En typisk fredag i bilder

God kveld i stua!

I dag er det som vi alle vet, helg. Og hva er vel mer helg enn fredagspizza? I dag var det nettopp det som sto på menyen, noe begge ungene var veldig fornøyde med. Spesielt når man har vært med å lage pizzaen selv, da smaker den jo mye bedre. Emma var kjøkkenhjelp i dag, og fikk som oppgave å legge ost på pizzaen. 

Det var to fornøyde søte små jeg hentet i barnehagen i dag. Helg er nemlig veldig populært her i huset. Etter barnehagen dro vi på butikken for å finne litt godis for helga, og da fikk de også pante flasker. Stor stas! Synes det er fint å lære de med sparing allerede nå. At de har så så mye penger, og at de må finne noe de har “råd” til. (supert tips til de små forresten.. )

Denne fredagen kort oppsummert; Hjemmelaget pizza til middag, og godis og film på Ipaden i sofaen med dyna. Tror vi trygt kan si oss meget fornøyde, og nå skal mor også slappe helt av etter en aldri så liten rydderunde. Lillesøster i magen har akkurat startet dagen sin, og driver som vanlig å strekker ut beina sine på høyre side av magen. Så regner med det ikke blir noe søvn på meg på en stund, hvertfall. Haha! 

Ønsker dere alle en vakker fredags kveld videre! 

Petra, da!

Da var det endelig helg da! I morrest kom pappaen til Emma med henne hit, så vi var litt sammen her hjemme før jeg kjørte de begge to i barnehagen. Etter bare en dag, var gjensynsgleden likevel stor for oss alle sammen. 

Nå skal jeg straks kjøre å hente de i barnehagen. Og, det er litt av en kjøretur, i og med at en bro på veien til barnehagen er totalt oversvømt av vår kjære nye landsvenn her på Østlandet,Petra.  Petra, da! 

Ikke bare det. Selv om vi må kjøre den rundturen for å komme til barnehagen, så må vi likevel kjøre i vann. Dette syntes Nathaniel var veldig skummelt, så skummelt at han faktisk ikke ville kjøre hjem igjen etter barnehagen, som han sa selv. Haha. Selv liker jeg jo regn, men dette er jo i voldsomste laget føler jeg. Men.. følelsen av å sove med vinduet åpent mens det høljer ned utenfor, er virkelig helt fantastisk ♥ Noen andre som er med meg? Selv om søvn ikke akkurat er en ting jeg kan skryte stort av for tiden.. 

I dag har jeg gjort noen ærender, blandt annet har jeg fått nytt minnekort til kameraet på plass. Jeg er nemlig slik at jeg ikke sletter bilder fra minnekortene jeg bruker, men beholder bildene på de og kjøper nye hver gang de blir fulle. Sikkert litt money-waste, men da vet jeg hvertfall at ikke verdifulle bilder og minner av mine to søte små forsvinner selv om pc’er går til helevette (som de jo ofte gjør med meg) Og sånn nettsky greier, er virkelig for avansert for meg. Enn så lenge! 

Avslutter med noen bilder av meg og lille Sienna L

Ønsker dere en vakker dag videre! Blogges

Siennas garderobe sneakpeek

Et svangerskap består av 283 dager. 283! Tenk, det er mange dager å vente det. Nå har jeg ikke gått å ventet i den forstand da, tiden har vel mest bare rast avgårde for å være helt ærlig. Kanskje litt for fort… ? 

For, nå har det seg slik at det kun gjenstår 79 av de 283 dagene igjen til min termindato, 6 desember. Det er jo helt sprøtt å tenke på! Når tiden er så nærme, får jeg nesten litt panikk. Men så tenker jeg på… at alt står jo klappet og klart til hennes mer enn hjertelig velkomne ankomst.  Jeg har rett og slett ikke noen babyting å drive på med lengre, så da har jeg like godt ferdiggjort kleskapet hennes med klærne i nyfødtstørrelse (50-56) . Hun får hvertfall nok klær å velge mellom, det skal være sikkert og visst!

Tenkte dere skal få en liten sneakpeek. Er veldig fornøyd selv! Å ordne og styre med babyting, er jo det gøyeste man kan gjøre når man går gravid og full i hormoner. Elsker det 

Beklager dårlig kvalitet på noen av bildene. Jeg har med et uhell klart å slette noen av de bildene jeg opprinnelig hadde tenkt å bruke, så da ble det disse. Beklager for det! 

-Hva synes dere? Noen andre som driver med redebygging om dagen? 

I dag er Emma hos pappaen sin, og jeg og Nathaniel har “mamma og Nathanieldag” Noe som innebærer litt ekstra “stas”. I dag ble det vafler til kvelds, på en torsdag! Med bringebærsyltetøy! Nathaniel spurte meg flere ganger om det var helg, siden vi hadde dette i dag. Haha, de er så utrolig skjønne. De blir så vanvittig stilt inn på rutinene at de synes det er rart når noe bryter litt. Nå skal jeg innta sofaen, slappe heeelt av og vente på Jordmødrene, som begynner om en times tid. 

Imorgen gleder jeg meg vilt til å ha snuppa igjen, og så er det helg med begge mine to skatter. Det ser jeg stort fram til. Skal faktisk ha Emma to helger på rad nå, siden hun skal til Italia med pappaen sin helga etter neste helg. Jeg klarer virkelig ikke å skjønne meg på mennesker som til stadighet skaffer barnevakter i hytt og pine… jeg mener, jeg ønsker å ha mine så mye som mulig. De er tross alt bare små en gang. Det er once in a lifetime. Det er hvertfall slik jeg tenker når jeg føler meg litt sliten. Årene som kommer vil gå så fort, og det er jammen bare å nyte disse fine dagene jeg har vært så heldig å bli velsignet med.

De får vi nemlig aldri tilbake! 

Blogges♥

Uke 30 – Begynnelsen på slutten!

Da var vi kommet til uke 30! Kan jeg rope høyt HURRA nå? Hurraaa! Herregud, så merkelig.. og samtidig, så føles det utrolig godt. 30 henholdsvis tunge uker med svangerskap er lagt bak meg, og nå er det siste innspurt. Som jeg har nevnt tidligere, jeg fikk en utrolig tøff og vanskelig start på dette svangerskapet og klarte ikke å føle glede over det før jeg var over hallveis. 

Det er under to måneder til jeg regnes som til termin, altså i uke 37.  Og selv tror jeg jo at hun vil komme rundt den tiden. Jeg bøyer meg mye mer enn jeg burde, hopper og spretter rundt . Dette kan jo som kjent være utløsende faktorer for en fødsel når man nærmer seg termin, så det kan jo bli spennende å se. De to andre søte små har kommet akkurat rundt termin, men da har jeg ikke vært i nærheten av samme situasjon som jeg er nå. Nå skal hverdagen med to små klappes sammen av meg, ene og alene. 

Det gjenstår bare å vente å se hva som skjer. Har en spennende tid i vente, og jeg kan heldigvis slappe godt av, ettersom jeg har absolutt alt en baby trenger, og mye, mye mer til.  Alt fra ammeinnlegg og nyfødtbleier, til elektrisk vippestol for kolikkbarn, om hun skulle utvikle kolikk.  Vi er klare! 

Jeg har jo veeeeeldig lyst på ny vogn (selv om jeg har to veldig fine fra før av, haha) Den ene er vel såvidt brukt, hvertfall nyfødtbagen, siden jeg fikk den når Emma var noen måneder. Den andre har jeg hatt siden jeg ventet Nathaniel 

Uke 30

Termin: 6 desember (29+0)

Kjønn: En liten lillesøster,som har fått det vakre navnet Sienna L 

Neste kontroll: 3D ultralyd nr.2 om en uke. Gleder meg til å se den lille prinsessa igjen! 

Baby’s størrelse: Denne uken veier hun ca 1350 gr (1,3 kg)  og er rundt 35 cm lang.

Bevegelser: Nå begynner det å bli smått med plass, slik at den voldsomme sparkingen har gått mye over til romstering og flytting på føtter. Er så utrolig koselig når det plutselig kommer en fot ut på høyre side av magen 

Plager: Sett bort i fra til tider grusomme bekkensmerter og mye kynnere (samt urimelig mange dobesøk), så skal jeg absolutt ikke klage. Jeg er fortsatt i topp form selv om ting begynner å bli tyngre med ei lita snuppe på snart 2 kg i magen, og med tanke på at jeg har lagt på meg hele 9 kg! 

Forventninger til fødsel, og etter fødsel: Jeg gleder meg til fødselen, selv om jeg vet den kommer til å bli smertefull med tanke på at jeg skal ha en naturlig fødsel uten epidural. Jeg tror likevel fødselen kommer til å gå såpass fort unna, at det ikke vil bli noe problem. Gleder meg masse til å se lille vakre lillesøster, og til å starte livet som 3 barns alenemor. Til å se mine tre, vakre skatter sammen ♥ Hverdagen vil bli tung, men tungt er vi vandt med og dette tror jeg kommer til å gå kjempebra! 

Ellers gleder jeg meg veldig til å få kroppen min tilbake i normaltilstand, minst 9 kg lettere enn hva jeg er nå. Skal bli deilig! La Desember komme ♥

29 uker gravid

#gravd #graviditet #svangerskap #uke30 #desember #baby #mamma 

Kappsaging i det aller helligste

Okei… la oss bare innrømme en ting. Nattesøvnen på slutten av et svangerskap er ganske rævva. For det første sover jeg utroooolig lett. Våkner av et vindpust utenfor vinduet (selv om det er lukket) og de nattlige doturene er jo et helt kapittel for seg selv vi neppe trenger å gå inn på akkurat nå. Og dere som klager på klaging, kan slutte å lese akkurat her. 

Når klokka viser 06 er det likevel opp å hoppe, uansett hvor enn i koma man måtte være. Da er det nemlig to små som skal ha mammaen sin! Noen morgener merkes den dårlige søvnen bedre enn andre. Slik var det virkelig i dag. Jeg følte meg rett og slett mer død enn levende. Likevel klarer jeg på et magisk vis å være morsom og glad selv om jeg føler meg som en grønnsak innvendig. 

Ikke nok med det. Det gjør vondt å gå. Det gjør vondt å stå. Det gjør vondt å ligge. Det gjør vondt å sitte. Faktisk, når jeg går, kjennes det ut som jeg har en kappsag langt opp i det aller helligste. Ja, du kan selv tenke deg den behagelige følgelsen av det… eh. 

Likevel så både løper jeg og jeg går. Ganske mye i løpet av en dag! Jeg er jo bare nødt. Hadde kroppen min fått bestemme, hadde den valgt å ligge i koma fram til fødselen. Det er heldigvis ikke så lenge igjen nå, så jeg biter tenna enn så lenge. Det er faktisk bare to måneder igjen til jeg regnes som “til termin” ! Alle gleder seg, ikke minst kroppen min.

For, det merkes at den har vært gjennom tre svangerskap på veldig kort tid. Bekkenet mitt merker det, rettere sagt. Auch… 

Jeg er likevel ganske tilfreds med å være i stand til å bite smertene i meg, og tenke på at jeg tross alt er utrolig heldig! Ikke alle som får lov til å være mamma til tre små, fantastisk nydelige, velskapte barn. 

Dagens middag

Seifilet, råkost, eggesmør og remulade. Nam, nam nam! Og ikke minst, utrolig sunt for store og små mager. Best av alt er vel når Nathaniel er ferdig å spise, og han sier ” Mamma, så utrolig godt det var! Jeg liker fisk og gulrøtter! ”  Haha.. Han er så søt. 

Akkurat nå sitter jeg, fortsatt død (jeg kommer til å føle meg død helt til jeg får sovet litt) mens lillesnuppa i magen er i full gang der inne. Strekker på de søte små beina sine til den store gullmedaljen. Det er virkelig utrolig herrlig! Plutselig sniker det seg en fot ut på høyre side av magen, ubeskrivelig følelse! 

Tror faktisk jeg skal ta kvelden rimelig kjapt. Få litt skjønnhetssøvn, og håpe på at natten blir bedre i dag. Ønsker dere en fin kveld videre!

Blogges♥

Abort – “Bare å gjøre det”

Er det noe som virkelig provoserer meg, er det den allmenne oppfatningen av abort. .For, det er jo bare “å gå å ta abort” … ikkesant? 

Vel, jeg kan med handen på hjertet fortelle dere at det er alt annet enn å bare troppe opp på sykehuset og svelge noen piller, og så er alt over. Det er så mye, mye mer. Det er tankene du sitter igjen med etter å ha valgt bort ditt eget barn, fordi det “ikke passet seg nå”, det var disse tankene jeg var livredd for når jeg nå sto ovenfor valget om å ta abort eller ikke. 

Jeg regner med at størsteparten av verdens befolkning er meget klar over konsekvensene av å ha sex. Ingen prevensjonsmidler er hundre prosent sikre (bare spør meg!)  foruten om sterilisering. 

Jeg har tre ganger vært stilt ovenfor valget om abort. Første gangen var det vel egentlig bare tilfeldig at det ikke ble abort, da jeg ikke hadde noe forhold til barn eller hva det virkelig vil si å ha et voksende liv i magen, hva som virkelig kommer ut etter førti uker i magen.  Andre og nå tredje gangen, har det vært av den enkle grunnen at jeg rett og slett ikke klarte. Jeg har for stor respekt for livet. 

Første gangen jeg virkelig forsto hvor fantastisk, og unikt, det er å ha et voksende liv i magen, var da jeg var ti uker på vei i mitt første svangerskap. Før det var jeg “bare gravid” Jeg hadde ingen forhold til det. Før jeg så dette.. 

Ti uker ut i svangerskapet – Og tretti uker senere. Et lite menneske, et fullkomment menneske, bare i miniatyr. Ti fingre, ti tær, en liten nese, en munn. Bein og armer som spreller. Dette er begynnelsen på et liv, og siste bildet er det de fleste seg på som et fullkomment liv.

Men hvorfor er ikke det vi ser på første bildet allment oppfattet som et fullkomment liv? 

Hvorfor er det slik at det er mer akseptabelt å ta livet av våre barn fordi de er små? Miniatyrutgave av slik de vil se ut når de blir født? 

 

Jeg har aldri tatt lett på spørsmålet om abort. Det var kanskje aller vanskeligst i begynnelsen av dette svangerskapet, siden jeg hadde alt presset på meg til å ta abort.  Det var det som var det “rette“, i følge de aller, aller fleste. Kanskje også faktisk meg selv, selv om jeg nesten blir lei meg av å tenke på det nå. Men jeg tror at grunnen til at jeg tenkte at det var det rette, var at det var det resten av verden forventet av meg. Krevde av meg. Hvert eneste øyeblikk av hver eneste dag tenkte jeg på det. Helt fram til uke 12, hvor valget tok seg selv. Det var en sinnsykt tøff periode, men jeg tror det hadde vært langt enklere om samfunnet ikke hadde “forventet” det av meg.  

Likevel, jeg klarte faktisk ikke å ta abort. Det strittet virkelig i mot alt jeg tror på, og mine egne følelser og syn på livet. Kjærligheten jeg har for mine barn. Hvorfor skulle de ha livets rett, men ikke deres lillesøster?

Jeg synes nemlig ikke det er bare bare å ringe sykehuset for å bestille drap på mitt eget barn. Synes du? 

Høsten er kommet for å bli

Da vi våknet i dag, høljet det ned, for å si det mildt. Og, egentlig synes jeg det er ganske koselig! Faktisk, tror jeg at jeg elsker det! Jeg liker høst, og jeg liker regn. Spesielt å sove med vinduet åpent mens det regner ute. Finnes det egentlig noe bedre? 

Siden Nathaniel har turdag i barnehagen på tirsdager, bestemte jeg meg for å lage surmelksvafler i morrest, så han kunne ha med seg på tur. Det var ungene veldig fornøyd med, ingen sier nei til vafler. 

Så da ble det vafler til lunch på mor også! Nam, nam, nam! 

Oppskrift: 

2 dl sukker

4 store egg

100 g tine smør

1 liter surmelk (kultura, kefir) 

2 ts natron

500 g hvetemel

Om du også har kardemomme i skapet, smaker de også ekstra godt med det! 

 

Slik gjør du: Lag eggedosis av sukkeret og eggene.  Deretter blander du inn alt utenom hvetemelet, og har i hvetemelet til slutt. Superenkelt, og de smaker faktisk mye bedre enn vanlige vafler. 

 

Resten av dagen skal jeg bruke på å gå gjennom bloggmailen min, det trengs virkelig. Ting bare hoper seg opp, når jeg har null energi på kveldene til å gjøre det jeg strengt tatt burde gjort, fordi jeg gjør det jeg absolutt MÅ gjøre. Ikke lett å være gravid. Heldigvis ikke så lenge igjen, jeg kan nesten ikke vente med å få energien min tilbake! 

Hva gjør dere i dag? Ønsker dere alle en vakker dag videre!

Blogges

Gal, eller bare gravid?

Å være gravid er egentlig en veldig spesiell tilstand. Man blir merkelig, på så mange rare måter. Minnet blir for eksempel svekket sånn til de grader. Jeg tar støtt og stadig feil av klokkeslett og datoer, og både det ene med det andre.

Men det stopper ikke der. Når man er gravid, blir termindatoen og absolutt alt som har med den å gjøre, brent inn i hodet ditt. Men, det er virkelig noe spesielt med Desember, og det å vente barn da. Ja visst er det aller mest praktisk med sommerbabyer, men Desember er desidert den koseligste måneden av året å vente baby i! 

For fire år siden, ventet jeg spent på Nathaniel som lå inni magen min. Jeg hadde termin med 18 desember,12 dager etter bittelillesøster’s termin, bare fire år etterpå. Julemusikk begynte jeg å høre på i Juli, og hadde cravings på klementiner hele svangerskapet.

De siste dagene har jeg igjen blitt veldig “julete” Om man kan si det sånn, haha. Jeg har rett og slett begynt å glede meg utrolig mye til lillesøster skal komme til verden. Jeg er UTROLIG babysyk! Og for å være helt ærlig, for bare noen måneder siden hadde jeg aldri trodd at jeg faktisk skulle glede meg til å bli trebarnsmamma. Men ja, jeg gleder meg! Vi har mye kjærlighet hjemme hos oss, og jeg kan ikke se annet enn at det vil bli enda mer kjærlighet med bittelillesøster her hos oss.  Det er nok det som er så fantastisk med disse hormonene, uansett hvor uplanlagt et svangerskap er, hvor uønsket det måtte være… så vil de sørge for at du på et tidspunkt faktisk gleder deg, uansett. 

Jeg hører på julemusikk til absolutt alt jeg gjør. I går, mens Nathaniel satt i sofaen og spilte Angrybirds på Ipaden sin, mens jeg vasket huset, utbryter han plutselig ” Mamma, er det jul nå?” Nemlig. Små barn forstår ikke at skrullete gravide mødre like godt hører på julemusikk tre måneder for tidlig. 

I skrivende stund sitter jeg å klemmer i meg klementiner, drikker te med julesmak, og hører på julemusikk mens duftelysene står på, som de alltid gjør (jeg elsker duftelys!). Mens jeg blogger om julestemning i September. Kjenner jeg meg selv rett, begynner jeg vel å pynte til jul i Oktober også. 

Gal, sa du.. ? 

Noen flere med barn i Desember, eller som venter barn i Desember, som har opplevd dette om ikke annet, veldig morsomme fenomenet? 

 

Blogges

Hvem er den store, stygge ulven?

Det er hvertfall ikke meg! Etter i går har kommentarene om hvor forferdelig menneske jeg er STRØMMET inn. Jeg mener det, bokstavelig talt er jeg et forferdelig menneske, ifølge veldig mange der ute. Bare gå å ta en titt for dere som lurer. 

Ganske morsomt at det går an å dømme så raskt, uten å undersøke fakta, eller en gang spørre først. Det har seg nemlig slik at pappaen til Sienna, så vidt jeg vet, ikke var i noe forhold når hun “ble til” og heller ikke hadde vært i noe forhold på noen år. De ble derimot sammen rett etterpå, så hadde jeg vært han ville jeg muligens fortalt det til henne. Det skulle han nok gjort for noen måneder siden, og jeg kan neppe forestille meg at det blir noe enklere med å vente til hun er født. 

Han har visst om svangerskapet omtrent fra jeg selv visste om det, så han har hatt full mulighet til å komme med innspill ang abort og lignende. Likevel hørte jeg aldri noe som helst fra han. Dette skriver jeg fordi jeg rett og slett fordi jeg blir forbanna på dere som sier at man burde være to i valget om å beholde. Vel, jeg var en, Og det var ikke fordi han ikke visste jeg var gravid, det var fordi han rett og slett ikke brydde seg nok til å engang spørre meg. 

#dagenshormonelleutblåsning

Nå når vi er ferdig med dette latterlige temaet, så vil jeg over på noe langt hyggeligere. Etter jeg hadde levert N i barnehagen i dag, hadde jeg kontroll hos min fantastiske jordmor. 

Lille vakre Sienna i magen har det fortsatt helt fantastisk. Har “stjerneblodtrykk” som jordmoren selv sa, haha. Alt var ok! Sienna ligger fortsatt med hodet ned, klar for å komme ut til verden om bare et par mnd ♥ Og… SOM jeg gleder meg! ♥

Magen vokser som den skal, og ligger akkurat på gjennomsnittet.

Tenk at jeg straks har gått gjennom tre “gjennomsnittsvangerskap“, svangerskap hvor alt har gått etter boka og aldri, på en eneste kontroll, har noe vært galt på noe som helst.. helt utrolig, så heldig jeg er! Og snart er jeg mamma til tre, friske, raske, lykkelige og utrolig vakre barn. 

Ser det veldig ofte er nettroll som tror jeg lyger når jeg sier at jeg var gravid med tvillinger også denne gangen, lyger om bløding og abort, så da legger vi med et lite bilde av mitt helsekort: 

Ja, man lyger selvsagt om å ha abortert en tvilling. Mhm.

 

Ellers ønsker jeg dere en vakker dag videre, nå skal jeg dra å hente mine søte små håpefulle i barnehagen, og så får vi besøk litt senere.  

Blogges

Hva heter pappaen til Sienna, og hvilket forhold har vi?

Kom utrolig mange spørsmål, og mye av det samme spørsmålene fra veldig mange. Har prøvd å ta med litt av hvert, og svart så godt jeg kan. Tusen takk for så mange spørsmål, så får dere si ifra om det er noe mer dere lurer på! 

 

Graviditet:  

Fødselshistorier finner dere for Nathaniel HER og Emma HER.

Hva heter pappaen til Sienna, og hva er forholdet ditt til han? Som jeg har nevnt tidligere, han har ingen ting med hverken meg, eller svangerskapet,  å gjøre, og har ikke hørt noe som helst fra han på flere måneder. Vi har aldri vært sammen, men har vært venner ganske lenge. I og med at vi ikke har noe med hverandre å gjøre, ser jeg virkelig ikke relevansen i å nevne han i noe som helst som har med oss/meg å gjøre, heller ikke her på Bloggen.

Hvordan ting er i dag, dit jeg er kommet i dag, er utelukkende min egen effort, og det ligger mange tårer, og mange fortvilte måneder bak det..Jeg hadde det helt JÆVLIG, og satt med alle disse tankene helt alene de første månedene. Dette hadde han null forståelse for, og ba meg senest å ta abort i uke 20(!!!) . Etter jeg grundig hadde forklart at jeg nekter å drepe mitt eget barn, og at det uansett skal ligge meget tungtveiende årsaker til grunne for abort så sent, så ble jeg bedt om å lyge for kjæresten hans. Når jeg ikke ville gjøre det heller, så hørte jeg ikke noe mer fra han, still haven’t. 

Det eneste jeg kan “”takke“” han for, er spermen. For ja, det har jo blitt noe utrolig vakkert ut av denne situasjonen, lille fine, vakre Sienna! Jeg har tatt, og kommer til å ta fortsette å ta mitt ansvar, og være både mamma og pappa dersom det måtte være nødvendig. Så får han krype til korset når han vokser opp og finner ut at det er smart å ta ansvar for sine egne barn, de kommer nemlig til å være der resten av våre liv. Jeg sier dette nå, fordi det er ingen utenom nærmeste venner og familie som vet hvem han er, og det derfor ikke spiller noen rolle for noen.

 

Hvilket svangerskap var tyngst? Jeg kan uten tvil fortelle dere at det har vært desidert tyngst i dette svangerskapet, det har til tider vært så tungt at det er helt uten sidestykke. Jeg har virkelig bitt tenna mine sammen enkelte dager, og spesielt tungt var det før jeg fortalte noen at jeg var gravid, også med tanke på det psykiske og at jeg virkelig ikke hadde det noe bra i det hele tatt. 

Så har jeg også veldig lite hjelp i det daglige, og samtidig to søte små å ta meg av alene, for uten om Emma, som er hos pappaen sin annenhver helg. Mest plager hadde jeg nok likevel da jeg var gravid med Nathaniel, i begynnelsen, da jeg kastet opp hver dag de første 4 månedene. På slutten av svangerskapet med Emma, fra uke 34, sleit jeg også mye med rier og var flere ganger inne på Ahus. 

Hva veide du før dette svangerskapet? Før dette svangerskapet veide jeg 55 kg. Sist kontroll veide jeg 64 kg, og skal på kontroll imorgen, og jeg har helt sikkert gått opp noen kg siden sist, noe som både er sunt og bra for at barnet skal utvikle seg optimalt i magen, så sant man er normalvektig (og særlig om man er undervektig) ved svangerskapets begynnelse. 

Økonomisk? Tar det samlet, siden det var noen spørsmål rundt dette. Vi leier leilighet, men kunne vel like godt kjøpt meg leilighet/hus, siden jeg betaler over 14 000 i husleie. Problemet er bare at jeg ikke har noen egenkapital, og er alene. Noe som kan gjøre huskjøp noe problematisk.

Men, det er en av mine nærmeste mål. som jeg håper går i boks før Nathaniel begynner på skolen i alle fall. Økonomisk klarer vi oss greit, og har penger til det vi trenger penger til. Men å være alenemor blir man ikke rik av så jeg kan heller ikke kaste penger ut av vinduet, for å si det slik.

Slik det er nå har jeg inntekt gjennom bloggen min, og redusert overgangsstønad (noe alle alenemødre i hele Norge har) Og kommer til å søke skole til neste år. Sienna vil med andre ord bare være i overkant av 8 mnd da hun skal i barnehage/til dagmamma. 

Skal barnefar eller hans familie ha noe med Sienna å gjøre? Slik det ser ut nå, så skal han nok ikke ha noe med henne å gjøre nei. Faktisk, så tror jeg ikke hans familie og nærmeste engang er klar over at han skal bli pappa. Men dette får være opp til han selv å formidle, jeg har oppfordret han til å fortelle dette til de da det kan være noe lettere å forklare nå, enn når hun er født og vokser til. 

Ettersom jeg har fått med meg vet hverken familie, kjæresten hans eller noen andre som har med han å gjøre, om at han skal bli pappa. Og det er jo trist, for flere involverte, men jeg ser virkelig ikke på det som mitt ansvar å formidle. Og løgner får han fint stå for selv. Jeg tenker jo at jeg, som mor, uansett kommer til å kontakte hennes familie(besteforeldre) på farssiden når hun er født. Hun fortjener hvertfall en sjanse til å bli kjent med resten av familien sin, selv om faren selv ikke er det gram interessert, det får jeg desverre gjort utrolig lite med. 

Ellers kommer jeg vel til å være ærlig med henne rundt temaet, men man skal være ytterst forsiktig med å prate stygt om den andre forelderen til barnet, hva enn av personlige flider man måtte ha seg imellom. Gudene skal vite at det ikke er alltid jeg har vært like blid på hverken Emma’s pappa, eller Nathaniel’s pappa. Men jeg har virkelig aldri tenkt tanken på å si noe negativt om noen av dem til ungene. Så jeg kommer aldri til å si noe stygt, heller rett og slett bare ting sånn som de er og har vært. 

 

Har du planer om å ta epidural? Nei. Jeg skal, som sist gang, ta sats på en helt naturlig fødsel. Nå har jeg fått oppleve begge tingene, og jeg kan uten tvil konstatere at fødselen uten epidural var mer givende (og langt mer smertefull) Man er mer tilstede når barnet sitt kommer til verden, rett og slett. Så nei, så langt det går så ønsker jeg ikke epidural. Men klart, har man hatt en fødsel i flere døgn, så blir man jo på et visst tidspunkt anbefalt å ta epidural, eller om man skal gjennom en tvillingfødsel. 

 

En fødsel med epidural… 

VS..

En naturlig fødsel..

 

Første bilde er tatt fra fødselen med Nathaniel. Jeg var bare 18 år, og det var min første fødsel, så jeg valgte epidural. Jeg kan LOVE dere at en fødsel uten epidural er langt mer krevende enn å velge epiduralen, 

Bildet over er tatt rett før pressriene, og jeg hadde definitift de verste smertene jeg noen gang har opplevd i hele mitt liv. Jeg ser likevel ganske avslappet ut. Du kommer inn i en slags “boble”. 

Hva tenkte du når testen viste positivt? Første gangen var nok aller verst. Med Nathaniel, så fikk jeg tidenes sjokk, jeg stivnet helt til rett og slett Jeg var virkelig ikke meg selv den dagen, i bunn og grunn fordi jeg hadde null erfaring med babyer og aldri i mitt liv hadde skiftet en eneste bleie. Bortsett fra det så hadde jeg ikke noen videre tanker om dette, og tok ikke så veldig tungt på om 

Med Emma, så ble jeg også veldig sjokkert, men det var ikke sånn stort sjokk som første gang, siden jeg hadde sluttet på prevensjon for å operere meg. 

Nå, tredje gangen, så var jeg egentlig bare lei meg framfor sjokkert, selv om jeg også denne gangen, i likhet med da jeg ble gravid med N, hadde brukt prevensjon. Jeg klarte faktisk å rygge inn i en annen bil den dagen. Tankene mine var et helt annet sted, et veldig fortvilt sted. Nå når jeg tenker tilbake på denne tiden av mitt liv, så tenker jeg at man virkelig kan komme seg gjennom alt, bare man har guts og viljestyrke nok. Jeg var så utrolig langt nede som jeg aldri har vært tidligere. Jeg hadde ingen rundt meg til å snakke om dette (fordi jeg var så flau over å ha blitt uplanlagt gravid en gang til, hvem blir det med to små?!) De eneste som visste om graviditeten på dette tidspunktet var kommende barnefar og noen få av våre felles kompiser. 

 

Hvor langt på vei var du da du fant ut at du var gravid med nr.3 ? Jeg var ca 6 uker på vei. Bestilte øyeblikkelig time til Amathea, rådgivningstjeneste for uplanlagte gravide.  Der fikk jeg prate med en utrolig herlig dame, og jeg var der mange ganger. Men desverre gjorde ikke dette meg noe spesielt klokere på valget om abort eller ikke. Jeg angrer likevel aldri på at jeg valgte å stå i dritten, bite i det sure eplet, og fullføre noe jeg fra dag en har visst kommer til å bli en utrolig tøff periode. 

Ikke lenge etter jeg fant ut at jeg var gravid, var jeg på ultralyd på Ahus på grunn av en stor blødning (med rie-smerter) Der fikk jeg beskjed om at svangerrskapet var gått til grunne av seg selv, og at jeg bare skulle dra hjem å vente på å blø ut resten i løpet av helga, og komme tilbake på ultralyd onsdagen etterpå for å bekrefte at spontanaborten var fullført og gått som den skulle. På denne ultralyden, helt på slutten av undersøkelsen, endret ultralydlegen mening. Plutselig så hun et bankende hjerte! Dette viste seg å være spontanabort av en av to tvillinger, slik at Sienna skulle også opprinnelig hatt en tvillingsøster eller tvillingbror, i likhet med hva Emma også skulle hatt da hun lå i magen. 

 

Hvilket navn hadde du valgt dersom Sienna var en gutt? Vet du hva, det aner jeg faktisk ikke. Synes Emil er utrolig fint,  evt. Kian eller Liam. Begge de to førstenevnte, er jo relativt mye brukt, så hadde nok ikke endt opp med noen av disse likevel, om hun hadde vært en gutt. 

 

Hvordan ser brystene(silikon) ut etter to svangerskap? Brystene mine har faktisk holdt seg utrolig bra. De har (stakkars!) vært gjennom litt av hvert, og har gjennomgått store størrelsesforskjeller med tanke på graviditet og amming. Nå er de igjen gigasvære, så blir jo spennende å se hva resultatet blir etter endt ammeperiode.

 

Skal du amme Sienna? Jeg har absolutt planer om å amme henne, ja. Det er virkelig den beste gaven vi som mødre kan gi våre barn. Jeg ser ikke noen grunn til at jeg ikke skal gjøre det. Varigheten på ammingen kommer an på så mangt, også om jeg kommer inn på skole til neste høst, noe som da vil være en naturlig slutt på ammingen på dagtid.  

 

Når det kommer til MME( morsmelkerstatning) så har jeg faktisk ikke peiling i det hele tatt. Eneste gangene jeg har brukt det var når jeg sluttet å amme N da han var 8-9 mnd, og til han var 10 mnd og begynte med vanlig ku-melk. Emma ammet jeg så lenge at hun aldri trengte å bruke det. Og de få gangene jeg har hatt barnevakt/barnefri da de var så små, har jeg pumpet ut melk selv med brystpumpe og fryst ned slik at de kunne få ordentlig melk selv om jeg ikke var der. 

 

Hva trenger en nyfødt baby? Dette kommer sånn an på årstid. Sommerbabyer trenger naturligvis mindre utstyr, siden det er varmt ute og vi er litt mer fleksibel. Da holder det med vanlige bodyer, kortermede bodyer, bukser/strømpebukser osv. Men siden jeg nå venter en vinterbaby, og vi har vinteren i møte, velger jeg å skrive om det i første omgang. Nøkkelordet er ull! 

Med de kalde vinterene vi har her, er ull virkelig gull. Det er mykt og deilig for babyen, samtidig som det har helt utrolige varmegivende egenskaper. Økologisk bomull er også utrolig deilig og mykt, og jeg har mye av begge deler. 

Det aller mest nødvendige: 

-Ullbodyer/ulltøy/ulldresser

-Langermede bodyer i økologisk bomull, helst omslagsbodyer. 

-Både tykke og tynne dresser til å ha i vogna når man skal ut på trilletur

-Lammeskinnspose/dunpose til vogna. Jeg har begge deler, gull verdt! 

-Korthårede lammeskinn til å ha i bunnen av vogna /i senga/soveplassen

-Bilstolpose i dun

-MASSE tørkekluter til å ha overalt i huset. Babyer gulper… MYE! 

-Om vinteren, i tillegg til hundre millioner engangsammeinnlegg, er ammeinnlegg i ull gull verdt. Noen får brystbetennelse bare av å være litt kald. Så kan være kjekt å være føre-var her. Har selv aldri hatt ordentlig ille brystbetennelse, men har hørt det er fryktelig vondt. 

– Valg av vogn på vinterføre, er avgjørende! Jeg har to vogner, av den dyre sorten, begge to. En av de funker utmerket på vinterføre, den andre er helt rævva på vinterføre. 

Venter du vinterbaby, kan jeg med trygghet anbefale deg denne: 

Denne, er derimot bedre på sommerføre..

De begge to er utrolig gode vogner, og jeg er glad for at jeg har den biten unnagjort, det er jo omtrent det dyreste man må skaffe seg når man venter barn. Og ikke minst, så utrolig mange valgmuligheter!

Emmaljunga edge duo( tror jeg) White Leatherette, som er den øverste vognen, er virkelig helt super på vinteren, på slafseføre osv. Uppababyvognen, på nederste bildet, er helt genial på sommeren eller til shoppingsenter. Den er noe lettere å manøvrere på flatt underlag, ettersom den har svingbare forhjul. 

 

Et annet tips er at det er null hensikt i å kjøpe sommerklær til en vinterbaby. For eksempel en kort-ermed pysj, får man veldig lite bruk for når gradestokken viser minus. Bare et lite tips, gjorde selv denne feilen da jeg ventet N. Jeg tror nok det er veldig mange vordende førstegangsmødre som gjør dette, siden de kanskje kjøper klær mens de er gravide, f.eks på sommeren, selv om babyen er ventet om vinteren.  En nyfødt baby fryser utrolig lett, og langermede ullbodyer/ulltightser (merinoull) er for det meste å anbefale, hvertfall til de aller minste. 

 

Håper dere var fornøyde med svarene! 

Blogges