Tenkte det var på tide med et lite svangerskapsinnlegg i dag, siden det i dag faktisk er akkurat en måned til lille prinsessa har termin! Herregud, rart å si det, men sant. Nå har jeg gått mange mange måneder gravid i mitt andre svangerskap, og snart er jeg i mål! Og fødselen kan vel egentlig skje når som helst nå, siden jeg går rundt med 2 cm åpning. Aner jo ikke om det har åpnet seg mere, men det tviler jeg på, da jeg vet hvordan vonde og effektive rier skal kjennes ut.
Dagene går jo med mensensmerter konstant og vonde hyppige kynnere, så man vet jo aldri. Men så lenge ikke noe er regelmessig så tar jeg det helt med ro. Og dere som ber meg ta det med ro, det er veldig tydelig at dere ikke har barn selv. Som mamma til en 1,5 åring som ikke begynte i barnehagen før i går, har jeg rett og slett ikke hatt noen som helst mulighet til å bare ligge å “slække” i sofaen. Alle med en 1,5 åring vet hvor mye arbeid det er og at man faktisk må være ganske aktiv og løpe rundt som en gal til tider, gravid eller ei. Sånn er livet av og til, og lillesøster er enda i magen så tror ikke jeg har gjort noe galt altså !
Men, i morgen er første dagen lillegull skal være i bhagen helt alene, og jeg skal være hjemme, Willem på jobb. Er litt nervøs, men utrolig spent på hvordan det skal gå! Får så mye skryt fra de si bhagen om hvor trygg han er, noe jeg jo vet fra før av og. Så tror det kommer til å gå helt strålende !! Så fra morgendagen og til den dagen prinsessa velger å komme til verden, så skal jeg bare nyte de siste dagene/ukene hjemme alene og slappe ordentlig av før jeg blir mamma på nytt !
Her er noen magebilder fra nå nettop, 36 fullgåtte uker på vei når klokka tikker tolv !
Og så tenkte jeg å ha en liten gjettekonkurranse, sånn bare for morsomhetens skyld ! Hadde tenkt at det er morsomt å se om noen klarer å gjette riktig fødselsdato, fødselsvekt og fødselslengde på lille Emma Angelica i magen ! Kan jo si så mye som at jeg veide 3700 gram når jeg ble født og var 50 cm, pappaen veide 5500 gram og 53 cm når han ble født(!!). Verdens stolteste storebror veide 3385 gram ved fødselen, var 51 cm lang og kom til verden dagen etter temin!
Hvilken dato tror DU lillesøster velger å komme til verden?
Tenkte det var på tide med en liten oppdatering. I går kveld/natt til i dag ble vi nemlig innlagt på Ahus siden jeg hadde regelmessige svake rier med med 1-5 minutters mellomrom. Etter en liten stund med riene hadde gått gjenkjente jeg godt hva dette var, da fødselen min med lillegull startet på akkurat samme måte. Dette gjorde meg jo selvfølgelig ganske urolig, siden jeg bare er i min 36 svangerskapsuke ( 35+2 i dag)
Da de regelmessige kynnerne(som vi på CTG’en fikk vite var rier) hadde vart i underkant av en time, begynte jeg å skrive de opp. Så da at de var utrolig regelmessige, men tenkte å vente med å ringe sykehuset for å ikke virke hysterisk eller mase for mye da jeg ikke hadde SÅ vondt. Etter å ha skrevet opp riene i nesten 1,5 time var jeg ikke i tvil, vi måtte kontakte sykehuset. De ba oss jo da komme inn til sjekk for å sjekke om jeg hadde åpning og om det faktisk var rier jeg hadde.
Jeg, som ikke hadde hatt noen sykehusbag i tankene i det heletatt, fikk plutselig panikk så det holdt. Røsket med meg noe babyklær i en bag og det mest nødvendige til meg selv før vi dro avgårde til sykehuset i tilfelle hun skulle komme og vi ikke fikk dratt hjem igjen. Helt sykt, men tilfeldigvis kom mamma på besøk fra Alta i går kveld så hun var hjemme og passet huset og lillegull.
På sykehuset ble vi møtt av jordmoren vår som ordnet et føderom til oss med fødebenk som jeg skulle ligge på CTG registrering i en halvtime før vi deretter skulle sjekke åpningen. CTG’en gikk kjempefint, prinsessa hadde det superbra og sterke og fine hjerteslag. Den viste også rie-aktivitet, noe som jo bekreftet at det var rier jeg hadde. Da hun sjekket åpningen min var det ca 2 cm åpning, noe som forklarte hvorfor jeg plutselig hadde fått regelmessige tak/rier. Hun sa at enten så blir dette fødsel nå, ellers blir jeg nødt til å gå med åpning til jeg føder, og at det ikke er farlig å gjøre det.
Fikk da tildelt et nytt rom, med seng til meg og godstol til min kjære! Hahahah, stakkars som måtte sove natta gjennom på den mens jeg lå i senga. Fikk også 2 paralgin forte med beskjed om at hvis det ikke roet seg etter en stund, så skulle vi kontakte jordmoren igjen. Riene roet seg utrolig nok ganske mye etter tablettene fikk virke, og i 5 tiden på natten, et par timer etter hun hadde sjekket åpningen, var siste gang jeg så på klokka på veggen og lurte på når, og i det hele tatt OM disse riene kom til å stoppe, og om vi skulle bli foreldre NÅ, i dag… så lenge før tiden(!!!)… Tror aldri jeg har vært så lite forberedt på noe så stort, men heldigvis så ga det seg og i 10 tiden i dag morrest fikk vi dra fra sykehuset med beskjed om at hvis riene tok seg opp igjen skulle vi kontakte dem med en gang. Har enda vonde kynnere/svake rier, men de er ikke på langt nær så regelmessig som de var i går. Og satser på at hun holder seg inne til hvertfall uke 37 da hun ikke regnes som prematur lengere 🙂
Jeg er så utrolig glad for at jeg har en så fantastisk og støttende kjæreste og pappa/reservepappa til mine flotte barn. Jeg kunne ikke bedt om mere, og jeg gleder meg til vi får møte lillesøster i magen, til riktig tidspunkt og til hun er fullbåren og ikke prematur lengere vel og merke 😉
Hadde ingen bilder fra i går da det gikk så fort at jeg ikke rakk å få med meg tlf på sykehuset. Så legger med bilde fra da vi var til sjekk på AHUS i forrige uke med CTG registrering siden jeg kjente lite liv fra henne flere dager på rad … heldigvis sto alt perfekt til med prinsessa, noe det også gjør nå, heldigvis !!! 🙂
Nå skal vi dra til Oslo å feire bursdagen til søsteren min, så vi blogges nok senere tenker jeg ! Kos dere masse, og så må jeg bare si takk for alle fine kommentarer og støtte erklæringer på facebook, det varmer !! 🙂
Da er dagen her, hvor jeg offisielt kan kalle meg for høygravid. For hver dag som går bedres sjansene for at alt skal gå fint om fødselen plutselig skulle starte. Og det er jo utrolig beroligende. Ikke det at jeg i grunn er redd for en prematur fødsel, da både hele mitt forrige svangerskap og dette har forløpt totalt feilfritt, ingen ting har vært galt på noen som helst kontroller. Fødte også en dag over termin forrige gang. Så tror nok det skal gå HELT fint selv om jeg ærlig kan inrømme at disse vonde og hyppige kynnerne bekymrer meg litt. Men det sies jo også at det skal være betydelig verre med kynnere i andre/tredje(osv) svangerskap?
Det at jeg er høygravid merkes utrolig godt ! Ingen stillinger er gode lengere. Å sitte rett opp og ned er helt grusomt, og puppene mine, som begynner å bli ganske store og tunge, hviler oppå magen… noe som gjør det hele enda grusommere. Det aller mest behageligste er å ligge i sengen, på siden…, men hvor mange ganger i løpet av en dag har jeg egentlig tid til det som hjemmeværende mamma til en vliter liten lykkelig og livsglad gutt ? Det er veldig sterkt begrenset 😉 Heldigvis er det jo barnehagestart om 8 dager, noe jeg ser utrolig frem til både for min og for lillegull sin skyld. Jeg ser nemlig på barnehage som noe flott og som noe alle barn burde hatt rett til å gå i. Forberedelsene har startet for fult, og i dag tenkte jeg å begynne på merkingen av alle matboksene/flaskene og klærne hans med alle de flotte stryke og klistrelappene jeg fikk nettop. De var så utrolig skjønne, haha !
Deler noen magebilder med dere fra i dag, min første dag som offisielt høygravid i dette svangerskapet! Kun 40 dager til prinsessa i magen har termin 🙂
Siden jeg er superduperverpesjuk om dagen, så går mye av mine tanker til forberedelsene til lillesøster i magen skal ankomme verden! Selv om jeg har klær i bøttevis og mere til, så er fortsatt babyshopping (eh, shopping generelt?) favoritthobbyen.
Her er litt nytt til snuppa i magen jeg har bestilt på nett nå!
Ah, jeg bare elsker å se på jentebabyklær! Så utrolig mye fint å velge mellom. Alle klærne har jeg kjøpt i størrelse 62 og 68, siden jeg erfaringsmessig tenker at bittesmå nyfødte babyer ikke trenger så altfor mye klær da de vokser i rekordfsrt ! Og siden pappaen til lillesnuppa i magen veide 5,5 kilo (!!!) da han ble født, så er det jo ganske sannsynlig at snuppa i magen også vil være nokså stor ved termin… meeen, ber til høyere makter om at jeg skal slippe å føde en baby på den størrelsen… ! 🙂
Siden det var mange som hadde ønsket seg et slikt innlegg tenkte jeg å skrive litt om min opplevelse rundt det å bli mamma,som tenåing, nærmere bestemt alenemamma bare 18 år gammel! Så og si hele livssituasjonen min har forandret seg siden den tid, men i dette innlegget har jeg prøvd å skrive ned litt om hvordan jeg følte det der og da. Jeg følte det kanskje tyngre i og med at jeg var så ung og helt alene, det blir selvsagt lettere når man er to om det uansett alder.
Det var dagen etter min lenge etterlengtede 18’årsdag. Endelig kunne jeg kjøpe røyk og alkohol selv! Verdens største glede på det tidspunktet, haha… Hadde en liten stund mistenkt at jeg kunne være gravid, siden jeg alltid hadde hatt utrolig regelmessig mensen, og den på det tidspunktet var forsinket med over en uke(om jeg husker helt rett nå) Gikk også på p-piller, men hadde ikke vært supernøye med å ta dem til samme tidspunkt hver dag og det ble litt del slurving der, noe som nok er grunnen til at jeg ble gravid. Dagen før, på bursdagen min, hadde vi kjøpt inn en graviditetstest. Jeg turte selvfølgelig ikke si et knyst om dette til moren min eller noen andre, var på den alderen veldig opptatt av hva andre syntes om meg og redd for at andre skulle dømme. Men uansett. Sto da opp dagen etter min attenårsdag og glemte helt av å ta testen som skulle taes med morgenurin. Gikk da å la meg igjen, og tenkte jeg kunne ta den etterpå istedenfor, det kunne da ikke være såå nøye om det var morgenurin eller ikke. Og det var det jo strengt tatt ikke… for testen lyste ganske umiddelbart to knall røde streker. Jeg var akkurat fylt 18 år, og var gravid. Hæ ? Jeg trengte omtrent en time for å fordøye hva som nettop hadde hendt der inne på badet. En million tanker gikk gjennom hodet mitt på en og samme tid, hvordan skulle dette da gå ? Skal JEG bli mamma… ?
Samme dagen hadde jeg tilfeldigvis legetime ( for å sjekke meg for diabetes, faktisk) p.g.a at jeg stadig vekk måtte tisse. Legen mente at det nå var unødvendig å sjekke meg for det nå, og at de hyppige toalettbesøkene kun var symptomer på graviditeten min. Legen min tok en ny graviditetstest på meg. Positiv. Jeg fikk gratulasjoner, men syntes det var litt rart akkurat der og da. Var med moren min, og vi var ikke sikker på om vi engang skulle beholde eller ikke. Fikk da ny legetime noen uker senere, og innen den tid skulle vi ha bestemt oss for å beholde eller ikke.
Det gikk ikke lange stunden før jeg forsto at dette ville jeg klare ! Da den nye legetimen sto for tur, var jeg mere enn stolt over å si at jeg ikke ville ha noen abort, men at dette skulle jeg klare. Fikk da enda en gratulasjon fra legen, og fikk med en haug av brosjyrer om graviditet.
Ukene gikk, og rundt uke 10 begynte jeg å se på magen min at noe vokste der inne. Jeg var superkvalm døgnet rundt, og kastet opp daglig, noe som forøvrig varte til langt uttti andre trimester. På grunn av en blødning fikk jeg i uke 11 se den lille “reka” inne i magen min, og det var en helt ubeskrivelig følelse! To uker senere fikk jeg en til ultralyd, akkurat samme følelse. Helt fantastisk. Jeg skal bli mamma, gikk det plutselig opp for meg! Det hele ble litt mere virkelig. Og slik var det omtrent for hver eneste ultralyd jeg var på, litt mere virkelig for hver gang.
I uke 19 var jeg på ordinær ultralyd, og fikk vite at jeg ventet en liten gutt med termin den 18 desember 2011, noe som også stemte akkurat likt med min mensentermin. Ukene gikk og gikk, magen vokste seg større. Jeg var utrolig stolt av gravidmagen min, og viste den mer enn gjerne fram for resten av verden med stramme topper og klær. (Noe jeg synes enhver gravid kvinne burde gjøre, og være stotl av!!)
I uke 27 dro jeg på 3D ultralyd i Tromsø, og dregde også med kommende bestemor. Det vi fikk se var helt ubegripelig. Om det ikke hadde gått inn over meg at jeg skulle bli mamma allerede, så gjorde det sannelig det nå! På skjermen lå verdens nydeligste lille gutt å viste seg fram for oss, og det var ikke tvil… det var en liten gutteputt jeg ventet ! Husker jeg var på randen til å gråte, det hele var egentlig ganske rørende. Fikk med meg masse bilder av den nydelige gutten min, og noen filmer.
Fra uke 30 og oppover begynte magen min virkelig å bli stor. Jeg gledet meg mere og mere til å bli mamma for hver dag som gikk forbi, og nå var det virkelig ikke lang tid igjen! Kjøpte meg en kjempefin, og dyr vogn, og gjorde i stand alle forberedelser og innkjøp de fleste gravide bruker å gjøre før det lille knøttet kommer til verden.
Endelig kom termindagen, 18 desember 2011!! Men ikke så mye skjedde i løpet av dagen, og jeg var rett og slett utrolig skuffet. Men, på kvelden skjedde det noe ! Plutselig gikk slimproppen min mens jeg var på do, og jeg klarte ikke la være å vræle så høyt jeg klarte til min mor om at jeg trodde slimproppen min hadde gått ! Vi var begge utrolig glade og spente på om det kom til å skje noe snart eller i nærmeste framtid. La meg ganske tidlig til å sove i håp om at det skulle skje noe mens jeg sov. Men nei, ingen ting skjedde. Skuffet og uten noen rier sto jeg opp i 3-4 tiden på natten natt til 19 desember. Jeg gikk ned å lagde meg kakao og lagde meg noen rundstykker jeg selv hadde bakt noen dager i forveien. Satte meg bare i sengen med pcn på fanget og ventet, og ventet… fikk ikke sove. På slutten av svangerskapet hadde jeg ganske tette kynnere, men akkurat nå føltes de plutselig litt annerledes. Timene gikk, og etterhvert skjønte jeg at dette måtte være rier. Men vi trenger ikke gå så langt inn på fødselshistorien min, da det allerede finnes et innlegg om den som dere kan lese HER
På kvelden den 19 desember, nærmere bestemt kl 22:35 på kvelden, ble jeg mamma til verdens vakreste lille gutt etter en fødsel på nærmere 17 timer.
Det å bli mamma, den følelsen når han kom ut og jeg fikk ta han i mot… den er helt ubeskrivelig! Tror ikke at noen som ikke har vært igjennom det kan fatte den voldsomme følelsen det er å se sitt barn for aller første gang. Adrenalinet pumpet, og jeg var plutselig blitt verdens lykkeligste jente! Og mamma! Tenk at JEG kunne skape noe så nydelig og vakkert. Og den tanken streifer meg fortsatt for hver eneste dag som går. Hvor utrolig nydelig, velskapt og perfekt liten gutt jeg har satt til verden. Han overrasker meg hver eneste dag, med noe nytt. Og det at jeg aldri nevner han her på bloggen eller legger ut bilder av han lengere, er kun fordi jeg selv har blitt eldre, forstår mere om hva mammarollen innebærer, og at jeg elsker han så høyt at jeg ikke vil han skal eksponeres for så mange tusen mennesker uten å ha godkjent det selv.
Myye å holde styr på med en nyfødt baby. Her tror jeg at jeg holder på å øke melkeproduksjonen? Skjønner ikke helt hvorfor, for hadde aldri problemer med det.
Kan jo også fortelle litt om hvordan det var den første tiden etter fødselen. Selv om det er helt fantastisk og over alle forventninger å bli mamma, så var det ikke som jeg hadde sett for meg i det hele tatt. Jeg hadde aldri forestilt meg at det var SÅ mye ansvar og at ens eget liv hadde så lite betydning i forhold til det livet du har satt til verden og i minst 18 år framover skal sette foran deg selv og ditt eget liv når det kommer til absolutt alt. Den enorme ansvarsfølelsen jeg satt med helt alene gjorde at jeg utviklet fødselsdepresjon. Ikke noe kjempealvorlig, men nok til at jeg gråt en del innimellom og lurte på om det virkelig skulle føles sånn. Skal man ikke være lykkelig og glad når man er nybakt mamma ? Er jeg en dårlig mamma som ikke klarer å føle det? Selv om jeg elsket sønnen min over alt, og koste meg masse med han, så var det ikke lykke jeg følte inne i meg. Jeg følte meg utrolig alene, om alt. Og trist fordi jeg ikke bare kunne være lykkelig siden jeg jo hadde fått en sånn fantastisk, perfekt, nydelig liten gutt! Etter som månedene gikk ble det bedre og bedre, og når han ble noen måneder og jeg fikk kommet meg litt ut følte jeg meg plutselig mere levende og glad i livet
Da sønnen min var blitt 5 måneder skjedde det mye.Jeg holdt dåp for gullet, og vi flyttet vi inn i egen leilighet sammen , etter å ha bodd hos min mor siden jeg var rundt hallveis i svangerskapet. Det gjorde også utrolig mye med meg på en veldig positiv måte, det å bo for seg selv tror jeg er ganske viktig når man først har bestemt seg for å få barn selv om det egentlig var utrolig godt og støttende å bo hjemme de aller første mnd. Sommeren kom, og vi var i full gang med innspilling av Unge Mødre. Jeg har fått utrolig mye hets for å være med i det programmet, men selv om jeg kanskje ikke ville gjort det samme i dag er det overhodet IKKE noe jeg skjemmes for i det hele tatt, og kan helt fint stå for det.
Det er egentlig min historie. Jeg vil overhodet ikke anbefale noen unge jenter å bli gravide, uansett om du har kjæreste eller ikke. Når man er så ung så er det veldig stor sjanse for at du ikke vil ha det for evig og alltid. Da snakker jeg om når det kommer et barn inn i bildet, det forandrer på ganske mye. Så om du som 14 åring lurer på om du bør droppe p-pillene dine fordi det ser så koooselig ut å være gravid og ha en baby, så er svaret helt klart NEI. IKKE gjør det. Klart det er koselig, det er det ingen tvil om. Men alt det arbeidet det ligger i det går det ikke an å forestille seg før man står midt oppi det. Det er alt annet enn glamorøst, med mindre du synes store svarte poser under øynene er sexy da, såklart. Jeg husker den første tiden med nyfødt baby som en tåkete periode full av melkesøl, babygråt til alle døgnets tider, og null tid til seg selv.
Nei, jenter… vent ! Det er mitt beste råd. Vent til du har funnet deg en du virkelig kan se for deg som pappa til dine barn. Og da nytter det ikke at han er verdens kjeeeekkeste og du tror dere er meant to be når du er 17… han må være villig til å stå der ved din side selv om du kanskje har sett dine bedre utseendedager både i graviditeten, og ikke mijst etterpå når utseendet ditt rett og slett er noe du bare må glemme, du må vite at han står ved din side til tross for nattevåk, babygråt og alt det hører med. Glamorøst? Neeeh… men, likevel verdens koseligste ting, om man er klar for det og har en moden mann(!) som er klar for det ! Og en baby er ikke en dukke, du kan ikke legge den fra deg når du er lei eller har lyst til å sove. Den er der hele tiden, like fullt, uansett hvor umenneskeligtrøtt eller sliten du er. Og sprell og spontane ting du er vant til å gjøre, kan du bare glemme så fort du har fått en liten baby. Den krever deg 100% hele tiden, døgnet rundt.
Tenk litt på det alle tenåringsjenter, selv om det er noe du har kjempelyst til nå, så er det et valg du blir nødt til å stå for i minst 18 år framover i tid. Det er mange år det!
Det å bli mamma i så ung alder har gjort meg til en veldig sterk person psykisk, rett og slett fordi jeg har måttet takle situasjoner og fått erfare ting som de fleste andre 18 åringer ikke har fått erfare. Og heller ikke burde erfare, for jeg skal ikke lyge å si at det ikke har vært to beintøffe år, det har det absolutt vært. Og alt jeg har opplevd har gjort meg til den sterke mammaen, jenta og personen jeg er i dag. Jeg elsker meg selv, livet mitt, jeg elsker sønnen min, jeg elsker min kjæreste og jeg elsker magen og lillesøster som snart ankommer verden og jeg blir mamma på nytt 🙂
Livet smiler, og det er herlig
Del gjerne videre dette innlegget ! Da blir jeg glad !! 🙂
Beklager for null blogging i dag, dagen har rett og slett bare gått litt i ett og da flyger som kjent tiden. Har bare kost oss hjemme, ventet på at min kjære skulle komme hjem fra jobb,,spist god middag og vært å lekt ute med mine to bedre halvdeler. Nå sover lillegull søtt i senga si, kjæresten er dratt på butikken for å kjøpe OSTEKAKE til meg ( ja, faktisk…) fikk sånn umiddelbart cravings på ostekake, så snill som han er dro han å fikset det til meg. Burde vel strengt tatt ikke innta ostekake eller andre liknende kaloribombegreier, da jeg veier en gooood del mere enn hva jeg burde veie og skal veie så snart jeg er ferdig å være gravid. Meeen, hadde null problemer med å få absolutt alt vekk etter forrige svangerskap så satser på at det går min vei denne gangen og 😉 Ligger vel i genene tenker jeg.
Kan jo legge ut litt bilder fra denne fantastiske dagen
Så ikke dette godt ut ? Det var det ! Og lillegull elsker kylling, så det er rett og slett midt i blinken.
Nå skal vi se på film ( eh, føler jeg sier det hver dag her jeg?) vel, vi skal det iallefall.. og spise ostekake og bli tjukk <3
Tenkte jeg skulle tipse dere om et blogginnlegg laget av en venninne av meg selv. Jeg kunne faktisk ikke vært mere enig med bloggeren, da jeg synes at gravide med en sigg rundt kjeften virkelig er det styggeste jeg kommer borti. Jeg har hatt venninner som har røyket hele svangerskapet gjennom ( grusomt) og jeg røyket selv da jeg ble gravid første gangen, men valgte å slutte fortere enn fortest da jeg innså hva som virkelig spiller en viktig rolle – fosterets helse. Ikke det at moren selv er så egoistisk at hun ikke klarer å slutte og setter sine egne behov fremfor sitt ufødte barn og med full bevissthet skader sitt eget barn før det engang er født. Det er rett og slett motbydelig !
Siden dette svangerskapet begynner å se sin slutt, og jeg snart har gjennomgått to hele svangerskap, tenkte jeg å dele litt erfaringer og hva jeg synes har vært forskjellig fra første til andre gang, med dere. Har også fått en del kommentarer om at dere vil ha et slikt innlegg, så her kommer det !
Jeg føler selv at disse to svangerskapene har vært så utrolig forskjellige på alle mulige måter – men noe har de til felles, jeg har kommet meg “lekende lett” gjennom begge to og med to friske babyer. Nå er ikke jeg den personen som roper høyest ut hver gang jeg får vondt en plass uansett da, men har egentlig slitt generelt lite med både bekkenløsning og ryggvondt. Var kun de aller siste ukene før termin i forrige svangerskap at jeg sleit med vondt, men til tross for det gjorde jeg fysisk krevende ting ( montering av møbler , vasking av hus osv) til den dagen jeg fødet, og var også oppe på beina og gikk rett etter han var ute.
Jeg husker når termindagen forrige gang nærmet seg. Jeg sprang som en gal opp og ned opp og ned i trappen her hjemme for harde livet, trykket i meg grøt lagd av kun kanel og litt vann ( noe jeg forøvrig sleit ganske hardt med å holde nede,æsj!) Sistenevnte vil jeg altså sterk fraråde, faktisk vil jeg ikke anbefale noe som helst for å fremskynde fødselen. For er det noe jeg har erfart som andregangsgravid og mamma til en vilter krabat på 1,5 år, så er det at man må ta ting med ro ! Jeg kommer absolutt ikke til å ha et slikt hastverk jeg hadde forrige gang, når termin nærmer seg. Lille jenta vår kommer når hun er klar for å komme selv, og selv om det muligens betyr at jeg må gå et par uker lengere gravid og slite enda litt lenger med gravidplager, så skal jeg love alle dere gravide at det er hundre ganger lettere å være gravid og ha bekkenløsning, ryggvondt eller whatever, enn det er å være mamma. Mitt råd til førstegangsgravide er altså helt klart ;
NYT den siste tiden du har til å kun tenke på deg selv, tiden du har til å sove når det selv måtte passe deg, og tiden du har til å gjøre akkurat hva du måtte ønske. For ingen av disse tingene vil du få spesielt god tid til etter fødselen.Da er det en ny person i livet ditt som i minst 18 år fremover i tid vil komme før deg selv i alt du gjør. Du vil være mye mere takknemlig om du brutke de siste ukene du hadde for deg selv til å roe ned, slappe av og sove ut, i stedenfor å slite deg ut ved å springe i trapper og trykke i deg grusom mat som visstnok skal framskynde fødselen. For, det gjør det ikke. Babyer kommer når de vil komme ! Jeg har ikke troen på noen av disse kjerringrådene, bortsett fra ett, som er forsket på og bevist til å funke, vel og merke så fremt at alt er modent og klart fra før av. Men tror vi dropper å nevne det her, høhø !
Her er da magen min i uke 29. Første bilde fra første svangerskap, og andre bilde tatt bare for noen dager siden. Snart bikker jeg uke 30, wohoo !
Kan jo nevne litt flere ting jeg føler har vært veldig annerledes i dette svangerskapet i forhold til forrige. Jeg er jo kjempe glad i lille jenta vår i magen, men forholdet til magen i første svangerskap var utrolig mye “tettere”. Og det har jeg også hørt flere andre flergangsgravide si. Man blir langt mere knyttet til babyen første gangen, enn andre, trjedje, fjerde osv osv. Rett og slett kanskje fordi man har en haug andre ting å tenke på, mammarollen er tross alt en utrolig krevende fulltidsjobb og man får svæt liten tid til å tenke over lillesøster/lillebror i magen. Er sjeldent at jeg tenker så veldig mye over at jeg faktisk er gravid, bortsett i fra på kveldene når jeg legger meg, da kjenner jeg ofte på sparkene hun lager i magen, noe som såklart er utrolig koselig !
Egentlig så har bare alt vært veldig annerledes ! I første svangerskap var jeg helt sinnsykt kvalm hver bidige dag, og kastet opp flere ganger daglig helt opp til uke 18. Da ga heldigvis den siste kvalmen seg, og jeg fikk nyte litt av svangerskapet uten kvalmen, før det ble tungt med magen osv.
Denne gangen har det vært tungt og krevende på en helt annen måte. De første ukene av svangerskapet, etter jeg hadde funnet ut at jeg var gravid, hadde jeg opptil flere blødninger, noen ganske mye, i tilegg til heavye mens smerter. Jeg var helt sikker på at det var spontanabort på G hver eneste gang. Men, det var det altså ikke ! Jeg var litt kvalm fra og til de første 12 ukene, men kastet bare opp et par ganger så der var jeg utrolig heldig ! Alt i alt har nok dette svangerskapet vært utrolig mye mere krevende med tanke på at jeg er mamma fra før av, forrige gang hadde jeg kun meg selv å tenke på. Man tenker ikke over det, men det er faktisk en ren luksus !
Også det øyeblikket jeg fant ut at jeg var gravid, var annerledes denne gangen. Selv om det egentlig burde vært omvendt, så var jeg faktisk mere sjokkert forrige gang enn denne gangen. Det har nok mye med å gjøre med at jeg bare var 17/18 år , men også tror jeg det er fordi at jeg aldri hadde sett for meg at jeg skulle bli mamma i en så ung alder. Abort var jo et tema vi snakket mye om en god stund denne gangen, noe det nesten ikke var forrige gang
Her er begge mine to gull fra ultralyder tatt på omtrent samme tidspunkter i svangerskapet. De to øverste bildene er begge fra uke 11, de to midterste bildene fra ordinær ultralyd i uke 18, og 3D ultralydbildet fra svangerskap nr.1 er i uke 27, mens 3D bildet fra denne gangen er i uke 23.
Mine nydeligste to hjerteskatter ! Synes dere de ligner mens de er/var inne i magen ? 🙂
Nå gleder jeg meg bare til fødselen og til å få sett lillesøster i magen ! Dette, til tross for at jeg sa jeg aldri, aldri igjen skulle ha flere barn under min forrige fødsel. Jeg husker det som det jævligste jeg noen gang har vært med på, men samtidig det mest fantastiske man kan oppleve når babyen kommer ut! En fødsel er helt spesielt, det er så grusomt vondt at man ærlig og oppriktig tror man skal dø. Kan med handen på hjertet si at jeg aldri har vært med på noe sykere, og jeg har opplevd en del. Men den følelsen man får når man ser den lille og får barnet opp på brystet, den kan virkelig ikke beskrives !. Den er så fantastisk ! Jeg gleder meg sånn <3 Og det tror jeg min kjære gjør også 🙂
Håper dere likte dette innlegget ! Hvordan har dine svangerskap og fødsler vært i forhold til hverandre ?
For ikke lenge siden kom vi hjem fra svangerskapskontroll hos jordmor , og denne gangen var også Willem med. Som i hele svangerskapet med N, og også hele dette svangerskapet, var alt normalt. Både blodtrykk, urin, hjertelyd på prinsessa, og magemålet var helt etter min uke. Altså var alt helt perfekt !
Lille jenta vår har også snudd seg ned med hodet nå, og har gjort seg klar til å komme ! Wiiihi, ikke lenge til fødselen nå, og jeg skal være glad den dagen jeg er ferdig med å være gravid… Akkurat nå føles bare alt så utrolig tungt og jeg gleder meg til å bli kvitt storemagen og ikke minst til å få se lille prinsessa ! Når det er sagt så er jeg selv veldig bekymret for prematur fødsel, fordi jeg stresser alt alt aaaalt for mye, mye mere enn jeg burde. Men slik blir det jo når man er hjemmeværendemamma til en over gjennomsnittet aktiv 1,5 åring og i tilegg har alt for mange baller i luften på en og samme tid ? Uff, ikke bra. Vil IKKE ha prematur fødsel. Pratet også litt om at jeg ville ha spiral etter fødselen, så blir mest sannsynlig å få det 9 uker etter fødselen siden den kunne dette ut(?) hvis man satte den i tidligere. Så det ser jeg fram til !! Noen som forresten vet hva som er best av kobberspiral og hormonspiral ? Hva som beskytter best da,tenker jeg på ? 🙂
Ellers har jeg ikke så mye å si ! N ligger å sover luren sin og om ikke så lenge kommer Willem hjem fra jobb og skal være hjemme med N mens jeg drar ned til byen for å møte en frisørlærling som skal ordne opp i extensionstabbene til tyrkerne… DET blir godt ! Blir da å sette inn tape-extensions i håret, kanskje imorgen eller noe. Ooog jeg har fått fikset meg time til påsetting av vippe-extensions på torsdag morgen. Aldri prøvd det før, så det blir utrolig spennende. Har time på Neglhuset i Oslo. Noen andre som har tatt vippe-extensions der? Erfaringer ?
Ønsker alle dere fine lesere en fortsatt fantastisk uke videre, så blogges vi nok senere ! Smask
Har rett og slett lagt bloggen litt på pausehylla for helgen, rett og slett fordi jeg faktisk ikke har noe å blogge om føler jeg og fordi jeg er supersliten langt inn i sjela. I dag hadde vi besøk av søte Ida og kompisen hennes på grilling, var superkoselig å se henne igjen siden det er en liten stund siden sist.
Gammelt bilde av meg og Ida ! Har desverre ikke noen bilder fra dagen i dag , glemte helt av det. Ellers i dag har denne lille familien vært på Ekeberg besøksgård, en utrolig koselig ting å gjøre når det var så fint vær ute ! N koste seg masse og fikk både klappe masse forskjellige dyr OG spise stooor softis. Hva er vel bedre enn det ?
Nå skal jeg straks gå å legge meg å busselalle, er helt gåen, virkelig. Uka som kommer blir utrolig stressende, får både filmteam hjem på besøk, skal reise opp til Alta en tur, reise ned til Oslo igjen, og så videre til Gran Canaria på lørdag. I tilegg til dette skal jeg også rekke å legge på nye negler og fikse meg time til vippe-extensions OG for å ikke glemme, sette på NYE extensions for tredje(!!!!) og forhåpentligvis siste gang på under to uker ! Jævla tyrkere som setter på plastikk i håret mitt og skal ha 3 000 for det. Hvem tror de at de er ? Kastet en del tusenlapper ut av vinduet på søppelhår mens vi var i Tyrkia, for å si det sånn. Forskjellen er at de tror de kan kjøpe hår til 150 kr på ebay og selge det for blodpriser på flere tusener til turister. Newsflash, nei det kan man ikke om man vil ha god omtale til frisørsalongen sin ! Så alle dere der ute som har tenkt å feriere på Pegasos Wolrd i Side, IKKE ta extensions på frisørsalongen der. Konfronterte tyrkeren på frisørsalongen med at jeg var ganske erfaren med extensions og kjente dette var blandet med plastikkhår ( fikk ikke kjenne på håret før ETTER de hadde tatt ut absolutt alle extensionsene jeg hadde satt på et par dager før i en annen salong) og han nektet selfølgelig og jeg orket ikke ta diskusjonen med han. Lærepengen er vel at man ikke kan stole på tyrkere for fem flate øre, eller forsåvidt i det hele tatt gi dem et eneste øre for det fortjener de ikke! Er en venninne av Willem som er frisørlærling som skal fikse håret mitt denne gangen, så føler meg i rimelig gode hender denne gangen 🙂
Nå skal jeg avslutte, og håper på en god natt med skjønnhetssøvn og samme til alle dere lesere der ute ! Så blogges vi nok imorgen, smask
