk, kan man ikke engang skimte at det ble vasket tidligere i dag. Poenget mitt er at min rolle som mamma/kokk/renholder opptar det meste av tiden, og ikke minst energien min. Jeg går aldri å legger meg om kveldene – jeg passer ut! Slokner, på godt Norsk. Rett og slett fordi jeg gir alt til energien min ikke kan tynes lengre.

Utenom det, har vi hatt en helt strålende helg! Kaos, kjærlighet og krangling så busta fyker om hverandre i en salig blanding. Sistenevnte med de to eldste gjør at jeg av og til (annenhvert minutt)blir ganske ør i hodet. Jeg kan jo bare glede meg til minstetøtta blir gammel nok til å krangle med sine søsken. Da får jeg nok å gjøre tenker jeg!

Jeg har så mye å fortelle!

Okei.. nå er jeg egentlig ganske lei av å ikke ja PC. Eller, jeg har 3 stk. Bare at ingen av de funker på normalt vis! Og jeg venter og venter på at min kjære "hoved" PC på rehab forhåpentligvis returnerer snart, MED alt innhold i behold (om ikke legger jeg meg offisielt ned og sipper som et lite barn som ikke får sjokolade i butikken…)

Uansett – Jeg har så utrolig mange fine bilder å dele med dere fra treårsdagen til min største fineste prinsesse som vi feiret forrige lørdag – stor suksess! Det ble feiret med gode venner, toetasjers kake bakt av meg, og fine gaver som snuppa var storfornøyd med, blant annet et hjemmestrikket hårband av gode Maiken. Bilder kommer! De av dere som følger meg på Instagram, kan se at jeg har lagt ut noen få der også 😊

I dag har vi vært hos frisøren med Nathaniel. Han begynner å bli stor gutt for alvor, og er veldig opptatt av sveis og at den skal være riktig til enhver tid. Så nå fikk han Ronaldosvels, sprayet i alle regnbuens farger etter klippen. Storfornøyd godgutt!

Jeg har forresten begynt med pakkekalenderen til barna. Skal tross alt lage hele 72 stk, så her er det bare å begynne tidlig. Venter enda på en del ting som jeg har bestilt, til kalenderen, og tenkte å vise dere alle tingene når alt er på plass, for å dele litt inspirasjon! Herregud, jeg har så mye jeg vil si og fortelle, så dette bloginnlegget kunne like gjerne blitt en roman om jeg skulle fortsatt her nå. Så jeg får vel avslutte. Legger ved et par nydelige bilder av lille frøken strøken. Hjertet mitt sprekker

Blogges

Mitt største behov blir ikke dekket!

Det føles virkelig helt merkelig å si det, men gjennom min bloggkarriere på fem og et halvt år, har jeg utviklet en vane med å skrive ned tanker og følelser, sånn omtrent hver dag.

Og da, når jeg plutselig ikke får gjort det, kjenner jeg at det blir litt kaos i hodet mitr. Jeg får med en gang følelsen av at det er noe jeg skulle ha gjort, som jeg ikke har gjort. En slags uro? Jeg er vant med å dele alt, alltid, her på bloggen. Jeg skriver jo selvfølgelig ikke absolutt alt, og det er mye jeg selvfølgelig ikke deler med omverdenen. Men nå, som jeg ikke har noen PC, kjenner jeg virkelig på følelsen av at det hoper seg opp med tanker, ideer og diverse. Ja, jeg har innsett det. Jeg er blitt bloggoman av alle disse årene med å dele alt med hele Norge. Avhengig av å dele!

Jeg er veldig stolt av bloggen min. Det er på mange måter mitt største livsverk, min dagbok gjennom hele min tid som mamma, en dagbok skrevet siden jeg var bare atten år. En dagbok om å vokse opp, på godt og vondt. Det er ikke mange som har livet sitt skrevet ned på svart og hvitt, men det har jeg! Ganske fantastisk, og litt flaut å se tilbake på. Men aller mest førstenevnte! Så nå venter jeg bare på at min kjære PC skal returnere fra rehab. I mellomtiden må dere gjerne følge meg på Insta! @Rannveigheitmann

Blogges

Kaos, kaos, krisekaos!

I det siste har det hatt en lei tendens til å skje helt rævva ting med meg og livet mitt generelt. Regn fra taket, punktert dekk, rygga i en bil, og nå… hold dere fast… KRASJA PC. Yey!

Som om jeg ikke var helt og holdent totalt avhengig av den liksom. Nå venter jeg egentlig bare på neste uheldige hendelse i rekka, jeg holder en knapp på at det blir telefonen min som tar kvelden. Hva tror dere?

Mobilblogging er ikke helt min greie, og siden min kjære PC er inne på rehab har det Desverre blitt noe tørketid her på bloggen. Beklager dette!

Akkurat nå står jeg her med kakebaking til helgas bursdagsfest for Emma. Laget ferdig kakepynten tidligere i dag, og nå er det selve kaka sin tur. Jeg vet selv at jeg ikke har sjans til å få gjort slike ting mens barna er våkne, så nå er snart både kaka klar og huset ser ut som en bursdagsfest allerede, to dager før bursdag. Greit å ha ting gjort, haha! Og ja, så har jeg faktisk begynt å pakke inn noen av de 72 kalendergavene jeg har forran meg å pakke inn. Sa dere effektiv eller? Jupp!

Slenger med noen bilder fra Instagram. Følg meg gjerne: @Rannveigheitmann

God natt ønskes dere alle fra en noe sliten kaosmamma

En god avslutning på en rævva uke

Uka som gikk har virkelig hatt sine nedturer. Den ene dagen rygget jeg i en bil, den andre begynte det å regne i huset mitt, og så punkterte det ene dekket mitt i går da vi var på vi til bondegård. Mest sannsynlig av at de som jobber på taket her ikke har giddet å fjerne spikrene som hagler ned mens de fjerner gammelt tak. Ja jaaaa..

Jeg fikk heldigvis pappaen til Emma til å fikse det lynkjapt med nytt hjul. Så nå er jeg like glad – nesten i alle fall. Jeg lurer virkelig på om jeg var seriemorder i mitt forrige liv, og at det er karma som jeg nå må betale tilbake til i form av at omtrent ALT som kan gå skeis, går skeis. Det vil liksom ingen ende ta. Får bare håpe på det beste i framtiden!

Vi har likevel hatt en veldig fin helg! I dag hadde ungene planleggingsdag i barnehagen, så vi har bare nytet det nydelige været som har vært. På ettermiddagen dro vi i bursdag til Nathaniel's venninne. Veldig gøy for barna! 🎉

Ønsker dere en god natt ❤

Blogges

Babysyk!

Jeg burde egentlig vært i seng for LENGE siden. Å være våken noe særlig lengre enn 12 er ris på egen bak når man har barn i hus. Vel, senga er neste stopp for å si det sånn!

I dag har vi vært på en koselig skogstur med ei venninne og barna hennes, etterfulgt av produksjon av hjemmelaget blåbærsyltetøy og sunne, gode vafler.

Denne venninna mi er gravid, og tro det eller ei, jeg blir sååå babysyk(må være disse mamma-hormonene som tuller med meg?!)?av å være med henne og se den nydelige lille Babymagen. Flaks for meg at jeg av eget valg lever i ekte nonne-stil. Trenger ikke bekymre meg for flere barn med det første for å si det sånn. Haha.

Barehagebagen er pakket, matpakke er laget, og klær er lagt fram for både bittelillesøster og storebror. Da gjenstår det bare å ønske dere en god natt ❤

Blogges

Distré er bare forbokstaven…

God kveld i stuen❤

Dagen her har egentlig bare fløyet avgårde. Det har blitt litt lite ordentlige bilder her på bloggen den siste tiden, noe som kommer av at jeg har ROTET vekk laderen til speilrefleksen. Sjokkerende nok finnes det ikke en eneste kamerabutikk å oppdrive i nærheten av Lillestrøm, så jeg tok med barna, i full Bursdagsoutfit, til Strømmen.

Litt surt å bruke nesten en tusenlapp på lader til kamera, når jeg snart skal kjøpe meg nytt uansett. Men trenger det til imorgen, noe blogg-greier, så om lader hadde kostet 4 lapper, måtte jeg likevel ha hatt det. En gang surrehue, alltid surrehue. Det koster.

Videre kjørte vi til Fenstad (far,far away)for å dra i bursdagen til fine Daniel som ble syv år! Veldig koselig feiring. Av oss fikk han litt skolesaker. Dinosaurkalkulator, fotballviskelær, og Markit-tusj.

Nathaniel var svært så fornøyd. Han satt så fint og holdt pakken hele kjøreturen, og gledet seg til å gi gave og kortet han hadde skrevet HELT selv! Fine gutten min! Jeg er heldig ❤

video:video

video:video

Blogges