Og mange andre svært “saklige” betegnelser av meg. Ble litt av en stor-stå-hei etter jeg skrev gårsdagens innlegg. Vel, jeg kan virkelig ikke skjønne hvorfor det ble så mye drama. Det er selvfølgelig forståelig at dere stiller spørsmål, og det er det ingenting galt i. Det er likevel et ganske vidt gap mellom å stile spørsmål, og drive drittslenging. Å kalle meg for dum drittkjerring fordi jeg ikke utleverer hele livet mitt,blir rett og slett bare alt, alt for dumt. Jeg skrev innlegget slik det er skrevet for å ikke dra inn noen personer eller “henge ut” noen, på noen som helst slags måte. Jeg er litt opptatt av at min blogg er min blogg, og jeg skriver kun om de som har gitt samtykke til det. Rett og slett. Nå er det slik at jeg er en skikkelig følelses-person,og det innlegget ble skrevet rett fra hjertet, med den vinklingen det hadde, som sagt av nevnte årsak lengre opp.

Nei, jeg er absolutt ikke gravid. For de av dere som har fulgt med (og jeg regner med det gjelder en god del av dere), så satt jeg for en liten stund siden inn p-stav i armen, nettopp for å unngå det. Og det er vel strengt tatt ikke mulig å bli gravid når det eneste du gjør er å være med ungene dine.. Det kom så utrolig mange merkelige spekulasjoner, og jeg ser virkelig ikke behovet for å kommentere de noe ytterligere, da dette, som sagt, er en personlig sak. 

Forøvrig så blir jeg fortsatt, etter fem år som blogger, sjokkert over hva mennesker får seg til å skrive til andre mennesker de hverken kjenner eller har møtt. Jeg er oppriktig interessert i hvilke forferdelige ting jeg har gjort dere, som får meg til å bli en “drittkjerring” og en “idiot” (og alt det andre.. ) Men det er klart. Ikke alle kan inneha de gode egenskapene folkeskikk og manerer. Skal man tro de mindre saklige kommentarene som tikker inn her, burde jeg mistet alle barna på rappen og bestilt enveisbilett til Sibir. Det er jo faktisk en gang sånn, at de som har behovet for å slenge dritt til andre mennesker uten mål og mening,ikke har det noe bra med seg selv. Det er vel ikke akkurat en godt bevart hemmelighet, for å si det slik. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vel, jeg anser ikke meg selv som hverken drittkjerring eller idiot. Faktisk, så innbiller jeg meg at jeg er omtenksom, oppegående, smart, og snill og god med menneskene rundt meg. Ikke minst, så er jeg hyggelig med mennesker som jeg ikke kjenner, selv om jeg ikke må.Jeg kaller ikke andre mennesker for dum drttkjerring, for så å be de drite og dra, bare fordi jeg er uenige med de eller deres meninger. Jeg er hun som alltid sier “ha en fin dag” til kassadama på Rema, selv om jeg ikke må.Jeg må ikke, men jeg gjør det. Det er så lite som skal til for å glede andre mennesker eller gjøre dagen deres litt bedre. Ja, har dere hørt om det? Det finnes noe som heter å være glad på andres vegner. Men den egenskapen ser også ut til å være mangelvare hos en god del. Og en ting må jeg bare si. Jeg håper for guds skyld ikke mine barn møter på deres barn i framtiden. For deres barn blir oppfostret i den tro at det er greit å mobbe. For kjære dere. Husk… Barn gjør ikke som vi sier – de gjør som vi gjør! Du mobber, barnet ditt mobber. Simple as that! 

Føler forøvrig at et bilde av kardemommeloven er passende her. Her er det mye å hente for dere nettroll! 

Se og lær, se og lær! 

I dag er jeg rett og slett bare utrolig lettet! Jeg er sjelden veldig personlig her på bloggen min, og det kommer jeg nok til å fortsette med. Men… dette må jeg bare få ut en plass! Noe jeg har visst hele veien, fikk jeg i dag bekreftet. Det har gått veldig lang tid, og det har vært utrolig vanskelig for meg. Det er veldig tungt å gå å tenke på noe sånt, noe som har en så stor betydning, men nå er altså det kapittelet avsluttet, og jeg kan puste lettet ut! Faktisk, så har jeg lyst til å rope HØYT ut! Først ble jeg vedig sint og fortvilet over at ting har tatt så lang tid før jeg kunne få bekreftet dette, men nå er jeg faktisk uendelig lettet. Samtidig veldig leit at det måtte ta så lang tid. Det viktigste er likevel å se framover, og ikke tilbake. 

I dag er det også fredag, Emma er hos pappaen sin, og Nathaniel skal være med tanten og onkelen sin i Oslo. Så denne helgen er det bare meg og bittelillefrøkna. Vi skal kose oss masse, og jeg ser fram til noen veldig rolige dager med verdens nydeligste lille Sienna. For å si det sånn, jeg trenger det! Går litt i ett her, hver eneste dag, så en slik pustepause en gang i mellom er veldig deilig. Barnefri kaller jeg det, fordi å ha Sienna alene er som barnefri, når man er vant med tre søte små til vsnlig. 

Wææ.. jeg er så lettet over det jeg fikk bekreftet i dag. Jeg vet omtrent ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg har sjekket postkassen minst 5 ganger daglig i det siste, og i dag fikk jeg endelig det jeg ventet på. En liten kamp om sannhet eller ikke sannhet er nå ferdig. Endelig! 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ha en fantastisk helg kjære lesere og følgere!  

Det går framover. Om enn noe tregt. Minnerammene som jeg hadde tenkt til å gjøre ferdig forrige helg, kan jeg altså konstatere at status er 2 av tre er ferdige. Det dukker stadig opp ting, og hverdagen i seg selv er egentlig nok tidkrevende. Likevel synes jeg det er så gøy å holde på med å lage ting til ungene, og ikke minst, se hvor glade de blir!

Og dere som mener at minnerammen til Nathaniel er så stygg at han ikke vil like den. Vel, han elsket den! Når han så den ble han kjempeglad. Noe av det koseligste han vet om er når vi ser på bilder fra da han selv var baby. Så dette var stas! Så ble Emma’s ferdig også, og så sto de lenge og diskuterte seg i mellom og pekte på bilder. Veldig gøy! 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hva synes dere? 

Er ikke det rart det der? Når man har “barnefri”, men likevel både tenker på ungene, og lager ting til ungene. Fysisk barnefri ja, men absolutt ikke mentalt, haha. Som jeg nevnte for dere, holder jeg på med minnerammer til ungene. Foreløpig har jeg bare gjort en ferdig, og storebror var først ut! Satt leeeeenge å tenkte med meg selv, og ble absolutt ikke ening med meg selv angående oppsett og plassering. Det tok noen timer, for å si det sånn. Litt mer tidskrevende enn jeg hadde sett for meg. 

Vel, til slutt klarte jeg å bestemme meg. Og jeg ble utrolig fornøyd, med alt, bortsett fra at jeg ikke fikk sølvtusjen til å virke, slik at jeg måtte skrive vekt/fødselsdato/gram med svart tusj, noe som ikke var en del av planen. Men, ble ikke så verst likevel! Utrolig koselig minne for ungene å ha, tenker jeg. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette trenger du: 

♥ Ribba ramme fra IKEA (evt. andre store rammer med dybde) 

♥ Limpistol og patroner

♥ Bakgrunn. Kan bruke både farget/mønstret papir eller farget kontaktplast, evt. tekstil. 

♥ Minner: Første antrekk/et antrekk man brukte mye i begynnelsen/graviditetstest/bilder fra graviditeten/bilder fra den første tiden/fødselskortet/første smokk mm. Det er egentlig bare kreativiteten som setter grenser. 

♥ Bokstaver. Disse kan kjøpes på Panduro, i flere størrelser. Jeg valgte de minste fordi jeg vil ha mer plass til det andre. 

♥ Maling til bokstavene. På Nathaniels minneramme har jeg brukt sølvspraymaling. 

♥ Evt. pynt man måtte ønske å ha med. På Nathaniels minneramme har jeg brukt sløyfene fra dåpskjolen hans (klippet de kortere) og pynt fra dåpen hans (de blå små hjertene)

Man begynner selvfølgelig med å lime på bakgrunnen. Selv har jeg valgt farget papp/papir til bakgrunn på alle tre. Deretter kan man legge på ting, prøve forskjellige plasseringer, for det første for å få mest ut av plassen, og for å få det slik man vil ha det.

Når man har lagt alt på slik man vil ha det, kan man begynne å ta av en og en ting for å lime det på. Slik holder du oppsettet slik du ville ha det. Jeg syntes hvertfall dette var en grei måte å gjøre det på. 

Håper dette var til hjelp! Og husk, dette tar en liten stund(jeg brukte hele kvelden i går) så greit å ha litt god tid.

Lykke til! Og god natt ♥ 

Da var det kvelden igjen da, og snuppa sover søtt. Vi har rett og slett hatt en helt fantastisk helg, noen skikkelig rolige dager, bare meg og henne. Det har vært så deilig å kunne gi henne hundre prosent av meg selv hele tiden. Noe jeg virkelig har lyst til å gjøre til vanlig også, men rett og slett ikke har mulighet til med to andre som oppmerksomheten skal fordeles mellom. Nå skal likevel Nathaniel være en helg i måneden hos søsteren min, så framover vil vi få noen alenehelger sammen. 

I går hadde vi besøk av “tante” Katrine, kjempekoselig! Jeg har også blitt litt inspirert av ei i barselgruppa mi, så vi har tatt oss noen løpeturer med vogna i løpet av helga. Kanskje sommerkroppen 2016 ikke er helt umulig likevel ?! Haha.. neida. Men joda. Å løpe med vogna er definitivt noe jeg skal fortsette med. Hva er vel bedre enn å trene samtidig som man triller tur?

Jeg har ikke fått gjort i nærheten av alt på to-do lista mi som jeg hadde satt opp for helga, men slik får det bare bli. Jeg har fokusert på å slappe av, noe jeg føler er det aller viktigste. Likevel har jeg fått laget en av minnerammene jeg hadde planlagt. Så nå gjenstår bare jentenes minnerammer. Tenkte jeg skulle skrive et eget innlegg om det, samt hvordan man går fram og hva man trenger. Jeg ble veldig fornøyd med Nathaniel sin, og gleder meg til å sette i gang med de to andre.

Ha en fin kveld kjære lesere!

Som jeg nevnte for dere, er jeg alene med Sienna denne helgen. For meg er det akkurat det samme som å ha barnefri. Når man har en to og en fireåring til vanlig, blir det veldig stille når man plutselig bare har babyen hjemme. Men… herregud så deilig! For første gang på tre måneder har jeg ikke stått opp klokka halv seks/seks. Ja… er ikke det ganske vanvittig å tenke på? 

I dag sov jeg og lille frøken strøken til klokka ti. Så gjorde jeg noe heeeelt vilt. Jeg sov, når hun sov sin første lur! Vanligvis gjør jeg aldri dette, fordi de gangene jeg har prøvd meg på det, har jeg våknet i total panikk, fordi jeg i det jeg våkner enten tror jeg har forsovet meg og glemt å hente ungene i barnehagen, eller at det er morgen, og ungene ikke er der. Jeg er ganske sikker på at dette er en bivirkning av det vanvittige stresset jeg lever i. Det store ansvaret jeg har alene, gjør at jeg aldri slapper av helt .Alltid litt på vakt, alltid sover jeg med “ett øye på gløtt”. I dag våknet jeg likevel ikke med en slik panikk, og det var utrolig deilig.

Vi har hatt en veldig rolig dag, og jeg trengte det veldig. Jeg har hatt det ganske slitsomt i det siste, og som en konsekvens av det har jeg utviklet eksem omtrent over hele overkroppen. Det er stress, ifølge legen(e) (for ja, jeg har vært mye hos leger i det siste…) . Ingen tvil. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

i dag var det likevel ingen plikter. Ingen morgenstress. Ingen søskenkonflikter å løse.  Bare rolig.  Litt tid til å puste, Våkne opp til en baby som gliser til deg! Jeg vil faktisk gå så langt å si som at jeg føler meg som et nytt menneske. Etter bare en natt hvor jeg fikk sove anbefalt antall timer, er faktisk de dype posene under øynene mine litt mindre. Seier! Man kan presse seg langt, men i det lange løpet tror jeg det er viktig å gi seg selv tid til å roe ned og slappe av. Jeg skal tross alt fungere som mamma i mange, mange, mange år til, og da må man investere i seg selv. Rett og slett! 

Bortsett fra å gjøre ingenting, har vi tatt en løpetur med vogna, vært en tur på butikken, spist hjemmelaget fiskesuppe til middag, og jeg har laget aprikosmos til frøkna og fryst ned. Og ikke minst, vi har hatt MASSE tid til å bare kose! Det prøves en del nye smaker her om dagen, og de fleste faller godt i smak hos henne. 

Nå er det natta her. I morgen skal jeg og frøkna en tur på Strømmen storsenter og få tak i sånne små bokstaver. Skal få laget minnerammer til hele gjengen i løpet av helga, siden jeg har så mye tid (for en gangs skyld..) Jeg gleder meg virkelig til å se det endelige resultatet! Er viktig å ta vare på minnene, i disse tider hvor tiden rett og slett bare renner fra oss. I dette tempoet vil de jo være myndige før jeg rekker å blunke to ganger! 

Sov godt (og lenge) kjære lesere, det skal jeg!

Blogges♥

I dag er en dag jeg har gruet meg til i lang, lang tid. Men dagen måtte komme! I dag hadde jeg nemlig time til å sette inn p-stav i armen. Noe jeg har gruet meg vanvittig til! Ettersom storebror var hjemme fra barnehagen, og måtte være med meg og snuppa til legen, var det i tillegg slik at jeg måtte gå fram som et godt eksempel på at “Neeeei… sprøyter gjør IKKE vondt, det er ikke farlig”

Dette til tross for min kroniske sprøyteskrekk. Å skulle overbevise barnet sitt om at sprøyter ikke er vondt, når du selv føler du holder på å stryke med av redsel, er det samme som å proppe i seg sjokolade selv,på en mandag,og si at man må vente til helga for å spise godis. Med andre ord, meget ulogisk. Jeg er rett og slett LIVredd. Det hele forløp egentlig ganske greit, da. Bedøvelsen ble satt (au) og den lange staven er nå trygt plassert inni armen min. Jeg har nå et stort blåmerke og en lang, lang (grøss?) stav under høyre arm. Jeg antar, og håper virkelig jeg glemmer av at den er der, med tid og stunder. 

Emmas farmor var så snill å hente henne i barnehagen og komme hit med henne. Ellers har vi bare koset oss og hatt en rolig ettermiddag. Siste dagen jeg har begge de to største, ettersom de begge skal på pappahelg. I morgen skal jeg hente N’s pappa på Gardermoen, og så skal han være med han til tirsdag. Må ærlig innrømme at det blir noe rart å bare være med Sienna heeele helgen. Jeg er jo vant med full fres hele tiden, og liker det egentlig slik. Men jeg ser likevel fram til en rolig helg med bittelillesøster. Sove lenge! Å ha bare Sienna, er for meg det samme som barnefri. For når man har en to og en fireåring, blir ikke det å ha en baby noe veldig krevende. Jeg gleder meg til å tilbringe litt tid med henne alene, og bare kose ♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Blogges

Det er virkelig rørende å lese kommentarfeltet etter mitt forrige innlegg. Dere er alle så herlige! Så mange fine gratulasjoner og andre fine ord. Jeg blir virkelig mer motivert til å skrive når det er så mange som legger igjen slike gode kommentarer. Jeg er en over gjennomsnittet følsom person, så jeg mener det oppriktig når jeg sier at jeg virkelig setter stor pris på alt det fine dere skriver!

Tenkte jeg skulle skrive et lite innlegg om hjemmelaget babymat. I morgen er lille frøken Sienna hele fire måneder. Tiden flyger virkelig, og hun er blitt så stor. En ordentlig solstråle som ler og babler dagen lang. I den forbindelse har vi, som jeg har nevnt tidligere, allerede startet med fast føde for en liten stund siden.

Når fast føde skal introduseres, er det en liten jungel av valg. Som førstegangsmamma kan det være en utfordring å vite hva man skal velge. I butikkene står det hylle på hylle linet opp med ferdige Nestleglass. Jeg vil likevel slå et slag for den hjemmelagde babymaten. Det smaker for det første veldig mye bedre, det er ferske råvarer, og aller viktigst – du vet akkurat hva du gir til babyen din, ettersom det er du selv som har laget maten.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Da jeg fikk Nathaniel for fire år siden, kan man trygt si at jeg var uvitende og veldig uerfaren. Jeg ga han utelukkende ferdig babymat på glass. Rett og slett fordi jeg ikke visste bedre. Har dere egentlig smakt på middagsglass til baby? Det smaker hugg. Og jeg kjenner jeg umiddelbart blir litt skeptisk til mat som kan stå i årevis uten å bli dårlig.

Det finnes uendelig med muligheter for hjemmelaget mat til baby. Og det beste av alt, er at det er superenkelt, og absolutt økonomisk. Det kommer godt med å ha en stavmikser/ evt. annen blender og god fryseplass. Selv har jeg veldig godt fryseplass, og jeg tenker å lage mye forskjellig mat nå framover og fryse ned i porsjoner. Jeg mener at når barnet blir introdusert for mye forskjellig i tidlig alder, blir det mer allsidig i matveien senere. Noe jeg som trebarnsmor kan fortelle dere at det er mye å vinne på, for å slippe senere kamper om blant annet grønnsaker (tro meg, jeg snakker av erfaring. Med Emma var jeg veldig bevisst ved tanken om at hun skulle smake på forskjellige ting. Og nå spiser hun nettopp alt. 

Her har jeg laget gulrot og søtpotetmos. Da kan man enkelt koke (eller bake) grønnsakene, for deretter å hive de i stavmikseren. Deretter fryser man ned i passende porsjonsmengder. Her kan man enten bruke fryseposer eller isterningsbrett. Sistenevnte er smart når barnet senere også skal introduseres for kjøtt og fisk, og man kan blande sammen grønnsaksmosen med kjøttet.  

Det du trenger til denne mosen:

♥2 stk søtpoteter

♥ca 4 gulrøtter

Sviskemos er også et kjempefint alternativ, da det i tillegg til å være søtt og godt, også har god effekt på små harde mager, som ofte kan bli en utfordring i begynnelsen når man starter opp med fast føde. Ellers er det mye man enkelt kan gi babyen uten å måtte ha det i stavmikser. For eksempel er avokado eller banan superenkelt, ettersom konsistensen deres blir mos når man skraper av med en liten skje. Snuppa her slukte avokado, helt klart en stor suksess her i heimen!

Håper dette var til hjelp for dere som vil lage babymaten selv, men er litt usikker på hva man kan lage og gi til de små. Å lage maten selv er mye enklere enn mange tror. Og ikke minst, mye sunnere enn de grusomme ferdigglassene! 

Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg blir alltid litt satt ut når mennesker jeg ikke kjenner ser jeg har tre barn, og spør meg hvor gammel jeg er. Akkurat som at jeg vet med meg selv at svaret mitt vil få de til å dømme meg. Øyeblikkelig. Selv om noen selvsagt aldri innrømmer det. For det er jo absolutt ikke vanlig, det å ha tre barn i en alder av 22 år. Men hvem har egentlig sagt at vanlig er synonymt med best? 

Da jeg var 18 og fikk førstemann, var jeg det man kan kalle en ung mamma. På det tidspunktet brydde jeg meg virkelig ikke om andres meninger rundt det, men jeg merker at jeg er litt mer tilbakeholden nå enn da, når noen spør meg, og jeg må svare. Ja, jeg er 22 år, har tre barn, og er ikke sammen med noen av fedrene deres. Det skal ikke være sånn, at man føler seg utilpass, men jeg vet veldig godt jeg blir dømt for det. Jeg synes selv det er veldig ubehagelig, fordi jeg vet at mine unger har det like bra som barn av eldre mødre, eller barn som har samme pappa. 

Nå kan jeg faktisk skryte på meg enda et år. Og det føles utrolig godt! Jeg føler meg ikke som en typisk “ung” mamma lengre, en som ses ned på. Om noen timer, for nøyaktig 23 år siden, kom jeg nemlig til denne verdenen, tidlig på morgenen. Jupp, jeg blir 23 år i dag. Men det føles likevel som hvilken som helst annen dag av årets 365 dager.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

De fleste 23 åringer feirer med en tur på byen med venner. Jeg feirer at det nærmeste jeg har kommet en fest det siste året er et kvart glass rødvin, som ble inntatt nå i påskeferien, hjemme i stua i Alta. Jeg er virkelig så sliten at tanken på å ta en fest nå er helt uoverkommelig. Jeg grøsser av tanken på å våkne opp dårlig og skulle ta meg av tre barn. I min situasjon er det helt essensielt å være i så bra form som jeg kan være. Jeg merker bare hvor tungt det er de gangene jeg er syk, for eksempel. Spise riktig, og få så mye søvn jeg kan få, er helt grunnleggende for å kunne gjøre det jeg gjør, og ikke bare gjøre det, men å gjøre det så bra som overhodet mulig. 

Det er litt rart å tenke på hvordan livet mitt har blitt. Jeg hadde virkelig ingen anelse om at jeg kom til å være trebarnsmor i en alder av 22 år. Hvem kunne vel vite det? Men på mange måter er jeg glad for det. Jeg vet ærlig talt ikke hvor jeg hadde vært om jeg ikke hadde fått Nathaniel da jeg var 18. Jeg var veldig vill, alkohol var bestevennen min,og jeg var vel mest opptatt av å være drita full fredag og lørdag hver eneste bidige helg. Jeg har hatt slike venner også etter at jeg ble mamma, men ser veldig annerledes på det nå. Jeg ser virkelig ikke poenget med det. Da jeg en gang hadde et liv (det har jeg ikke nå) og var ute på byen en gang i blandt, husker jeg det var helt vanvittig godt å komme hjem igjen og være med ungene. Det er det livet jeg elsker, og jeg er så glad jeg har tatt de valgene jeg har tatt, til tross for at det har gitt meg en mye vanskeligere vei å gå enn om jeg hadde valgt annerledes. Valgt et liv uten familien min. Herregud, det virker så absurd når jeg skriver det ned her nå. Men virkelig. Hadde jeg hørt på alle andre, hadde jeg ikke sittet her med mine tre, utrolig herlige, søte små. 

Å være så ung og ha tre små, og ikke minst, å være alene, byr på mange utfordringer man muligens slipper om man venter. Samtidig. Hva er det som til slutt egentlig betyr noe? Jeg vet hvertfall hva som betyr alt for meg. At jeg får tilbringe så mange år som mulig med mine tre vakre barn. Selvfølgelig vet man aldri hva som skjer, og jeg kan dø i morgen, om jeg er riktig uheldig. Men sannsynligheten for at de kommer til å ha mammaen sin her i mange, mange, mange år er overveiende stor. Og det er egentlig ganske fint å tenke på, synes jeg.

Jeg har fått så vanvittig mye tyn for å få tre barn i en så ung alder. Og jeg forstår at folk ikke forstår. Er vel bare å ta abort? Vel, for meg var det ikke så enkelt. Ikke de to siste gangene. Men vet dere hva? Jeg elsker hver og en av de av hele mitt hjerte, og det er plass til de alle sammen, selv om vi ikke har hverken verdens største, fineste leilighet, eller verdens beste økonomi. De har alt det de trenger. Mat på bordet, klær, leker, og det viktigste av alt, en mamma som er tilstede for de, både fysisk og emosjonelt. Jeg har gjort mye rart, også etter jeg ble mamma. Men det er viktig å huske at jeg enda måtte “vokse opp” etter å ha fått Nathaniel siden jeg var veldig ung. Jeg har feiliet, vokst, lært, erfart, ofte på den harde måten desverre. I dag anser jeg meg selv som veldig reflektert. Jeg vet alt om hvor tungt livet kan være, jeg har måttet tatt noen utrolig kjipe valg og stå alene i det. Jeg har til tider måtte snu på krona for å få busjettet til å gå opp i opp. Slik som det er nå, er det ingenting her i verden som kan bryte meg ned. Jeg skriver sjeldent om så veldig private ting offentlig, og det med god grunn. Det har vært en hel haug av bratte nedoverbakker, der kanskje mange ville falt rett ned i gjørma og forblitt der. Heldigvis har det også vært mange av de herlige oppoverbakkene. Det er slikt som gjør en sterk!

Vi møttes bare litt tidligere.. <3 

Føler jeg for tiden starter hvert eneste innlegg med hvor fort tiden går. Men virkelig. Jeg er helt ferdig ved dagens ende, og etter det igjen er det fortsatt mye som gjenstår før jeg selv kan ta kvelden. Dere som mener jeg klager mye… vel, la meg bare så det sånn, jeg kunne klaget SÅ mye mer. Jeg er veldig fornøyd med livet mitt, jeg er utrolig heldig. Men INGEN skal komme å si at det ikke er krevende og at jeg ikke har rett til å “klage” i blandt. Selv om jeg personlig absolutt ikke ser på det som klaging. Jeg vil heller si det slik at jeg skildrer hverdagen min, og av og til også mine tanker. Og det er absolutt ikke noen dans på roser og rosa skyer. 

Med det sagt, kan jeg fortelle at vi i dag har tilbragt dagen i Oslo, jeg og mine tre boller. Gått/trillet litt rundt omkring, spist boller ute i det fine været, og besøkt reptilmuseet (sistenevnte STOR stas) De syntes det var vanvittig spennende å se på alle edderkoppene og slangene, skilpadder og lignende. Selv var jeg litt usikker på om jeg faktisk ville klare å gå inn der, ettersom nettopp slanger og edderkopper ikke er noe særlig min greie.. for å si det på¨en pen måte. 

Vel, det var egentlig ikke det som ble det reelle problemet. Dette reptilmuseet var nemlig stappet fullt med folk, og jeg, som kom der alene, med to barn og barnevogn på slep, skjønte at dette kom til å bli en svett affære. Det gjorde ikke det noe bedre at tempen inne i lokalet holdt rundt 30 grader, noe som gjorde det vanskelig å puste for en allerede ganske svett mamma. Så ble det ganske raskt mattid for lille snuppa. Fram med puppen. Dere skjønner, denne frøkna har nettopp oppdaget at det er en verden rundt henne, og tar titt og ofte brått hodet vekk fra puppen. Det som videre skjer da er at det i løpet av noen millisekunder spruter melkestråler som er minst fire meter lange, i alle mulige retninger. En slik manøver var bare murphys lov at måtte skje i dag, med mennesker i alle retninger. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ungene sto å tittet på en slange som praktisk talt forsøkte å komme seg ut gjennom det smale mellomrommet mellom de to glassene som sprerrer den inne, mens jeg sto og ammet minstefrøkna (de som satt på benken rett ved siden av hadde nemlig null planer om å la en ammende mor få sitte) Det er ikke det altså, jeg er utrolig vandt med amming i alle mulige settinger og stillinger. 

I det frøkna har spist i nok tid til å få melken til å strømme, velger hun å ta en slik unnamanøver for å se seg rundt. Dette resulterte altså i at dama som sto forran oss ble nedsølt i melk i løpet av bare et par sekunder. Altså… jeg blir aldri flau, virkelig. Men det der var faktisk bare helt og holdent dritkleint. Haha. Beklager for at jeg sølte melk på deg, liksom…. 

Bortsett fra at svetten (og melken) har rent ( også kjent som  “vær-så-god-bli-svett-dag”), så har det vært en aldeles strålende dag! Vi avsluttet dagen med å besøke tante Astrid som bor i Oslo, og tok henne like godt med oss hjem til “landet”. Så nå, etter en koselig ettermiddag og kveld hjemme med henne, ligger alle å sover godt, utenom meg. Men nå er det altså også min tur! 

Noen bilder fra dagen i dag!

Blogges