Da var nok en dag nått sin ende, og alle barn sover søtt og godt her i heimen. Emma er fortsatt hos pappaen sin for å feire nyttår, og Nathaniel har fått vært en kort tur i barnehagen i dag. Han hadde veldig lyst, og det kan jeg jo skjønne. Blir fort litt “kjedelig” her hjemme uten lillestoresøster å leke/krangle med.  

Jeg og snuppa har bare vært hjemme og hatt en meget rolig dag, etterfulgt av koselig besøk. Fått unnagjort litt husarbeid. Og på denne, av alle dager, i dag hvor jeg faktisk hadde tenkt å ta en aldri så liten hybelkaninjakt (tro meg, de gjemmer seg på de utroligste plasser) mens snuppa sov så søtt, bestemte den relativt nye støvsugeren min sin seg for at nok er nok. Heldigvis har jeg forsikring på den, så det er vel bare å levere den inn og håpe på det beste. Tipper den hadde fått nok av harde og altfor store plastelinabiter som på mystisk vis bare finner veien under kjøkkenbordet omtrent på daglig basis. Jupp, plastelina er noe dritt. Bare vent til du får det i huset, så skjønner du hva jeg mener. Ungene liker det veldig godt, da! 

Ellers har vi prøvd oss på en aldri så liten nyfødtfotografering i dag. Vel, hva skal man si? Snuppa var superflink, og er selvfølgelig verdens vakreste. Men ettersom dagslyset ikke var helt med oss i dag, og jeg ikke liker blits, så ble de så som så. Altså veldig uklare. Men, nyfødtbilder er nyfødtbilder! Jeg vurdere likevel enda sterkere nå å bestille time til fotograf, Snarest! Har så lyst å få tatt noen ordentlige bilder av denne lille vakre frøkna mi, og har innsett at jeg muligens ikke er den rette for “jobben”. 

Men… jeg må likevel dele noen av disse fine og uklare bildene med dere!

Verdens vakreste lille Sienna Lucia Charlotte ♥

Blogges♥

Etter fødselen med lille vakre Sienna, surret det mange tanker i hodet mitt. For det første, komplett lykke over å ha skapt denne fine lille prinsessa. Men det er ikke bare lykke og fryd. Det er et enormt ansvar å ha en liten baby, sammen med to storesøsken. Som av og til føles helt overveldende. 

Ansvaret, det ligger i mine hender, ene og alene. Jeg kan ærlig inrømme at jeg har grått mine modige tårer. Først og fremst fordi man føler et enormt beskyttelsesinstikt ovenfor ens eget nyfødte barn. Jeg har bekymret meg mer enn jeg kanskje har gjort i hele mitt liv tidligere. Av ansvaret. Det enorme ansvaret. Det er så stort. Det gjør meg utrolig lykkelig dette ansvaret, men også livredd. Det er en del av kjærligheten det. Det å være redd for at noe skal skje med de du elsker aller mest.

De første dagene hjemme var jeg livredd. Helt og holdent livredd. Ikke fordi jeg følte jeg ikke mestret rollen som alenetrebarnsmor. Nei. Jeg var redd bare om hendene eller føttene til denne lille frøkna såvidt hadde antydning til å være kalde, eller om jeg ikke hadde mulighet til å løpe bort til henne med en gang så fort hun lagde en liten lyd. Her hjemme er det to storesøsken. Det er ikke komplett stillhet, som en baby kanskje helst skulle ha trengt. Det er faktisk så langt fra stillhet som man kan komme. Det er bråk, leking, og krangling mellom storesøsken. Slik det er hos alle med små barn i hus.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og jeg måtte raskt innse… at sånn er det bare. Jeg kan ikke beskytte henne mot hverdagen vår. Mot lyder som alltid vil være her. Jeg kan rett og slett ikke bekymre meg hver gang det blir litt bråkete. Barn vil være barn. De forstår det meste. De er likevel bare to og fire år. De kan ikke forstå alt. Og det er helt greit. 

Jeg føler at ting faller på plass etterhvert som tiden og dagene går. Vi blir mer og mer kjent med vår vakre bittelillesøster, og nye rutiner med baby i hus faller sakte men sikkert på plass. Det er ikke lett å ha to armer, når du helst skulle hatt åtte. Men, det går! Og det har jeg vært helt sikker på hele veien, fra jeg passerte dagen over uke tolv. Dette kommer til å bli helt vanvittig utfordrende, men jeg skal klare det. Man klarer det man vil klare, og jeg er uendelig takknemlig for at jeg er av typen som ikke gir etter for litt press eller motgang, men kjemper desto hardere for å nå målene mine, og mitt største mål er å fortsette være den beste mammaen jeg kan være for mine tre vakre små. Never give up ♥

Ett av de tre vakreste øyeblikkene i hele mitt liv ♥

Nå har jeg nettopp lagt snuppa for “kvelden”, etter å hatt kosestund og matpause om hverandre på mammas bryst helt siden storebror la seg klokka syv. Jeg har rett og slett problemer med å legge henne fra meg om jeg ikke må, selv om hun sover. Jeg er så vanvittig forelsket i denne lille frøkna, og tenker at man kan aldri skjemme barn bort med kjærlighet. 

Etter jeg la ut et innlegg for noen dager siden, om kropp etter fødsel, tok det virkelig av med kommentarer om at jeg “ikke må tro jeg er tynn, for det er jeg hvertfall ikke”. Og kommentarer som ” Jeg ser den lille kulen på magen din” Vel, jeg er nesten hundre prosent sikker på at om det hadde vært slik at jeg faktisk var overvektig,populært kalt  “tjukk”, så hadde jeg blitt hyllet til himmelen, ikke disset nord og ned. Det er nemlig fullstendig tillatt å være stolt om man er litt fyldigere, og det motsatte, om man er tynn, da er man ordentlig selvgod. 

I dagens samfunn, om man er overvektig og sier man er fornøyd med seg selv, blir man hyllet. Er man tynn, og sier man er fornøyd med seg selv, blir man nedlesset av kommentarer om at man ikke må tro man er noe. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Spørsmålet er virkelig… hvorfor? Jeg selv VET heldigvis veldig godt hvordan jeg ser ut, jeg er omtrent tynnere enn før jeg ble gravid,  Ikke fordi jeg ikke spiser, og ikke fordi jeg prøver på det. (snarere tvert i mot) men fordi det er slik tingenes tilstand er. Jeg er tynn, men hiver innpå meg det som måtte passe meg, rett og slett fordi denne ammingen gjør meg ekstremt sulten, jeg følger kroppens signaler. Jeg har et særdeles avslappet forhold til kropp og mat, Og hadde det gjort at jeg fikk noen ekstra kilo, så gjør det meg absolutt ingenting. Selv om jeg helt ærlig tror de ekstra kiloene lar vente på seg en god stund til, ettersom jeg løper rundt som en annen gæring både dag og natt med tre små i hus, tre små med like store, men vidt forskjellige behov. Ene og alene mitt ansvar. Og om det ikke er barna, så skal huset holdes ryddig og rent. Aldri et ledig øyeblikk, og døgnet skulle helst hatt minst 48 timer. 

Jeg mener, som sagt, at uavhengig av kropp, skal man få lov til å være fornøyd med seg selv. Jeg er stolt av å ha kommet meg såpass mye, selv etter å ha gått gjennom tre fullgåtte svangerskap, med påfølgende tre fødsler. Jeg sier bare… når jeg blir kalt for tjukk, jeg, som hadde en BMI akkurat på grensen til undervektig før svangerskapet, Så er det ikke så veldig rart at det finnes millioner av unge, usikre jenter, som sulter seg ihjel med vilje. 

Hvorfor får vi ikke lov til å være fornøyde med oss selv, alle som en? Er jeg en selvgod kjerring selv om jeg tør å innrømme at jeg er fornøyd med kroppen min? Faktisk, så elsker jeg den! Den har tross alt gitt meg tre vakre, velskapte mirakler ♥

Tenkte jeg skulle skrive et lite innlegg om hvordan det går med MEG etter fødselen. Jeg sleit jo mye med bekkenplager fra midten av svangerskapet, og aller verst ble det helt på slutten. Da var det å bare gå ekstremt smertefullt. Veldig glad jeg er ferdig med alt av gravidmage, gravidplager og det som følger med, og nyter det å være tynn igjen og ha den vakre prinsessa i armene mine i stedet for i magen.

For tynn, det er det ingen tvil om at jeg har blitt. Nå fungerer ikke vekta mi, men det hadde vært veldig spennende å se hva jeg veier nå. Mellom slagene (les: mens barna sover) løper jeg jo rundt som en annen gærning for å rydde slagmarka og andre hverdagslige gjøremål. Så det overrasker ikke meg om den er tilbake på startvekt. 

At det har ligget en baby på tre og et halvt kilo i magen min for bare halvannen uke siden, synes overhodet ikke. Det eneste som avslører at jeg i det hele tatt har vært gravid de ti siste månedene, er min vakre lille datter, min mindre vakre gravidstripe på magen, og melkesprengte pupper. Jeg er selvfølgelig veldig glad for å ha fått kroppen min tilbake, men at det skulle gå SÅ fort etter fødselen, hadde jeg absolutt ingen forventninger om. Men som sagt, jeg er naturligvis glad for det! Og ikke minst, for at jeg slapp unna de grusomme strekkmerkene også denne gangen. 

Bekkenet mitt sluttet riktignok ikke å være vondt i det hun ble født, men blir litt bedre for hver dag som går, og nå kjenner jeg omtrent ikke noe som helst. Bekkenplager er dødsens, og ikke noe jeg unner noen! Jeg hadde ikke disse plagene mine to første svangerskap, så det var noe helt nytt for meg. Nytt, og veldig smertefullt, og glad jeg er ferdig med alt slikt!

Alt i alt – utrolig fornøyd! Jeg hat bært fram tre vakre, friske og nydelige små,,og jeg er rimelig fornøyd med kroppen nå. Selvfølgelig har jeg litt ekstra på hoftene, men det gjør meg absolutt ingenting! Former er bare vakkert, og noe jeg er glad for å ha.

Alle mammakropper er vakre! Vi har jo tross alt utført livets største mirakel – bært fram et menneske inni magen vår ♥

I dag har vi vært på vår første, lange trilletur. Vi har jo hatt noen små trilleturer, men har rett og slett ikke turt å ta lille snuppa med ut på noen lengre tur før nå. Hønemorinstinktene mine er godt på plass, skjønner dere. 

Det var utrolig koselig! Og ungene syntes det er veldig gøy å stå på søskenbrettet. Så det blir en del bytting underveis for at begge skal få stå der omtrent like mye. Snuppa sov tungt og godt gjennom hele trilleturen, og enda mer da vi kom hjem igjen. Merker som sagt at det er en slags døgnrytme på plass allerede. Hun sover enda en del på dagtid, men er lys våken noen timer etter de to største har lagt seg kl 19, hver kveld, før det er natta igjen. 

Merker allerede forskjell på lille frøkna… Hun er blitt så stor alt! Bare tolv dager gammel, men veldig våken og nyskjerrig på verdenen rundt seg. Herregud, kan ikke fatte og begripe at det allerede har gått tolv dager! Tiden flyger i godt selskap, er det ikke det det heter? Vi koser oss masse, i litt kaos, og ikke minst, masse, masse kjærlighet. Det siste storebror sa før han la seg i dag var at han kom til å savne lillesøster og meg mens han sover. Søteste jeg noen gang har hørt! 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå har jeg fått ryddet opp dagens slagmark av leker og annet som på mystisk vis klarer å snike seg  utover hele stuegulvet i løpet av en dag, og skal  bare slappe av på sofaen, hive innpå bøttevis med kalorier, og stirre på TV’n resten av kvelden før det er natta for mor også.

Ønsker dere alle en fantastisk fin kveld videre!

Blogges♥

I år kom den aller fineste julegaven litt i forkant. Nemlig vår vakre lille bittelillesøster! Og jeg kunne ikke bedt om noe

I dag startet dagen meget rolig. Veldig deilig!Jeg og minstesnuppa sovnet sammen på sofaen i går, og i morrest kom to små snikende inn i stua og vi lå lenge i sofaen alle tre og tittet på barnetv. Svært sjeldent vi har SÅ rolige morgener, men absolutt veldig koselig. Ellers har dagen gått slag i slag, som alle dager nå. 

Fikk tatt noen koselige bilder av alle mine tre skatter forran juletreet, før det var klart for nydelig pinnekjøttmiddag som min kjære mamma sto for. Veldig glad for å ha henne her nå den første tiden med minstesnupp, og gruer oss til hun reiser på mandag. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ungene var mer enn klar når det var tid for gaveåpning. Det sprudlet av begge to, og de har fått så utrolig mye fint! Både leker, og ting de trenger. Tusen takk til alle sammen! Selv hadde jeg kjøpt blandt annet Curio nettbrett til storesøster, og en masse lego til storebror. Begge to veldig fornøyde, og tror de gleder seg enormt til å stå opp i morgen og leke med alle de fine tingene de har fått. Det var to veldig fornøyde små som gikk å la seg i dag. En utrolig vellykket, og ikke minst hektisk julaften. Slik er det med tre små!

Lille Sienna Lucia har blitt så stor allerede, og merker allerede at hun begynner å få en slags døgnrytme. Våkner to-tre ganger per natt for mat og bleiebytting, og sovner igjen på et blunk. De to største begynner å bli litt mer vant til situasjonen med et nytt familiemedlem, og er fortsatt veldig stolte storesøsken. I går hadde vi besøk av helsesøster for veiing, og hun har lagt fint på seg og får i alle fall nok mat. Veldig glad for at ting går så fint. Hektisk, men jeg ville nå ikke byttet dette mot noe annet i verden ♥

Og dere som klager på at jeg bare skriver om mammarollen. Det er ikke så veldig mye annet enn nettopp mamma-meg om dagen. Akkurat nå lever og ånder jeg for mine små, og sånn blir det nok å være i en god stund. Når vi får ordentlige rutiner på plass for lillesnuppa, regner jeg med det blir tid til litt mere annet innhold i livet mitt. Akkurat nå nyter jeg det å være mamma-mamma, og skikkelig hønemor. Denne perioden er unik, og de som vil mene det er negativt, er velkommen til å mene og synse det de ønsker. Dette er på en slags måte min dagbok, der jeg skriver om det som opptar meg. Og som sagt, nå er det for det meste mine tre skjønne små som opptar alt av min tid. 

Alle bildene er hentet fra min Instagram. Så får dere få noen ordentlige bilder når jeg har tid til det!

Blogges ♥

Å skulle beskrive livet som trebarnsmor, føler jeg faktisk er helt umulig. Det er en slags type salig blanding av hodestups forelskelse, ammetåke, lite søvn, kaos og vaskemaskiner som går døgnet rundt. 

For skittentøykurven når aldri bunnen med tre små i hus. Ikke i nærheten av det engang.Jeg innser at jeg i umiddelbar framtid bør skaffe meg en tørketrommel, ettersom jeg hverken rekker, eller lengre har plass til, å tørke alt av klær som blir vasket inne. Med “liten” leilighet på 80kvm, vippestoler, babygrind (takk gud for babygrind!) og diverse andre dingser man skaffer seg med en liten nyfødt, er det rett og slett blitt ganske liten plass her.

Hektisk er forbokstaven på vår hverdag nå. Men selv opp i til tider kaos, så føler jeg meg utrolig begavet. Så heldig! Så ufattelig heldig, som har fått oppleve dette mirakelet hele tre ganger. Tre små skatter, som beriker livet mitt med uendelig med kjærlighet og glede. Storebror og storesøster trives godt i rollen som storesøsken. Veldig stolte! Og når lillesøster får mat, går de gjerne selv og henter kluter for å hjelpe til når hun gulper, om jeg i min ammetåke har glemt det. De vil “passe på lillesøster” som de selv sier, og kommer også med smokken til henne, og vil gjerne holde henne hele tiden. Da vet man at man har gjort noe riktig! ♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Bilde hentet fra min Instagram

Følg meg gjerne HER

Kan virkelig ikke tro det! Og blir nesten litt trist av det. Sentimental, er nok riktig beskrivelse! Tiden flyger så vanvittig fort! Vår lille vakre Sienna Lucia har i dag allerede rukket å bli en uke gammel. Hvor i alle dager ble tiden av? 

For det var nå, klokken 21:40, for nøyaktig en uke siden, at lille vakre luciafrøkna så dagens lys og beriket livene våre med enda mer betingelsesløs kjærlighet. Hun er så ufattelig nydelig at jeg har vanskeligheter med å finne ord. Hun er en meget våken og opplagt frøken når hun er våken, og sover søtt og godt i flere timer av gangen etter måltider. 

Og det skal være sikkert, mat nok får hun i massevis. Melka kommer i strie strømmer, og appetitten til frøkna er det absolutt ingenting å utsette på. Så det blir spennende å få besøk av helsesøster i neste uke for å se hvor mye hun har lagt på seg. Hun hadde allerede tatt igjen fødselsvekta si ved avreise fra sykehuset, noe som ikke skjer så ofte, fikk jeg høre. Men absolutt veldig bra! 

Dagene går i ett her. Med to storesøsken som skal ha sitt, og bittelillesøster som krever det en baby krever. I tillegg hadde vi spidermanbursdag i går, for verdens beste storebror som ble fire år (eget innlegg kommer) som jeg er veldig glad for å ha unnagjort. Nå skal vi bare slappe av og nyte dagene fram mot julaften, og etter jul, med verdens beste mamma på besøk. 

Når det kommer til hvem pappaen til lille frøkna er, så skjønner jeg ikke hvorfor dere engang orker å bruke tid og energi på å spekulere i det. Jeg forstår dere er nyskjerrige, men beklager for å si det. Det har dere faktisk ikke noe med. Jeg kommer aldri til å offentligjøre det på bloggen min, andre sosiale medier, eller forsåvidt noe annet offentlig sted . Det jeg kan si etter å ha lest diverse kommentarer, er at det ikke stemmer at han hverken er gammel, eller gift. Han er på min egen alder, i min vennekrets, og bor ikke så langt fra meg. Han hadde ikke kjæreste da jeg en vakker marsdag  for rundt ti måneder siden ble gravid med denne lille vakre frøkna mi, men fikk det rett etterpå. Så vidt jeg vet, vet hun absolutt ingenting om dette.

 Han har tatt et valg om å ikke ta del i hennes liv i form av å ikke gi en eneste lyd fra seg, selv etter å ha blitt informert om at hun er født. Noe som får være et valg han må stå for resten av sitt liv. Hun har likevel en mamma, to veldig stolte storesøsken, og min familie, som elsker henne betingelsesløst ♥

Følg meg gjerne på Instagram HER ♥

Det er helt utrolig hvor fort hjernen vår glemmer. Litt sånn som en gullfisk, kanskje? Som for eksempel, så hadde det visst gått helt og holdent i glemmeboka hvor vondt det faktisk gjør i det melka setter inn for fulle bøtter (bokstavelig talt, desverre…) Og ikke minst…. hvor mye søl det faktisk er.

I dag startet dagen med tannlegetime til storebror klokka åtte. Deretter bar det rett til Gardermoen for å hente min gode, snille mamma og bestemor til mine skjønne små, som skal feire jul her med oss. Veldig herlig å se henne igjen både for store og små, og ikke minst, vise fram minste og helt ferske snuppa til henne! Vi tok en lunch på Gardermoen, og reiste videre til Strømmen storsenter.

Der hadde jeg blandt annet på agendaen å skaffe meg noen nye ammebh’er, ettersom frontpartiet tidobler cupsize i løpet av natta etter en fødsel.  Skulle nesten tro jeg hadde løpt innom operasjonsklinikken en kjapp tur, så ille er det. Og la meg bare forklare… dette er hverken behagelig, eller spesielt vakkert for den saks skyld.. Faktisk, svært smertefullt og et mindre pent syn. Med mindre man liker sprengte pupper, selvsagt. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I prøverommet med et antall ammebh’er, innså jeg raskt at dette kommer ikke til å gå. For å si det sånn. Jeg forlot prøverommet med beskjed til de ansatte om å vaske gulvet, ettersom de to millisekundene jeg brukte fra å overføre ammeinnleggene mine  fra min egen bh til den jeg prøvde, var nok til å resultere i en dam av melk under meg. Det er sånne ting jeg bare hadde glemt helt av, men som plutselig dukker opp, og får meg til å huske hvor vanvittig mas denne ammingen kan være. Melk OVERalt. Bytte laken på sengen hver dag. Bytte klær flere ganger daglig. Sove med 15 ammeinnlegg utenpå hverandre. Visst er det enkelt og sunt med amming, men det har sin pris det også. Jeg kom i hvertfall ut av situasjonen med tre nye ammebh’er i størrelse ku (evt flodhest?)

Nå ligger snuppa fredfult og sover i babynestet sitt, mine to andre søte små skatter i sine senger, og jeg har nettopp brukt en halvtime av mitt liv i et fortvilt, men faktisk vellykket forsøk på å få ut melk i vasken på badet, ettersom det kjennes ut som puppene mine er på vei til å sprenge hvert sekund, og brystpumpen min har mistet den ene lille mikroskopiske gummidelen som gjør at hele pumpa blir ufunksjonell. En del ingen butikker har, og som må spesialbestilles fra Phillips Avent. Fantastisk, ikkesant? Tipper leveringstiden er kjempekort i disse juletider. Jeg er veldig glad for at jeg kan amme altså, men dette kunne jeg fint vært foruten. 

For uten om det, har vi hatt en aldeles strålende dag, og i morgen står det fireårsbursdagsmekking på planen, ettersom verdens beste storebror fyller fire på lørdag og han har bursdagsfest nummer en (bursdagsfest nummer to for barnehagevennene kommer i janurar..) .

Velkommen til livet som trebarnsmor. Ikke et halvt sekund på latsiden! 

Bildet hentet fra Instagram. Følg meg gjerne HER! 

Blogges♥

Jeg har virkelig vanskelig for å finne ord når jeg skal beskrive hvordan jeg føler meg akkurat nå. En god blanding av total lykkerus, og hodestups forelskelse. Man kan si og mene hva man vil om min situasjon, men at jeg er heldig, kan det vel knapt finnes noen som helst tvil om her i verden. Ja, jeg føler meg så utrolig heldig! Jeg ER utrolig heldig! Det finnes mange mennesker som ikke kan få barn, så vel som mennesker som får svært syke barn. De menneskene skulle gjort hva som helst i verden for å være i mine fotspor akkurat nå. 

Med tre små velskapte, friske, raske nydelige barn. Javisst er jeg alene, men for meg forandrer det ikke noen verdens ting. Jeg må ta alt strevet, alle hverdagens plikter, men jeg får til gjengjeld all kjærligheten. All gleden. Jeg kommer ikke til å være alene for alltid, men akkurat nå er jeg det.

Og vet dere hva? Det er faktisk helt greit. I dag reiste jeg og lille frøkna hjem for å starte livet hjemme. Livet med tre små, tre små som er mitt ansvar, ene og alene. Hektisk kommer til å være fornavnet mitt en god stund framover. Og det er så verdt det! Jeg er hodestups forelsket, og nyter hvert sekund. Storebror er også svært stolt, og ville vise henne fram når vi kom for å hente han i barnehagen. Ellers prater han mye om “Min baby”. Dere skjønner det, at Sienna er “min baby” for Nathaniel. Verdens søteste ting. Lykke! 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg blir trist av å tenke på at jeg ikke klarte å “nyte” svangerskapet, men var nedenfor og deprimert mesteparten av tiden. Jeg sto helt alene om avgjørelsen, som er den tøffeste avgjørelsen jeg har måttet ta hittil i mitt forholdsvis korte liv. En avgjørelse jeg er nå selvfølgelig er svært glad jeg gjorde. Det var utrolig tungt for meg, og jeg måtte ta i mot myyye dritt, spesielt fra pappaen til lille tøtta som mente jeg kunne “bare gå å ta abort ” da jeg var rundt 20 uker på vei.  Alt så veldig svart ut. Når jeg nå ser på den lille nydelige datteren min som ligger så fredfult ved siden av meg og sover i nestet sitt, kan jeg ikke tro at jeg engang har vurdert det. Eller at noen forsåvidt kan ønske noe annet enn å susse henne i hel! Jeg elsker henne av hele mitt hjerte, akkurat som jeg elsker mine to andre skatter så høyt

Hun er så nydelig. Så fullkomment perfekt. Jeg blir nesten på gråten av å tenke på hvordan ting har vært, og må kanskje klype meg selv i armen avogtil. Jeg er så ufattelig heldig som får oppleve dette. For tredje gang! Jeg mener… wow, det finnes ikke noe større ♥