Sienna’s første outfit

Da har jeg kommet til det punkt hvor jeg faktisk begynner å ha sykehuskofferten sånn noenlunde klar, og i den forbindelse har jeg, i tradisjon tro, funnet tram et “første outfit” til bittelillesøster Sienna. Det er nemlig de første klærne den lille har på seg man for evig og alltid vil huske! 

Jeg er faktisk utrolig fornøyd, og elsker de bittesmå,søte klærne jeg har valgt spesielt ut til henne. Det var riktignok utrolig vanskelig å velge, ettersom denne lille tøtta har et helt kleskap fullt av nydelige klær allerede før hun er født. Klarer egentlig ikke forestille meg at vi får vår vakre lille bittelillesøster om kanskje bare halvannen uke, og at vi fra det øyeblikk vil være en liten/stor familie på fire. Alt ettersom! Jeg vet hvertfall at det er to storesøsken her hjemme som er utrolig spente på å få se lillesøsteren sin, kose henne, holde henne, leke med henne, og hjelpe til med å bytte bleier og mate henne


 

 

Body fra Petit Bateau, arvet av storesøster. Det var en av favorittbodyene mine til Emma, som er grunnen til at det blir lillesøsters første // Sparkebukse i deilig myk bomull fra H&M // Nyfødtlue, nyfødtsokker og nyfødthårband fra Preciouskids (elsker!!) 

 

Hva synes dere? Og hva tenker dere om et eget sykehuskoffert/bag/veske/pose (velg selg) innlegg? Noen som vil ha det? 

Blogges

#mamma #gravid #hverdag #mammahverag #gravidhverdag #alenemor #alenemamma #alenegravid #blogg #mammablogg #gravidblogg #graviditet #svangerskap

Elefanttreff

Jeg føler meg mer enn noe annet, som en elefant akkurat nå. Evt hval. Velg selv liksom. Visst er gravidmagen sjarmerende, men virkelig alt til sin tid. Og nå er tiden for sjarmerende passert for lenge, lenge, lenge leeeeeenge siden. Når klokka bikker tolv, så er jeg nemlig inne i min svangerskapsuke 39, med 17 dager igjen til termin. 

Jeg føler meg så sprekkferdig, så tung, så tjukk, og egentlig ganske jævlig. Jeg får daglig høre hvor spretten jeg er og hvor fresh jeg ser ut,  men jeg klarer virkelig ikke å tro hvordan det går an å se meg som fresh akkurat nå.  Det er vel kanskje det siste ordet jeg ville beskrevet meg selv med akkurat nå.  Vaggende elefant stiller derimot høyt! 

Det hjelper naturligvis på å oppsøke andre i samme, noe funksjonshemmede situasjon. I dag har jeg nemlig vært gravidtreff/elefanttreff ( velg selv..) med en gjeng superhyggelige damer, og nydelig mat for en gravid elefant som meg. Helt perf! Jeg gleder meg allerede til neste onsdag, vel og merke om snuppa enda ligger inne i magen, og ikke velger å komme ut innen en uke..  

Blogges

#gravid #graviditet #gravidblogg #mamma #mammablogg #hverdag #svangerskap #fødsel #termin 

Uke 37 – Fødsel

Gravid, fødsel, gravid, fødsel… hjelp! Nå er det ikke lenge igjen til jeg ligger der med intense smerter, og det er absolutt no way back. For det er det som er nøyaktig det man tenker under en fødsel. Vil ikke! Men, man må. Og det hele er jo ikke så ille når den lille søte er trygt ute. Men så er det de timene før jeg faktisk på nåværende tidspunkt gruer meg vanvittig til, og det blir verre og verre for hver eneste dag som går. 

Ikke bare det, men jeg føler det er så mye jeg skal gjøre og få presset inn i planen før lille Sienna kan komme, og jeg plutselig sitter med hendene fulle. Jeg har likevel funnet litt fred med meg selv, og innsett at jeg faktisk ikke er superwoman og ikke kommer til å rekke alt jeg ønsker å rekke før denne lille snuppa ser dagens lys. Slik er det bare!

Så, neste på listen, blir å pakke min sykehusbag, og en bag hver til ungene ettersom de skal på forskjellige plasser i det fødselen starter. Jeg håper det skjer på dagtid, slik at dette vil gå noe mindre dramatisk, men etter to fødsler som har startet på natta, så kan jeg vel ikke forvente noe annet enn nettopp det. 

 

Formen er fortsatt bra, selv om jeg kjenner det virkelig begynner å ta på kroppen å være gravid. Nå er jeg heldgvis ferdig om ca nøyaktig 31 dager, eller forhåpentligvis litt før, og ikke bare for denne gangen. Nei, denne kroppen skal aldri måtte utsettes for den påkjenningen en graviditet er, igjen! 



Uke 37♥

 Termin:  6 desember

 På vei:  36 fullgåtte uker (36+0)

Igjen til termin:  31 dager!

Kjønn:  Vakre lillesøster Sienna L 

Baby’s størrelse: Denne uken veier hun ca 2700 gr, og er hele 44 cm lang.

Neste kontroll:  Kontroll hos jordmor på mandag.

Ukas baby-new in: Siste new-in er en Sophie le Giraffe. Must have! 

Ooog en nydelig smokkelenke fra flinke Hekleparadiset 

Bevegelser: Det er liv i leiren fra morgen til kveld. Hele magen beveger seg! 

Vektøkning: 12 kilo opp på forrige kontroll for noen uker siden. Garantert et par kilo til nå. . 

Melk  i brystene:  Har jeg hatt de siste 4-5 årene, siden jeg var 18 år og 13-14 uker på vei med Nathaniel. Haha. 

Hodet ned: Har ligget med hodet ned siden uke 28 omtrent, og ligger enda ned og blir liggende til fødselen. 

Tungt: Kommer litt an på bekkenet og dagsformen. Men, jeg klager ikke! Jeg hopper og spretter fortsatt rundt som om jeg ikke var gravid. 

Kynnere:Mye kynnere, menssmerter og vond nedpress. 

Forventninger til fødsel/tiden etter fødsel:  Alt i alt gleder jeg meg til å være ferdig å være gravid, og til å få møte denne lille snuppelura som gjemmer seg der inne.   Jeg gleder meg mer enn noe annet til å se mine tre, søte små sammen og hvor stolte Emma og Nathaniel kommer til å være ♥

Vi leser også storebror/storesøsterbøker for harde livet, og Nathaniel gleder seg veldig til å hjelpe til med babyen. Han sier han skal hjelpe å mate babyen, leke med babyen i badekaret, og hjelpe til å bytte bleier. Haha♥

Det er i motbakke det går oppover

Det er som et slag i trynet. Det slår meg virkelig. Det er absolutt ikke til å ta feil av. Det er god, gammeldags, ordentlig, ren og skjær panikk. Om nøyaktig seks uker og fem dager er jeg med stor sannsynlighet allerede en trebarnsmor. Rettere sagt, en trebarns alenemor. 

ALENEMOR…  TRE barn! Kommer jeg til å dø alene? Vil noen anstendig mann en gang i framtiden noen gang akkseptere at jeg har tre barn? Hvem vil akseptere noe slikt? Å si det høyt for meg selv gjør meg faktisk direkte nervøs. Altså det at jeg skal bli alenemor, til tre små. “Herregud!”, tenker jeg avogtil.. Alle tankene jeg har vært så flink til å fortrenge kommer plutselig snikende sakte men sikkert, som en giftig slange. Det er ganske utrolig hvor virkelig det hele blir når det er så nærme. Ja, jeg gleder meg til å møte datteren min. Min vakre, lille prinsesse som tøyer og strekker seg på den bittelille plassen som er igjen der inne i magen. Men det har vært tungt. Fryktelig tungt. 

Jeg glemmer ikke hvordan det har vært for meg. Det kommer jeg aldri til å glemme.  Jeg har per dags dato  fortrengt det meste, men likevel sitter en del av tankene friskt i minne. Alle tankene jeg hadde, som jeg ikke kunne dele med noen. Tankene om abort. At jeg faktisk gjennomgikk en abort helt i begynnelsen, og fikk beskjed om at jeg hadde spontanabortert, hvorpå jeg en uke senere fikk beskjed om at jeg likevel fortsatt var gravid og måtte ta stilling til abort. Tungt. Følelsen av å bli totalt ignorert og overtrampet av han som er “donor”… ja, man kan egentlig ikke kalle han for så veldig mye annet enn det. Jeg vil ikke kalle han pappa, da jeg føler det er en beæret tittel han ikke er verdig! 

Hvordan jeg har måttet være nødt til å høre at jeg “bare må gå å ta abort” helt opp til jeg var over tjue uker på vei, blandt annet av overnevnte. Det var virkelig vondt å høre. Jeg kunne kjenne min lille datter sparke for fullt i magen. Likevel mente blandt annet han, og enkelte andre, at jeg burde ringe sykehuset og bestille mord på henne. Min egen datter.

Å fortelle familien min at jeg var gravid er kanskje det tyngste jeg har måttet gjøre. Mamma var sjokkert og skuffet i begynnelsen, men har siden vært min største støttespiller under denne noe vanskelige tiden, som heldigvis har blitt lettere, og ikke tyngre, ettersom tiden har gått. 

Nå kan jeg ikke annet enn å glede meg. Jeg venter en liten datter om få uker! Et av livets store mirakler. Jeg vet mange har mye tanker om alt mulig rart rundt denne situasjonen, men heldigvis klarer jeg å stenge ut hva andre tenker og mener,  og fokuserer på hvor fantastisk det jo faktisk er. Ja, det kommer til å bli vanvittig tungt, og jeg har aldri sett for meg noe annet. Men, jeg er forberedt på tungt, selv om jeg ikke kan forutse situasjonen før den plutselig er her. Gudene skal likevel vite, jeg hat tenkt MYE! 

Tankene har nok til tider vært min verste fiende. Men jeg har kommet meg gjennom det, og ser nå veldig fram til å avslutte dette kapittelet, legge bak meg svangerskapet og møte denne lille snuppeliura som allerede er, og skal bli en enda større del av vår familie når hun ankommer. Det har vært en tung tid, men jeg ser likevel lyst på fremtiden. 

For, jeg har jo tross alt verdens tre beste grunner til det! Det er som kjent i motbakke, det går oppover. 

Og det som ikke dreper deg, gjør deg definitivt sterkere

Gravidshoot med høstens deiligste skjerf + rabattkode!

Som jeg nevnte for dere, var jeg en liten tur i skogen på fredag med min kjære venninne Kikki! Fikk tatt noen fine høstbilder, til tross for regn. Tenker det er viktig å forevige gravidmagen så lenge den er der, med tanke på at dette er siste graviditet, noen gang

//Inneholder annonselenker

Med meg hadde jeg verdens deiligste skjerf i forskjellige farger. Skjerfene i deilig, myk lammeull og cashmere fra Buyhelse.no har nemlig blitt en storfavoritt her siden jeg først oppdaget de i fjor på denne tiden, og har siden vært solgt. Ga mange i julegave til venner og bekjente, og alle var så fornøyde atte! Mamma og søsteren min er for eksempel helt frelst av disse skjerfene, som finnes i så mange herlige farger. 

Jeg fikk nettopp noen nye, deilige skjerf i nydelige høstfarger. Jeansblå (min absolutte favoritt!) lys grå, mørk grå og nydelig, dus rosa. Noen med frynser, og noen uten. De med frynser i 100% av den beste lammeull, og de uten frynser i en deilig blanding av eksklusiv Cashmere og ull, perfekt for vinteren som er i anmarsj. Og det beste av alt? Skjerfene kan brukes som så mangt, siden de er store og gode.

Varmer de godt nå som det begynner å bli skikkelig kjølig! 

Jeg bare elsker fargene! Basic farger, som går med de fleste outfits ♥ 

 


Skjerf /JeansblåSkjerf/Lys grå // Skjerf/RosaSkjerf /Mørk grå

 

 

Jeg har fått tak i en rabattkode til dere lesere, som gir dere 60 kr i avslag! Bruk da rabattkoden “ullskjerf

Følg også gjerne BuyHelse på Facebook  og Instagram for å få med dere nyheter, tilbud og andre godsaker! 

#gravid #graviditet #svangerskap #fotoshoot #photoshoot #natur #høst #mammablogg #mamma #gravidblogg 

Uke 34 – 12 kilo tyngre!

Ja, da var vi jammen kommet til uke 34! Føler hver dag bare fyker unna, og jeg synes gjerne tiden kan hale litt mer ut. Døgnet har ikke mange nok timer! 

I går var jeg på svangerskapskontroll, hos min fantastiske jordmor. Har slitt en del med menssmerter (som kan være tegn på fødsel), mye kynnere og et voldsomt nedpress. Så jordmoren min sjekket åpning, og alt er heldigvis lukket, akkurat slik som det skal. 

Til nå har jeg faktisk gått opp 12 – tolv(!!!) kilo. Fikk beskjed om at dette likevel er veldig normalt og bra for meg ettersom jeg er tynn og har lav BMI fra før av. Og, for å si det sånn.. det synes godt på meg! Men jeg stresser overhodet ikke. Kiloene fra begge mine forrige svangerskap har bokstavelig talt rent , uten at jeg har trengt å gjort noe for det.

Lille snuppa har det superbra. Vekser og legger på seg akkurat slik hun skal, og ligger nøyaktig på gjennomsnittet. Ligger fortsatt med hodet ned, og godt plassert nedi bekkenet. (men ikke festet) Og det merkes. Jeg føler jeg går med en kaktus mellom beina konstant,noe som er helt forferdelig. Enkelte dager er verre enn andre, men i dag for eksempel… helt grusomt! 

Jeg føler meg veldig svær akkurat nå, og kan med handen på hjertet si at jeg gleder meg til å komme tilbake til “vanlige meg” og vanlig gange, i stedet for “vagging”. Men, alt har sin sjarm! Og jeg må jo bare prøve å nyte svangerskapet mens det varer, siden dette er siste gang jeg noen gang skal gå gravid. Utrolig deilig å tenke på! 

Uke 34

 Termin:  6 desember

 På vei:  33 fullgåtte uker og 2 dager ( 33+2)

Igjen til termin:  49 dager!

Kjønn:  Vakre lillesøster Sienna L 

Baby’s størrelse: Denne uken veier hun ca 2100 gr, og er hele 39 cm lang.

Neste kontroll:  Kontroll hos jordmor om 3 uker

Ukas baby-new in: Siste new-in er en nydelig babygrind. 

Bevegelser: Det er liv i leiren fra morgen til kveld. Hele magen beveger seg! 

Vektøkning: 12 kilo opp. Noe både jeg og jordmor er fornøyd med. 

Melk  i brystene:  Har jeg hatt de siste 4-5 årene, siden jeg var 18 år og 13-14 uker på vei med Nathaniel. Haha. 

Hodet ned: Har ligget med hodet ned siden uke 28 omtrent, og ligger enda ned og blir nok liggende til hun er ute.

Tungt: Kommer litt an på bekkenet og dagsformen. Men, jeg klager ikke! Jeg hopper og spretter fortsatt rundt som om jeg ikke var gravid. 

Kynnere:Mye kynnere og mens smerter, pluss mye vond nedpress. 

Forventninger til fødsel/tiden etter fødsel:  Alt i alt gleder jeg meg til å være ferdig å være gravid, og til å få møte denne lille snuppelura som gjemmer seg der inne.   Jeg gleder meg mer enn noe annet til å se mine tre, søte små sammen og hvor stolte Emma og Nathaniel kommer til å være ♥

Vi leser også storebror/storesøsterbøker for harde livet, og Nathaniel gleder seg veldig til å hjelpe til med babyen. Han sier han skal hjelpe å mate babyen, leke med babyen i badekaret, og hjelpe til å bytte bleier. Haha♥

33 uker gravid

Sienna’s samiske hentesett

I forbindelse med en fødsel og babys ankomst til verden, har de fleste gravide med seg hjemmelagde klær til den nyfødte laget av familie/venner. Dette er et såklalt “hentesett”, som for alltid vil bli husket som de klærne babyen hadde på seg når man dro fra sykehuset. Dette er jo en litt merkelig tradisjon egentlig, men likevel veldig søtt! Det er jo disse klærne man rammer inn og viser de når de blir store. 

Denne lille prinsessen er intet unntak. Min gode venninne Kikki, som også skal være med på fødselen, sammen med søsteren min, har vært så søt å sy en luhkka til lille prinsessa, som da blir hennes hentesett. For de av dere som nå lurer på hva i alle dager en “Luhkka” er, så er det altså et samisk tradisjonsplagg, veldig praktisk i barnevogn for eksempel ettersom det er som en kappe av ull. 

Lille Sienna har også et par bittesmå skaller (samiske sko/tøfler) som jeg selv brukte da jeg var baby, og som storebror og storesøster også har brukt 

Hva synes dere om den nydelige luhkkaen? Jeg elsker den! 

Kikki har egen blogg hvor hun legger ut prosjekter som dette, samt mange andre husmor og DIY-prosjekter som virkelig inspirerer! 

Sjekk ut bloggen hennes HER ♥

#gravid #graviditet #samisk #tradisjon #luhkka #hentesett #mamma #mammablog #gravidblogg #mammalivet #hverdag

Dagen jeg innså det..

Det var kanskje på tide å innse det. Legge hele greia på hylla. Bokstavelig talt.

Jeg ser ned, mens det varme vannet renner over min sikkert femten kilo for tunge kropp. Likevel ser jeg ikke så veldig mye. Min så til de grader utstikkende mage er alt for stor til at jeg ser noe særlig lengre enn min flotte, også utstikkene, navle. 

Det er akkurat da jeg innser det. Magen er for stor. Jeg må kanskje gi opp min ambisjon om å fortsette med hårfjerning av mine edlere deler , samt legger. Jeg funderer litt på hvordan i svarte ******* jeg klarte å gjøre dette i hele mine to tidligere svangerskap, mens jeg ser for meg selv som huleboerkvinne løpende rundt med kaktuslegger. Ja, nøyaktig det jeg vil bli om jeg ikke fikser barbering lengre. Voksing, er jeg nemlig for feig for (men det bør kanskje tas opp til vurdering igjen…) 

Det er ikke det at jeg er så vanvittig ivrig på datefronten (jeg har et ikke eksisterende kjærlighetsliv, av eget valg) som gjør at jeg på død og liv må forholde meg til barberhøvlen. Det er bare det at jeg har fullstendig noia for hårvekst, der det, ifølge meg selv, ikke skal være hår. Og det skal helst ikke være hår på annet enn hodet! 

Bekjenneler fra en (straks) høygravid kvinne…

Blogges ♥

#gravid #gravidblogg #mamma #mammablogg #graviditet #gravidmage

Vinn gavekort på 1500;- hos babybanden!

Planlegger du/dere barn, er gravid eller akkurat blitt mamma/pappa? Da er denne konkurransen noe for deg! Babybanden feirer i disse dager hele to år, og har fra i dag til og med 11 oktober jubileumspriser! 

Og, du kan være med å feire! Det vil si – store rabatter å innhente! Så her er det bare å shoppe i vei!

//Inneholder annonselenker

I forbindelse med toårsjubileumet har Babybanden også gående en konkurranse hvor de heldige vinnerne får med seg et gavekort på 1500 kr å handle for. Og… det beste av alt. Alle som deltar får en overraskelse! 

PS.   Del gjerne innlegget videre, og kommenter at du har deltatt i konkurransen i kommentarfeltet under 

 #babybanden #babybandenjubileum #jubileum #mamma #gravid #mammablogg #gravidblogg 

 

Ønsker dere lesere masse lykke til i konkurransen, og en vakker onsdag videre! 

Blogges 

Jeg dør av lykke!

Lykkefølelsen akkurat nå kan ikke beskrives. Jeg er rett og slett tvers gjennom lykkelig. Det er rett før jeg hopper i taket altså! For, i morgen, etter jeg har levert Nathanel i barnehagen, skal jeg nemlig hente min kjære mamma på Gardermoen

Men lykken stopper ikke der. I morgen får jeg nemlig hjem igjen min vakre, gode og verdens beste Emma! Nathaniel var så glad når han la seg i dag, at han nesten ikke klarte å sove. Han skal nemlig leke med lillesøster i barnehagen imorgen! Og bli hentet av mamma OG bestemor! 

Så, i morgen blir det familiemiddag her med både bestemor på besøk, Emma trygt hjemme igjen, tante Astrid og onkel Anders. Jeg er virkelig en familieperson, og føler meg helt komplett når jeg har familien min rundt meg når jeg vanligvis ikke har det. 

Nathaniel gleder seg også veldig til å ha TO lillesøstre å leke med. Vi har pratet ganske mye om det i dag, og det er så koselig å høre at han gleder seg! Når vi hadde leggestund i dag, så sa han at han gleder seg til å lese bok for Sienna. Han er, som jeg pleier å si til han, verdens beste storebror! 

Jeg er så fantastisk heldig å ha så mange fine , gode mennesker i livet mitt! Og man vet aldri hva som skjer, så man må ta vare på de rundt seg! Veldig takknemlig for at jeg har en så fin og nær familie selv om de er veldig langt unna