Jeg føler meg som et nytt menneske

Helt siden jeg var gravid med Sienna, og i tiden etter hun ble født, var jeg trygt sagt i min egen lille boble, bestående av bare meg og ungene. Var svært lite med venner, og mistet kontakten med omtrent samtlige. Jeg var vel det man kan kalle deprimert store deler av svangerskapet, noe som har sine naturlige årsaker jeg ikke har tenkt til å gå noe nærmere inn på.

Helt til jeg en dag bestemte meg for at en slik asosial person, det er ikke meg. Men å kombinere rollen som alenemor til tre, med et sosialt liv, er ikke bare-bare. Det krever litt egeninnsats.

Jeg skal være helt ærlig. Det frister aller mest å bare være hjemme, helt alene, og slappe av etter ungene har lagt seg eller bare være hjemme og gjøre "det vanlige" etter de er ferdige i barnehagen, og i helger, enn å dra ut og være sosial. Men.. det gir meg så mye mer tilbake å være med venner og finne på ting!

Etter jeg bestemte meg for å faktisk gjøre en innsats for å ikke bare være en god mor, men å faktisk opprettholde de vennene jeg har og som jeg har vært så altfor dårlig til å holde kontakten med, føler jeg meg som et nytt menneske. Det høres sikkert helt sinnsykt ut, men det er helt sant. For meg, som har hele min familie på andre kanten av landet, blir vennene mine enda viktigere for meg. Å komme seg opp og ut når hverdagen hovedsakelig består av barn og rutiner, er så utrolig viktig! Lykkelig mamma, gir lykkelige barn!

I dag har vi hatt en rooolig fredag. Storesøster har dratt på pappauke, så nå er det bare meg, storebror og bittelillesøster her.

Til middag ble det pannekaker til alle sammen. Det er første gang Sienna smaker det, og man kan absolutt konkludere med at det falt i smak. Hun er så herlig, og har plutselig blitt så stor. Spiser ofte det samme som oss til middag, uten at jeg trenger å kjøre det i kjøkkenmaskinen først. Noen må stoppe tiden!

video:video

Nydelig er ikke dekkende. Verdens fineste

Planer for denne helgen! I morgen skal vi i bursdag til sønnen til ei venninne og Nathaniel sin kompis. Det ser han veldig fram til! Og på søndag får vi middagsbesøk av ei annen venninne og sønnen hennes. Jeg ser fram til en koselig helg med to av tre skattifnatter, og ønsker alle mine herlige lesere det samme! ❤

Jeg er dum

Som jeg har nevnt for dere tidligere, kommer jeg til å dukke opp i et TV program i midten av september. Og i går var jeg å spilte inn siste delen. Samme folka som lagde "Tinder Martine" som jeg lo meg halvt i hel av. Dette blir spennende!

Nå er det jo SÅ lenge siden sist, og jeg kjenner nervene tar litt på. Vet dere hvorfor?

Med en gang jeg får plassert et filmkamera forran meg, blir jeg rett og slett bittelitt dummere enn hva jeg faktisk er. Haha. Ja, det er lov å le nå. Jeg ler av meg selv. Heldigvis er dette et humorprogram, så forhåpentligvis går det bare fint. Om folk tilfeldigvis skulle tro jeg er dum, er det riktignok ikke verdens undergang. Det kan jeg leve med.

I dag var vi invitert på middag hos ei venninne, mannen hennes og deres to små. Ungene koste seg masse masse, og mor også. Herlig middag, søte og selskap!

Jeg er forelsket

Det er virkelig leeeenge siden jeg vært SÅ mye kaos her. I dag har vi hatt lunchbesøk av en gjeng med herlige mamma er og babyer. Den herlige "barselgruppa" mi som jeg har vært så heldig og fått vært med helt siden jeg vagget rundt med Sienna trygt plassert i min nå rimelig tomme mage. For en herlig gjeng med jenter, det må jeg si!

Leker overalt. To fulle oppvaskmaskiner jeg har kjørt i ettermiddag. Men Gud så koselig!

Vi har også vært så heldig å ha hatt middagsbesøk av gode Ingvild og hennes to søte små. Ungene har badet på terrassen, spist vannmelon i bassenget, og kjøttkaker i brunsaus til middag med påfølgende rester av browniesen jeg bakte til barseltreffet til dessert. På en tirsdag. Det kan da ikke være sant vel?!

Nå ligger alle tre å sover og drømmer søtt, det har de gjort siden klokka åtte. Det er liksom når man har lagt de små og sitter alene på kvelden at man virkelig får tid til å tenke.

Tenke over hvor ufattelig heldig jeg er. Tenke over at jeg har tre små minikopier av meg selv, som forguder meg over alt her i verden. Tenke over at det faktisk går an å bli så uendelig, ufattelig og hodestups forelsket i et annet menneske som jeg er i mine vakre tre små. Jeg vet at jeg aldri kommer til å føle denne ubetingede kjærligheten for noe annet menneske her i verden, aldri.

Jeg blir så rørt av å se kjærligheten de viser til hverandre. Storebror er blitt en stor gutt, og veldig flink med Sienna. Ligger det en liten del eller liten leke på gulvet, er han lynrask med å få fjernet det. Er noen frekk eller slem med Emma, sier han høyt og tydelig i fra til vedkomne om hva han synes om det. Så god, og så snill med sine to lillesøstre. Jeg vet jeg har gjort en god jobb, for det er alle mine hjerteskatter levende bevis på.

Mange har meninger om hvordan andre skal leve livet sitt, men sannheten er at det finnes ingen fasit på det. Jeg vet hvertfall at jeg er helt sinnsykt sliten til tider, men samtidig definitivt verdens lykkeligste. Noen dager tenker man mer enn andre.I dag er en slik dag jeg tenker ekstra mye over det, og setter pris på all lykke mine tre små skatter gir meg hver eneste dag. I kaos og i kjærlighet ❤

Tårene renner

Jeg får virkelig ikke fred her altså. Det er bare helt grusomt. Hva skal man si? Hva skal man gjøre? Jeg er sikker på at i løpet av de fem siste minuttene har jeg nyst minst 20 ganger. Hvaaa skjer?! Aldri opplevd noe lignende…

Vi har likevel hatt en veldig fin dag i dag, jeg og ungene! Koset oss masse i sola , noe ungene synes er supergøy! Middagen ble inntatt på Egon i Lillestrøm. Litt kaos, men veldig koselig!

Imorgen starter hverdagen for fullt med barnehage igjen. De gleder seg veldig mye til å se vennene sine der igjen, det blir nok sikkert stor stas!

Har egentlig bare ligget på sofaen i hele kveld og syns synd i meg selv, men nå er det opp og sprett for å gjøre alt klart til imorgen tidlig. Matpakker skal lages, og tre sett med klær skal letes fram. Pluss to bagger med skiftetøy til barnehagen, og alt av utetøy.

En god natt ønskes til alle dere herlige lesere fra en litt over gjennomsnittet pjusk og sofaliggende mamma.

Blogges

Jeg får ikke puste..

Okei. Blir det stort verre nå, vet jeg faktisk ikke hva jeg skal gjøre. Om ikke tilstanden blir bedre, blir jeg nok pent nødt til å oppsøke min kjære lege. De siste to dagene har jeg snufset og snufset. Nesa renner, øynene er røde, klør og renner. Kort fortalt er formen ganske crappy akkurat nå.

Allergisk reaksjon på ettellerannet jeg ikke aner hva er. Ikke det at jeg har noe spesielt med tid til overs for å synes synd på meg selv da, haha. Her er det full rulle med barn, det er det det går i. Har de det fint, er dagen vellykket! 😉

I dag har vi tilbragt ettermiddagen ute i Lillestrøm. Vært med et par venninner, og ungene har lekt og koset seg på den fine "nye" lekeplassen med både trampoline og et slags hoppeslott. Suksess!

Fine Jeanette og Malin!

Ønsker dere en fin kveld og natt for de av dere som holder det gående til de sene natterstimer! I morgen skal jeg vise dere den nye fine softshelldressen til minstefrøkna, og så vanker det også litt rabatter i kulissene. Gled dere!

Blogges

Selvmordsforsøk

Helt ærlig, man vil virkelig seg selv vondt i det man velger å gjøre det vi har gjort i dag. Selvmordsforsøk er det. Drasse med tre små barn rundt Strømmen storsenter. Er det lov å si at jeg ble svett? Nei da, SÅ ikke er det faktisk ikke. Bare nesten.

For det er det nemlig ingen tvil om at man blir. Men det er jo veldig koselig da. Vi har hatt en veldig fin dag! Lunch på Jordbærpikene, og spist yoghurtis.

Nathaniel er verdens mest omsorgsfulle storebror, og er så flink til å passe på yngre barn enn han selv. Så herlig å se på når han holder hender med Mie, og løper etter henne når hun stikker av. Jupp, den alderen der skal de alle gjennom. Mine har (heldigvis) sluttet med det 😄

Blogges

Fra IKEA til India

Hei og hopp kjære lesere! Etter mitt 2-dagersfravær, tenkte jeg å komme med en aldri så liten oppdatering.

Litt sliten om dagen, så kvelden etter barna har lagt seg, og jeg har plukket opp dagens kaos og matsmuler (for førtiende gang) går for det meste i å stirre med mitt tommeste blikk på min kjære iPhone. Som om jeg ikke hadde noe liv liksom. Tulla. Jeg har ikke noe liv. Ikke har jeg koblet til TV kanaler enda heller, da jeg ikke aner hvordan man gjør det. Har noen tilfeldigvis en snill, handy og superkjekk mann til meg?

Jeg mener naturligvis ikke det. For hvordan skulle jeg liksom fått tid til han? Jeg ELSKER alenetid. Faktisk så digger jeg å henge med meg selv så mye, at jeg er den kuleste personen jeg vet om. Føler jeg får nok sosial input på dagtid, så når kvelden kommer, er faktisk det eneste jeg ønsker nettopp å stirre dødt inn i min snart utskiftklare, knuste iPhone og tenke på at jeg i alle fall kommer til å være omringet av barn, barnebarn og åtti katter på mitt dødsleie, om enn ikke en mann.

I går var vi på IKEA, med min venninne Ingvild og hennes to små. Gutta fikk lekt på lekerommet, mens vi utnyttet den ene timen de kan være der til det fulle. Å dra med seg fire unger gjennom IKEA og tjukkt med i overkant shoppeglade mennesker er en dårlig ide. Tro meg. Det ble selvfølgelig inntatt obligatoriske kjøttkaker i restauranten, ikke noen IKEA tur uten.

Fra IKEA til India. I dag har vi faktisk vært så heldige å bi invitert på Indisk fest. Våre superkoselige, Indiske naboer ringte på for å spre hellig vann i leiligheten vår. Og inviterte oss samtidig på fest. Utrolig deilig mat, og godt selskap. Mennesker som spiste på gulvet, akkurat slik jeg forestiller meg det er i India Ikke minst, supert for storebror å lære seg om andre kulturer, litt utenom vår veldig Norske hverdag.

Blogges

En syk, syk verden

Okei.. Jeg er faktisk helt i sjokk etter å ha lest kommentarene i mitt forrige innlegg. Altså, drøssevis med kommentarer om hvor fæl jeg er som lar datteren min sitte forovervendt i bilstolen sin. Uten å egentlig VITE om det faktisk er tilfelle. For la oss bare være helt ærlige nå – på det bildet jeg la ut av henne kan man hverken si om hun sitter forovervendt eller bakovervendt. Og IKKE er det noen andres business heller, hvilken vei min datter sitter i min bil.

Men nå er det nå slik, at Emma sitter BAKOVERVENDT. Hun har en Cybex Sirona bilstol, som kun er mulig å ha bakovervendt. Framme har jeg slått slått av airbagen, slik at Nathaniel kan sitte der. Og vet dere hva? De lever fortsatt. Jeg vet, sjokkerende, men sant! Så nå synes jeg mammapolitiet kan ta seg en liten titt på seg selv og sine egne mangler og feil før man buser ut, attpåtil i blinde, om hvor forferdelig og feil andre gjør ting. Over og ut om dette temaet.

Vi hadde en strålende dag på Hunderfossen i går. Ungene koste seg så mye, og mor fikk ta Berg-og-dalbane for aller første gang (jeg er så pyse på sånt…) Det ble både bading, popcorn, sukkerspinn, karuseller og middagen ble inntatt på restaurant i Lillehammer. Så dro vi på Trollnatt (like stor suksess som i fjor). Det ble med andre ord rimelig sent, og er noe sliten i dag. Men, alt i alt, en fantastisk og minnerik dag for de små, lillefrøkna inkludert!

Vondt i rompa!

Herregud, det føles så sykt merkelig. I dag er jeg passasjer i min egen bil. Det skjer ca aldri. Pappaen til Emma kjører, og jeg sitter her bak, midt mellom jentene.

Vi er straks framme på Lillehammer, det vil si at jeg har sittet her bak i ca 2 timer. Og la meg bare fortelle dere, å sitte midt mellom to barnebilstoler gjør ganske vondt i rompa etterhvert. Godt jeg er tynn! Du skal ikke ha så veeeldig mye ekstra for å få plass her. Haha!

De to største er kjempegira, og gleder seg til en dag på Hunderfossen!

Ha en fantastisk dag kjære lesere!

Blogges

Min spiseforstyrrelse…

De siste månedene har vekta mi rast. Fra over 70 kg for et halvt år siden, til 56,5 kg nå, i dag. En ting jeg alltid har lurt på, er hvorfor ordet "mamma" er synonymt med ordet "feit".

Hva har de to egentlig med hverandre å gjøre? Jeg føler det bare blir en lettvint unnskyldning for å fortsette i komfortsonen. Og det er utrolig leit, fordi det sykeliggjør oss som faktisk er naturlig slanke. Kan ikke være tynn om du har bært frem barn i magen din, vet du!

La meg bare presisere, at for å miste disse nærmere 20 kg. Vet dere hva jeg har gjort? Nøyaktig ingenting. Ingen verdens ting. Jeg spiser det jeg vil, om det så måtte være ostepop til frokost en mandags morgen. Og jeg trener ikke i form av at jeg drar på meg åletrange treningstights eller drar på et treningsenter. Derfor er det jo helt bak mål og påstå at jeg tenker for mye på trening, og attpåtil at jeg har en SPISEFORSTYRRELSE. Igjen. Jeg trener ikke. Jeg spiser mat. Ergo, jeg har sunt forhold til kroppen min. Trening får jeg i form av å gå turer med ungene, og løpe etter de til alle døgnets tider .

Litt off truck. Det jeg vil fram til er at enkelte, som meg, er tynne, fordi man rett og slett bare er det. Jeg kommer aldri til å bli tjukk, og det kan jeg si med 100%. Jeg har likevel like mye "mammakropp" som de med hengemage og et verdenskart av strekkmerker. Vanvittig takknemlig for å veie ett kg UNDER startvekta mi før svangerskapet med Sienna. Takknemlig, og stolt av kroppen min, janteloven kan gå å legge seg. Og det skal jeg også.

God natt ❤