Uke 27 – Kroppen forbereder seg

På torsdag gikk jeg inn i min 27 svangerskapsuke. Kan virkelig ikke tro at jeg bare er tre uker unna uke 30! Lille prinsessa har det superfint og er ikke akkurat beskjeden om dagen. Mange ganger daglig får jeg servert saftige spark i både blæra, og ribbeina mine. På kveldene er det nesten som hun strekker seg på tvers inni magen min, og når hun gjør dette, er det helt umlig å sove. Det er også utrolig koselig når hun strekker på føttene og man plutselig kjenner en liten fot eller et kne på utsiden av magen. Om noen skulle stille spørsmålstegn til hvorfor en baby er et mirakel, så har dere svaret her. Jeg har et menneske inni magen min! Et menneske, min egen datter, mine barns lillesøster, vår vakre lille skatt. Jeg skal lære henne rett og galt, jeg skal lære henne kjærlighet, ansvar, og ikke minst at livet er en fantastisk ting!  Er ikke det et mirakel, så vet jammen ikke jeg hva som er det.

Merker også at kroppen min forbereder seg på fødsel og ammeperioden. Puppene mine er plutselig blitt gigastore, harde og superømme. Melk kommer også ut, noe som er et veldig godt tegn på at ammingen kommer til å gå fint. Selv om jeg egentlig aldri har vært bekymret for det, i og med at ammingen har gått veldig smooth med både storesøster og storebror.

.Så, nå har jeg faktisk begynt å sove med bh og ammeinnlegg om natten. Om ikke er senga mi ganske våt om morgenen (gosh, dette minner meg om hvordan ammeperioden er = myyye søl)  Hvertfall i starten. 

Jeg synes også det er utrolig gøy å sitte å lese på min egen blogg om dagen. Jeg har tross alt dokumentert hver eneste dag (omtrent) av mitt liv siden jeg var gravid med N. Hvem er det egentlig som har mulligheten til å lese om så mange år av sitt eget liv,så detaljert? Jeg må også innrømme at jeg innomellom får lyst til å slå meg selv med en stekepanne i hodet når jeg leser enkelte, mindre gjennomtenkte innlegg. Gjerne fra tiden jeg var 18-19 år, gravid/førstegangsmamma og ikke så veldig reflektert. Knis.. 

Her er prinsessemagen ♥

Så en liten oppdatering for uke 27

Termin: 6 desember (26+4)

Baby’s størrelse: Denne uken veier hun ca 900 gram og er rundt 31 cm lang.

Kjønn: En liten  liillesøster, som har fått det vakre navnet Sienna.

Bevegelser: Aktiv lita snuppe! Hun rører stort sett på seg i løpet av hele dagen, med noen strategisk plasserte sovepauser.  Det er både sagtige og friske fraspark i både blæra og ribbeina, samt romstering med de bittesmå føttene og hendene som lett kan gjenkjennes også utenpå magen. Jeg elsker det! 

Plager: Har vært litt syk og slapp de siste dagene. Men sånn svangerskapsmessig er jeg i mitt livs form, fortsatt. Så lenge jeg passer på å ikke løpe og tar pauser innimellom om det er noe fysisk jeg skal gjøre, så går det kjempefint. 

Forventninger til fødsel, og etter fødsel: Jeg er jo fortsatt veldig spent på om de berømte strekkmerkene vil dukke opp i dette svangerskapet, selv om jeg ikke fikk noen under mine to forrige svangerskap. Det vet man aldri, og skulle det skje er det absolutt ingen krise. 

Fødselen i seg selv har jeg ingen negative tanker om, dersom ting går som planlagt kommer det til å gå kjempefint! Jeg tenker jo selvfølgelig at alt kan skje, og komplikasjoner kan alltid oppstå. Så man må jo også forberede seg på eventuelt keisersnitt selv om man har hatt to fine fødsler fra før av. 

Jeg ser veldig fram mot det meste, både fødsel og tiden etter fødsel og til å se lille snuppa vokse til slik som jeg har vært så fantastisk heldig å få være vitne til mine to små skatter utenfor magen har gjort og enda gjør, hver eneste dag. Jeg gleder meg til å være ferdig med å være gravid, selv om det også blir litt trist siden dette er siste gang jeg skal oppleve det mirakelet det er å bære fram sitt eget barn. Kjenne sparkene, og følge med på den voksende magen. Det å se sitt eget barn komme til verden. Ingen følelse i verden kan likestilles med den følelsen!  

Et kapittel av livet mitt avsluttes, mens et annet starter. Allerde til høsten av skal jeg nemlig på skolebenken igjen. Nå har jeg (straks) tre skjønne små barn, og trenger ikke tenke noe på noen biologisk klokke siden jeg ikke skal ha flere barn. Fra og med neste år skal jeg jobbe ræva av meg for å få den utdanningen jeg lenge har ønsket meg, og jeg vet det kommer til å bli helt vanvittig tungt. Men, som alle vet, så klarer man det man vil klare! Og jeg har virkelig ikke mangel på bein i nesa, de tror jeg vil komme til nytte. 

♥ Synes lille snuppa er veldig lik meg! Og også sin pappa. //Instagram. Følg meg gjerne HER.

 

#pregnant #pregnancy #gravid #graviditet #barseltid #baby #uke27

Countdown

God formiddag kjære lesere

I dag har Emma pappadag, så i dag er det bare storebror som skal hentes. Synes alltid det er trist. Ja, tanken på å ikke se henne i løpet av en hel helg og en dag er ganske vanskelig, og noen ganger verre enn andre. Hadde jeg kunnet, ville jeg jo hatt henne hele tiden. Men hun har jo en pappa som også ønsker å være med henne, og det er viktig å ha to foreldre om man har muligheten til det. Det beste og mest ideelle for absolutt alle barn!

Samtidig er det litt godt for de begge to å være alene og få ha oppmerksomheten alene. Så gleder vi oss veldig til mandag igjen da lille/storesøster kommer hjem igjen. Med dette i tankene, kan jeg virkelig ikke fatte hvordan så mange mennesker her i verden bare kan overse sine egne barn eller “late” som de aldri fikk barn. Dette gjelder jo for det meste fedre som ikke tar ansvar, men garantert også mange mødre. De er jo det mest verdifulle vi har her i verden, og jeg skal virkelig være der for mine søte små i alle livets begivenheter til jeg ligger i graven. Som forhåpentligvis er en liten stund til, haha ♥

I dag er jeg kommet til graviditetsuke 27, og lille snuppa turner i magen som bare det, virker nesten som hun ligger å bokser i blæra mi samtidig som hun sparker meg i ribbeina, haha. Kanskje hun vet at vi bare har 100 dager igjen før vi møtes på ordentlig,utenfor magen?

 

Nyeste inn til henne er disse nydelige bootsene fra Zara Baby. Er helt forelsket jeg!

Synes det å ordne og styre med forberedelser er så utrolig gøy. Det er noe med det når man er gravid. Man bygger jo på mange måter rede. Jeg er vesentlig mer opptatt av matlaging, baking, og huslige sysler nå i forhold til før graviditeten. Jeg er også langt mer sårbar merker jeg, og jeg kan VIRKELIG ikke se på noe som kan oppfattes som det minste rørende. TIlogmed nyhetene kan bli for mye i blandt. Da sipper jeg!

Nå som det er hundre dager igjen til termindato, må vi jo starte nedtelling. Dette kommer nemlig til å gå veldig fort, hundre dager er nemlig ikke så mye som det høres ut som. Plutselig, før vi vet ordet av det, er det 6 desember

 

Hvor langt på vei er du? 

Pregalicious

Natt til i dag var virkelig helt jævlig. For å si det akkurat som jeg følte det. For det første hadde jeg et antall oppvåkninger av et mareritt jeg hadde (som jeg ikke husker hva gikk ut på) men husker jeg våknet opp og trodde det var insekter på soverommet mitt flere ganger. De sier jo at gravide drømmer mye, dette kan jeg med det bekrefte. Huff a meg..

Ikke bare dette. Jeg våkner opp MINST 10 ganger i løpet av en natt. For å tisse. Jupp, føler meg skikkelig pregalicious. Skulle tro jeg hadde drukket flere liter med vann før jeg la meg om kveldene, men det gjør jeg altså ikke. 

Ikke bare må jeg opp og på do så mange ganger i løpet av en natt at jeg ikke har telling. Jeg skal jo også komme meg ut av den senga, og da må rulleteknikker tas i bruk. Jeg har nemlig inntatt hvalfasong for lenge siden, så å bevege seg på en normal måte ut av en seng er bare å glemme. 

Etter 7 turer på do i løpet av ganske kort tid, er det jo nærliggende å anta at ungene VIL våkne når det er så mye romstering midt på natten. Og, det gjør de også. TRO meg. Hvertfall Emma. Samtidig som jeg sto der og holdt på å tisse på meg selv, til tross for at jeg hadde vært på do for sikkert 10 minutter siden, så måtte jeg få henne til å sovne igjen, noe som ikke er så enkelt når hun først våkner ordentlig. 

Ja, som dere skjønner, å være gravid har sine mindre sjarmerende baksider. Lille magesnuppa er jo stor, så kan jo i grunn skjønne hvorfor blæra mi får kjørt seg når den brukes som trampoline, også på natterstid. Ellers er jeg jo veldig takknemlig for at jeg har ei frisk og rask lita prinsesse inni der, så om jeg må løpe på do hundre ganger om natten de neste 14 ukene, så får det bare være.

Når man er gravid, også på grunn av overnevnte ting, så er det greit å unne seg noe spesielt i blandt. Jeg kan med handen på hjertet si at jeg føler meg mindre fresh nå som jeg er gravid, selv om jeg elsker bollemagen min! Jeg prøver å gjøre ting som gjør meg glad, og som får meg til å føle meg bedre.

Og hva er vel bedre enn vippeextensions? i dag har jeg som jeg nevnte for dere i går, vært å satt på vipper hos Lashes by Kasja. Som alltid kjempefornøyd!

Dere kan bestille time eller besøke nettsiden deres HER. Beste i Oslo, for dere som bor i nærheten. 

 

Hva gjør DU som gravid for deg selv i disse merkelige, men veldig koselige månedene?

Nå er det hentetid i barnehagen! Hjemmelaget gryterett , leking og masse mosekosing står på planen for resten av dagen. Ha en vakker dag videre lesere!

Blogges♥ 

Uke 26 – Hun har funnet ribbeina mine & 3Dultralyd

Kanskje på tide å skrive denne, da jeg er i min 27 svangerskapsuke allerede nå på torsdag! Og, som jeg må si hver gang jeg snakker om svangerskapet, tiden går utrolig utrolig fort. Nærmer meg uke 30 med stormskritt. Om 7-8 uker er jeg faktisk offisielt å anse som høygravid! Og det merkes… 

For selv om jeg har hatt to kjempefine og totalt komplikasjonsfrie svangerskap bak meg, så vet man aldri hva som skjer. Aktivitetsnivået mitt nå sammenlignet med de andre svangerskapene, er naturligvis skyhøyt. Jeg har to små barn å passe på helt alene, og det kan ofte gå en hel dag før jeg faktisk sitter ned, og tilogmed glemmer jeg at jeg er gravid. Jeg kan løpe rundt en hel dag, og ofte kjenner jeg ikke noe til henne før om kvelden da roen senker seg og jeg får lagt meg ned selv. 

Slikt som dette kan være med på å føre til en for tidlig fødsel, selv om jeg egentlig tror det skal gå veldig bra siden jeg tror kroppen min takler veldig bra å gå gravi. Likevel vil det være en betryggelse for meg å passere 30 uker, da er prognosene for et helt friskt barn betraktelig bedret for hver dag som går om fødselen skulle starte.  

Det nye siden sist jeg skrev om svangerskapet er at jeg såvidt har begynt å kjenne bevegelsene hennes under ribbeina mine. Bevegelsene, som bare blir sterkere og sterkerkere. Jeg merker godt mine følelser for henne også vokser i takt med magen og sparkene. Fra å føle totalt avstand til svangerskapet og fosteret som jeg gjorde tidligere, til nå, hvor jeg virkelig vet at jeg elsker henne.av hele mitt hjerte. Akkurat like mye som storebror og storesøster. Mine tre vakre og veldig dyrebare skatter♥ Storebror, store/lillesøster og bittelillesøster ♥

Uke 26

Termin: 6 desember (25+4)

Baby’s størrelse: Denne uken veier hun ca 800 gram og måler hele 30 cm. Ikke rart det begynner å bli litt trangt! 

Kjønn: En liten  liillesøster, som har fått det vakre navnet Sienna. Nå har tilogmed Nathaniel også lært seg navnet hennes. Han er så god og flink altså! 

Bevegelser: Hun er utrolig aktiv der inne. I går og i dag har det vært veldig stille, og jeg var redd det var pga stress, så jeg pratet litt med føden på sykehuset. Men tror alt er bra med henne, ettersom hun har begynt å være akrobat igjen nå sånn smått. Mest aktiv er hun på kveldene, når storesøster og storebror er i seng. Og på morgenen våkner jeg ofte av henne om jeg ikke våkner av storesøster og/eller storebror som løper inn i sengen min ♥

Plager: Er frisk som en fisk, og føler meg bedre enn noen gang! Om jeg har noen plager, så må det i så fall være at jeg står opp på natten for å tisse et overdrevent antall ganger ettersom lille snuppa begynner å bli stor der inne og presser myye på blæra. Og så har jeg slitt litt med halsbrann og sure oppstøt, men føler det har gitt seg litt nå. Heldigvis! 

Fødselsforventninger: Er til tider redd for at hun skal komme ut før termin pga. mitt aktivitetsnivå, slik at jeg er forberedt på det meste, også en prematur fødsel. Men om ting forløper seg som jeg har planlagt, gleder jeg meg kjempemye til fødselen. Det er jo det mest fantastiske øyeblikket en kan oppleve i livet sitt, så jeg ser absolutt ingen grunn til å grue seg til det. Ja, det gjør fryktelig vondt (type, tror jeg dør nå -vondt) MEN det har jeg klart med glans to ganger før, så det skal jeg klare helt fint nå også. 

 Forventninger etter fødselen: Ettersom en nyfødt baby skal ha ro rundt seg, skal jeg forsøke å ordne det slik at jeg kan være mye alene med henne helt i begynnelsen til det beste for alle sammen. Jeg forventer ikke under noen omstendigheter at det kommer til å bli lett, snarere tvert i mot, det kommer til å bli beintøft.  Men jeg skal klare det, det er det ingen tvil om. Og jeg har verdens beste belønning, tre små skatter og masse, masse, masse kjærlighet. 

Ja, det kommer til å bli slitsomt, nei, jeg kommer ikke å ha noe tid til meg selv, men.. jeg gleder meg, og det er det to andre søte små som også gjør ♥

 

Tenk at denne vakre lille prinsessa ligger inni magen min og sparker fra seg i skrivende stund – helt uvirkelig ♥

Synes hun ligner veldig på Nathaniel da jeg var på 3D ul med han . hva synes dere? 

Svangerskapsoppdatering – Uke 25

I går hadde vi det kjempegøy! Tok med ei venninne av meg og sønnen hennes, og dro til Sverige. Planen var å finne et fint badevann på veien dit, og det gjorde vi. Litt forbi Kongsvinger fant vi et lite paradis for ungene. Fint, lite folk, langgrunnt og sandbunn hele veien. Så fint! Ungene hadde det kjempegøy og koste seg i vannet. Prøvde meg på litt bading selv, vågal som jeg er! Dagen gikk i pølsegrilling og bading med ungene, etterfulgt av harryhandling i Sverige. Så nå er mitt nye (og svære) fryseskap fyllt til randen av kjøtt. Kjempekjekt å bare ha i fryseren og ta ut til tining. Gjør middagsplanlegging lettere, og spesielt kjekt nå som jeg blir trebarnsmor og absolutt alt bør, og MÅ planlegges til det ultimate. 

Dersom dere vil se bilder fra gårsdagen kan dere følge meg på instagram HER♥

Akkurat nå er Nathaniel superopptatt med å se på Toy Story på Ipaden sin(favorittfilm!) Så da tenkte jeg at jeg kanskje kunne blogge litt. Kom nemlig hjem ganske sent fra Sverige i går , jeg sovnet selv etter å ha lagt N. 

Tenkte nemlig jeg skulle skrive en liten gravid-oppdatering. På torsdag gikk jeg inn i min 25 svangerskapsuke, og føler virkelig tiden bare FLYGER. Herregud, er virkelig ikke lenge til lille prinsessa er her med oss. Strengt tatt er hun jo her med oss nå, men bare inni mammas mage. 

Nathaniel synes det er gøy å kjenne spark i magen, og bittelillesøster er en livlig liten jente som godt liker å turne inni magen. Mest aktiv er hun på morgenen og om kvelden.Aktiviteten har endret seg litt de siste ukene. Nå kjenner jeg det meste hun gjør der inne, både når hun rører på seg, snur seg, og når hun sparker med de bittesmå føttene sine. Emma er enda litt liten til å skjønne så mye av dette, men hun vet at mamma har en baby i magen. Tror nok det blir noe annet når lille Sienna kommer ut av magen

Termin: 6 desember, i underkant av 4 måneder til.

På vei: Uke 25 (24 uker og 3 dager) 

Kjønn Lillesøster, som har fått det vakre navnet Sienna 

Neste kontroll: Har 3D ultralyd imorgen. Gleder meg! 

Vektøkning: 7 kg, og tar alle kilo som måtte komme av at jeg får i meg det  jeg trenger som gravid, med glede. Spiser mange måltider om dagen, for å sikre at lille snuppa i magen får i seg de næringstoffer hun trenger. 

Plager: Egentlig ingenting spesielt akkurat nå. Føler meg i veldig fin form og jeg håper det holder seg slik så lenge som mulig! 

Fødselsforventninger: Gleder meg faktisk til fødselen (også fordi jeg gleder meg til å være ferdig med graviditeten)  Jeg føler meg rimelig selvsikker her, i og med at jeg har gjort dette to ganger før. Dersom forholdene tillater det ,vil jeg føde naturlig. Ønsker også vannfødsel ettersom det skal være bra for barnet å bli født på denne måten. Skal ha med meg en venninne av meg som er utdannet sykepleier og er trebarnsmamma selv, og mamma dersom hun rekker fram i tide (bor på andre siden av landet) 

Ungene har jeg allerede ordnet barnevakt til. Emma skal naturligvis til pappaen sin, og Nathaniel skal være hos en venninne av meg som også har barn i samme barnehage som N. 

Forventninger etter fødselen: Avogtil blir jeg litt irritert på folk som tror jeg ser lett på å bli alenemor til tre små. At jeg er uansvarlig som ikke tok abort. Virkelig? Tror dere at jeg tror det kommer til å bli lett? Det har virkelig vært alt annet enn lett, men jeg prøver å glede meg over situasjonen og gjøre det beste ut av den.. Jeg er endelig lykkelig, noe jeg ikke har vært på noen måneder ettersom dette svangerskapet her gikk fryktelig inn på meg på en veldig negativ måte de første månedene.

Nå elsker jeg å være gravid. Jeg elsker magen Jeg elsker de små(men likevel så kraftige) sparkene i magen. Jeg elsker lille Sienna i magen min. På nøyaktig lik linje som jeg elsker mine to små barn på utsiden av magen min av hele mitt hjerte. Jeg har aldri trodd at dette kom til å bli lett, men overkommelig, JA. Overkommelig fordi man klarer det man vil . Selvfølgelig vil det bli en vanskelig periode og ikke mye tid til meg selv, det er helt riktig. Men det forventer jeg heller ikke når denne lille snuppa endelig kommer ut til oss. 

Og dere som snakker om en MANN? hvordan i alle dager jeg skal klare å finne meg en MANN? Og at ingen MANN noen gang vil ha meg som trebarns alenemor med tre forskjellige fedre? Det er virkelig ikke i mine tanker en gang. det kan jeg bare si med en gansg. Jeg velger å fokusere på barna mine, så får det andre komme etterpå. Alt til sin tid. Og jeg er helt sikker på at dersom jeg virkelig hadde ønsket meg en mann, hadde det heller ikke vært et problem.  

Jeg er heldigvis så selvstendig at jeg klarer meg utmerket fint ALENE uten en MANN. Både på det fysiske, og ikke minst på det psykiske planet. Noe jeg er veldig glad for!

Her er lille Siennamagen, 24 uker og tre dager ut i svangerskapet

Hvor langt på vei er du? 

Et skritt i riktig retning – abort burde ikke vært lov!

I det siste har det vært mye snakk i media om dette med senabort osv,og hvorvidt det bør være lov eller ikke. For meg virker dette helt absurd. Hvilket mentalt friskt menneske er det som har hjerte på rett sted og samvittighet til å utføre en abort, eller skal vi si drepe, sitt eget barn så sent som i uke 22/23 ? I 22 svangerskapsuke kan et foster faktisk være levedyktig utenfor livmoren. Det er helt sykt og helt uvirkelig… jeg kjenner jeg blir ordentlig lei meg inni meg, virkelig! På vegne av alle disse friske barna som mister retten til sitt eget liv på grunn av en egoistisk mamma. 

Jeg vil faktisk gå så langt som å si at abort burde ikke vært lov med mindre mors liv står i fare! Abort burde ikke vært lov, aldri, med mindre du er døende selv… ikke i uke 8, ikke i uke 13, og i alle fall IKKE i uke 22! Jeg hadde ikke dette synet før jeg ble mamma selv, men som mamma til to vakre diamanter får jeg rett og slett vondt inni meg av tanken på at jeg faktisk har tenkt på abort selv. Jeg får skikkelig vondt i hjertet! Jeg har sett hva et svangerskap fører til, og bare ved å være der minner mine barn meg hver dag på hvorfor abort burde vært ulovlig…. 

Jeg mener at dersom du har blitt gravid av en voldtekt, så ja, da kan det faktisk være en grunn til å ta abort, men for all del, FØR UKE 12! Jeg har vært på ultralyd i begge svangerskapene mine i uke 11/12, hvor det jeg har sett har vært to levende, sprellende og sparkende individer med perfekt bankende hjerter.  Tenk å ta liv av noe sånt ? Jeg får vondt i meg…  mine tanker er med alle disse fostrene som blir drept mot sin vilje av sin egen mor. For ja, det å ta abort på et foster som er levedyktig utenfor livmoren, det er MORD. Det er ikke barnas rett til å leve som blir satt i fokus, men mors ønske om å ikke bli mamma.

Jeg kan da ikke være alene om å se hvor ufattelig galt det er ?

Dette er Emma, i svangerskapsuke 23. I samme uke som noen mødre velger å ta livet av sine barn. GRUSOMT

Unnskyldninger som livssituasjon, økonomi, alder, utdanning, det spiller absolutt ingen rolle! Kjenner jeg blir vanvittig provosert av å høre disse klisjeene. Jeg var 17 da jeg ble gravid med sønnen min, jeg stod helt alene hele svangerskapet, ikke fullført første året VGS engang, slet med svangerskapsdepresjon pga situasjonen. Jeg jobbet, men med lav inntekt… og absolutt ingen bortsett fra min nærmeste familie trodde på at jeg kom til å klare mammarollen. Likevel har jeg motbevist alle, og han hatt et fantastisk liv fra første stund, og har det helt supert den dag i dag! Det som virkelig betyr noe når man først er der er at man setter inn sitt eget liv som innsatsfor å være en god mamma. Da klarer man det, uansett livsituasjon.


. Jeg står virkelig for KrF sitt forslag om å gjøre abort ulovlig med mindre det er fare for mors liv og helse! Hva mener DU ? 

Fokuserer du på kropp etter fødselen, kan du være sikker på at du blir kalt dårlig mor!

Det er nemlig hva jeg har inntrykk av at mange mener… men det er jo helt feil ?

Da jeg så over diverse nettaviser og logget på facebook, ser jeg at det reverserer et bilde tatt av Fotballfrue, som nettop fødte, bare for 4 dager siden. På bildet poserer en relativt tynn Caroline, og det ser ut som hun har kommet seg godt etter fødselen! Så bra for henne, tenker jeg da! Og til alle dere som kommer med usaklig dritt til henne, tror jeg bare er misunnelig fordi hun faktisk ser så bra ut etter fødselen. 

Men det jeg reagerte litt på var at en ekspert hadde uttalt seg i saken, hvor hun påstår at det er sjelden å ha flat mage 4 dager etter fødselen ? Det er nok ikke så sjelden som mange tror. Min mage var også så godt som flat, kun 4 dager etter fødselen. Det eneste som kunne vitne om en nylig fødsel var fødselstripen midt på magen, som jeg også ser Caroline har på bildet hun la ut på Instagram. 

Det at Caroline er opptatt av å se så bra ut så kort tid etter fødselen, er vel strengt tatt bare bra ? Det verste som finnes er jo mennesker som lar seg selv forfalle totalt kun fordi de fikk barn, og begrunner sin overvekt deretter.Jeg må rett og slett bare spørre alle dere som mener hun gjør noe grusomt galt ved å legge ut dette bildet, HVORDAN kan et bilde av henne gjøre henne til en dårlig mor for sitt barn?. Hvordan i allverden vet dere at hun ikke retter all sin fokus mot hennes nyfødte datter, noe jeg uansett er helt sikker på at hun gjør ?

Har man det bra med kropp og sinn, har babyen det også bra! Det er hvertfall helt sikkert.

2 dager før fødselen.. 

Dette bildet er tatt typ en halvtime etter fødselen. 

Og dette bildet 4 dager etter min andre fødsel ! Akkurat slik som bildet Caroline la ut. 

Jeg kjenner jeg blir litt provosert av at det liksom ikke skal være lov å se bra ut eller være tynn etter en fødsel. Helst skal man ha hengemage til lårene og ikke få lov til å titte i speil, helst skal man ha dype ringer under øynene. Dersom noe annet er tilfelle, ja da er man plutselig mere opptatt av sitt eget utseende enn av barnet sitt skal man tro kritikerne. Og GUD forby dersom du skulle finne på å sminke deg! …

Nei, altså jenter… vær stolt av kroppene deres, og vær for alt i verden ikke redd for å vise det fram! Det ER lov til å være opptatt av å ta vare på seg selv og se bra ut selv om man er mor! 

Hva mener du om dette ? Hvordan så du ut etter din/dine fødsler ? 

Og hva mener du om dette med kropp etter fødsel. Hvorfor skal man ikke få lov til å være fokusert på kropp og utseende om man er blitt mamma ? 

Si din mening under og del gjerne dette innlegget videre!!

Har magen min vært så stor?

Nå er det jo en god stund siden Emma ble født, faktisk hele 3 mnd den 5 desember! Herregud, som tiden flyger..  Når jeg ser ned på magen min, så er det helt uvirkelig å tenke på at mine to flotte nydelige barn har bodd der inne, i hele 9 mnd hver! 

Her er noen bilder fra svangerskapet med Nathaniel.. 

22 uker på vei

25 uker på vei

38 uker på vei! 

Nathaniel i magen <3 

Og her er noen bilder fra svangerskapet med Emma

Rundt 20 uker på vei..

36 uker..

Og her er Emma i magen <3

Jeg er faktisk helt utrolig stolt av å ha gjennomgått to hele svangerskap, og at det i det hele tatt er mulig å skape to så små nydelige skatter.. og det uten så mye som en eneste skramme eller strek på magen! Evig takknemlig! 

Synes du også det er rart å se tilbake på graviditeten/graviditetene ? 

Magen etter mine to tette svangerskap

Siden jeg nå snart begynner med trening og prosjekt få tilbake kroppen min slik den var før mine to veldig tette svangerskap, så tenkte jeg å legge ut før resultat slik at det blir enklere å se forandringer når den tid kommer. Jeg er uansett utrolig stolt av kroppen min slik den er nå også, den har kvinnelige former slik det skal være. Jeg vil bare stramme litt opp her og der, det er egentlig alt jeg vil!  Og nå trenger ikke alle dere fjortiser å komme med at mine kvinnelige former er kjøpt, er liksom hoftene mine kjøpt eller ? Don’t think so. 

Eneste jeg kan komme på jeg er misfornøyd med på kroppen min er slik navlen har blitt seende ut etter svangerskapene. Den er virkelig helt grusom! Og det kommer av en ganske så enkel årsak, jeg tok navlepiercing da jeg var 14 år! Jeg vil virkelig anbefale alle dere jenter som leser bloggen min på det sterkeste til å la vær å ta navlepiercing med tanke på når dere selv skal få barn om dere ikke vil ha en veldig stygg navle som resultat. Sett fra min synsvinkel er det absolutt noe jeg skulle ønske jeg hadde ventet med til etter jeg var ferdig med barn.

 

Dette bildet er fra i dag, 1 år og 9 måneder etter min første fødsel og 4 uker og 6 dager etter min siste. Tatt i betraktning av at jeg nettop har født to barn, kunne jeg virkelig ikke vært mere fornøyd! 

Og for ordens skyld, så legger jeg ut bilder av hvordan magen min har sett ut sånn ca rett før termin i begge svangerskapene! Øverste bildet er fra svangerskapet med Emma, og siste bildet er fra svangerskapet med Nathaniel. Hvilket synes du magen var størst på ? 

Emmamagen <3 

Nathanielmagen <3

Vær stolt over kroppen deres jenter!!

Amming med silikon & offentlig amming

Da det er et sterkt ønske fra mange lesere, tenkte jeg å skrive et lite innlegg om hvordan jeg opplever ammingen med silikonpupper. Får jo en del spørsmål om jeg har silikon, og det kan jeg bare bekrefte meg en gang at ja, det har jeg. Fikk innlagt 350 gram i hvert bryst i desember 2012, og ikke mange dagene etterpå ble jeg gravid. Da jeg/vi sto mellom å velge abort eller ikke, tenkte jeg ikke på det i det hele tatt. Mange mente jo at jeg burde tatt abort p.g.a at jeg nettop hadde fått meg nye pupper og at de nå kom til å bli helt ødelagte. Vel, puppene mine kan jeg alltids kjøpe nye, og Emma kan aldri erstattes. Jeg er uendelig glad for valget jeg tok om å beholde- Det var helt og holdent hundreprosent riktig. 

Ammingen har egentlig gått helt strøkent fra første stund, og Emma begynte med ammingen allerede minutter etter fødselen.Jeg kan egentlig ikke si jeg merker store forskjellen fra amming med og amming uten silikonpupper. Eneste forskjellen er vel at brystsprengen melder seg litt raskere nå enn forrige gang, men det kan også handle om at jeg har større melkeproduksjon nå, ikke vet jeg. Det er i alle fall ingen ting å si på ammingen, den går plettfritt for seg. Nå er jeg også veldig komfortabel med amming og har for eksepmel ingen problemer med offentlig amming, noe jeg har inntrykk av at mange, spesielt unge jenter, har. 

Har alltid vært for at man skal kunne amme hvor man vil amme! For det er jo tross alt verdens mest naturlige ting. Jeg har aldri personlig opplevd at noen har kommet bort til meg direkte å bedt meg slutte å amme, men hadde jeg opplved det hadde det ikke kostet meg fem flate øre å skjelt vedkomne ut etter noter. De som ikke vil se på ammngen, kan vel se en annen vei om de så absolutt ikke tåler synet.

Men, dette er såklart bare min mening! Og jeg har full rett til å ytre den.

Hva er din erfaring med silikonpupper og amming? 

Hva mener du om offentlig amming. Greit eller ugreit?