Fantastisk alene

Dere hørte ikke noe fra meg i helgen som gikk, i alle fall ikke for dere som ikke følger meg på snap. Jeg hadde en helt fantastisk helg, hvor jeg faktisk følte meg som tjuefire, og ikke femti år. Det var jo i seg selv ganske digg. Jeg hengte med venner hele helgen, og var faktisk ute på byen både fredag og lørdag. Som dere sikkert skjønner, er jeg ca aldri ute. Så det følte jeg at jeg virkelig fortjente, selv om fornuften tilsier at jeg kanskje heller burde slappet av og sovet hele helgen i stedet. Men – jeg hadde time of my life, og det angrer ikke en eneste celle i kroppen min på. Jeg er litt der at jeg lever et rutinepreget liv så til de grader, at når barna mine er borte og har det bra en annen plass, slår jeg meg løs, og er bare meg. Takk gud for at jeg av og til har muligheten til å gjøre nettopp det. 

På fredag var jeg som sagt med en god barndomsvenninne av meg, og vi var noen timer i Oslo før vi dro hjem til Lillestrøm og hjem til meg. Der fikk jeg oppgradert vippene mine litt, med en blanding av klassiske og volumevipper, hos min faste vippesalong Beautyalle, og de dyktige damene der. Jeg fikk benyttet meg av deres helt unike halloweentilbud de kjører akkurat nå. Jeg er som alltid kjempefornøyd

Som sagt, HALLOWEENTILBUD! Dere kan for eksempel få mega volumevipper for kun 1500,- nytt sett, samt gele eller akrylnegler for kun 550,- ! Det er noen knallbra tilbud, spør du meg! Hva med noen kule negler i halloweenstyle til den store dagen i morgen? Bare kreativiteten setter grenser! 

Hjemmesiden til beautyalle finner dere her: www.beautyalle.no

Facebook: https://www.facebook.com/Beautyalle-1426803817539522/

 

Merk alt – alltid! + 10% rabatt på navnelapper!

Annonse

Hei alle sammen! Med barn i barnehage, er det èn ting som er utrolig viktig:  merk alt – alltid! Rett og slett fordi det gjør at du slipper å miste barnas klær, og i tillegg at det forenkler de ansattes jobb betraktelig. Når du merker klærne, forsikrer du deg om at barnet ditt alltid får sine egne klær på seg, og ikke mister plagg.

Da barna fikk nye vinterdresser nylig, var det veldig viktig for meg å få merket disse godt. Ikke bare fordi de ansatte skal vite at det er barnets dress, men rett og slett fordi det hadde vært utrolig surt å miste en kostbar vinterdress. 

Se på disse fine merkelappene! Jeg oppdaget nylig en helt unik og nyoppstartet nettside, Lappeliten, som fører merkelapper som endrer design etter motiv du velger. Altså, det betyr med andre ord at navnelappene alltid vil se fine ut, uansett hvilket design du velger. Hvilket gjør at navnelappene alltid vil se fine og flotte ut, uten skrift som omtrent ikke synes. 

Jeg har vært så heldig å få dele ut en rabattkode til dere fine følgere!  “SUPERLAPP” Den gir dere 10% rabatt på alle merkelapper, både styrkelapper og klistrelapper, fredag 27.10 og lørdag 28.10! Jeg er helt forelsket i disse merkelappene, så jeg ville absolutt anbefalt dere å ta en titt på disse!  Absolutt alt av fine, smakfulle navnelapper finner dere på www.lappeliten.no

Håper dere har det bra! Jeg har faktisk barnefri hele helgen, og har hatt en barndomsvenninne helt fra Sarpsborg  på besøk i dag. Nå skal vi dra ut på byen i ekte Halloweenstyle. Følg meg på snap og Insta for å få latest update!  Ha en fin fredag alle sammen! 

Tidene som forandrer seg

Er det ikke merkelig det der, hvordan barna våre er i konstant forandring. Alt er faser. Den bittelille babyen din er blitt en uke gammel, og du tar deg selv i å tenke hvor fort tiden går. Plutselig har det gått to år. Fire år.Seks år!  Plutselig er de bare blitt store liksom. Samme gjør det med barnas lekepreferanser. Da Sienna var baby, var det “Do do di” AKA Little Jack, og Fantorangen som var det store. Men denne frøkna vokser jo kontstant, og nå i det siste har hun hatt en voldsom interesse for Paw Patrol. Eller, som hun sier selv… “Pashal”

Annonse

Jeg skjønner det jo godt da. Hun har både en storebror og storesøster som har hatt hver sine perioder med denne søte, bjeffende gjengen av noen helter. Storesøster Emma er raskt på plass med å fortelle hva de forskjellige medlemmene i Paw Patrol heter, hva de kan gjøre og hvor kuuuuule de er. Hva skulle man vel gjort uten en god storesøster? 

Disse var veldig lykkelige da det dukket opp en gigantisk eske på døren med Paw Patrol innhold. Esken med det spennende i inneholdt to ting – En pakke med Paw Patrol bilbane og utkikkstårn, og en pakke med Paw Patrol togbane. Sammen utgjør de Adventure Bay, og det beste av alt – de kan faktisk kobles sammen! 

Begge jentene deltok i monteringen, som gikk lett som en lek. Så var det bare å hive seg i leken med Marshall og alle vennene hans! Det er så herlig å høre de leke så rolig og fint. Nå er alle sammen faktisk så store at de kan interessere seg for èn og samme ting, og det er ikke rent sjeldent storebror Nathaniel hiver seg med i leken heller. 

In action! Med toget som går av seg selv, blir Adventure Bay plutselig vekket til live! Dette var en skikkelig braksuksess for de små. Det var litt morsomt å se på fredagen som gikk, da Emma hadde barna fra barnehagen hjemme her på bursdag. Absolutt alle barna satt klistret rundt mini-Adventure Bay i stua vår. 

For å se mer av Paw Patrols magiske verden kan dere trykke dere inn på deres nettside HER

Vinn gavekort på 3 000,- hos Jollyroom!

Herregud som jeg gleder meg til helgen som kommer. Altså, wow… jeg mener bare… wow. Vet dere hva? Jeg skal faktisk ha en totalt barnefri helg, det har jeg ikke hatt på et par år for å si det sånn. Eller, jeg det var i utgangspunktet planen, men det spøker litt for min barnefrie helg, for å si det sånn, haha.

Nå er nemlig andremann i rekken kommet opp med dette, så både i går og i dag har jeg og størstefrøken vært hjemme, da utbrudd av omgangsyken kom i bilen i går morrest, på vei til barnehagen. Det var heldigvis det eneste tilfellet av oppkast og den slags, og det betyr med andre ord at det er barnehagedag imorgen. Så, nå krysser jeg bare det som krysses kan for at jeg og minstefrøken holder oss friske. Selv om jeg anser sannsynligheten for det til å være tilnærmet lik null. Vel, vi lever i håpet. 

 

Avslutningsvis, akkurat nå har dere mulighet til å vinne et gavekort fra Jollyroom på 3 000,-  på min Instagramkonto!

Trykk her for å delta!

Emmas Frozenbursdag i bilder!

Nå er min kjære mamma reist hjem igjen, og det føles så uendelig tomt. Barna ble litt lei seg, og jeg ble litt lei meg. Men, vi ser henne igjen snart, da hun kommer for å feire jul hos oss om akkurat 2 måneder. Det gleder alle hjerter seg til! Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det, men når mamma er her føler jeg på mange måter at jeg har “en i ryggen”, en som jeg vet støtter meg, som jeg kan betro meg til når det meste føles håpløst, kanskje den eneste personen jeg virkelig stoler på.Jeg vet at det er helt umulig for noen andre å forstå helt hva jeg mener med det, jeg er faktisk ikke helt sikker på om jeg vet nøyaktig hva jeg mener med det selv.. men den følelsen gir meg en helt unik følelse av sjelefred. Det siste jeg sa til henne er at hun er verdens beste mamma, og det mener jeg med hele mitt hjerte ♥

Vi tilbragte vår siste dag sammen på Teknisk Museum i Oslo, stor suksess for både liten og stor! Sienna begynner å bli så stor nå, at hun også får stort utbytte av å være der. Dere skulle sett henne, prater som en foss og nye ord omtrent hver dag! Så i dag har hun lært om kroppen, og sett på fly, sammen med hennes to favorittstoresøsken.

Som jeg nevnte for dere i mitt forrige innlegg ,tenkte jeg å vise dere bittelitt bilder fra Emmas Frozenbursdag som gikk av stabelen på fredag. Jeg er ingen proff kakebaker, selv om jeg må innrømme at jeg synes det er utrolig gøy å holde på med det. Og ikke for å skryte, men jeg ble meget tilfreds med Elsakaken jeg laget for anledningen! 

Elsakaken ♥

To supersøte mini-Elsaer klar for Elsafest ♥

Pinata full av godis er alltid stor suksess i bursdag!

Daniel Wellington – den perfekte gave til noen du er glad i!

Hei alle sammen! Denne helgen har gått i ett føler jeg. Helgen fikk en aldri så liten pangstart på fredags ettermiddag med Frozen barnehagebursdag for Emma og omtrent hele hennes gruppe i barnehagen. Alt gikk strålende for seg, og frøkna selv var storfornøyd med dagen, og ikke minst den fine Elsakaka jeg baka til henne. Bilder kommer senere! Ellers har vi hatt en superkoselig helg med bestemoren av alle bestemødre på besøk – nemlig min kjære mamma! Som jeg virkelig skulle ønske vi kunne hatt henne her hele tiden.

Annonse

Jeg synes det er over gjennomsnittet viktig å sette pris på mammaen sin, så i den anledning ga jeg henne en pakke med en nydelig ullcardigan, litt spaprodukter, og ikke minst, en klokke fra den nyeste kolleksjonen til Daniel WellingtonClassic Petite Ashfield. Jeg er stormforelsket i alle Daniel Wellingtons kolleksjoner, og den siste er intet unntak. De setter prikken over I’en til ethvert outfit. Min mamma har også etterhvert blitt veldig glad i disse klokkene, og ble superlykkelig når hun i anledning dette besøket fikk den nyeste kolleksjonen. 

Alle klokkene til Daniel Wellington kommer i lekre og delikate klokkebokser, som man kan bruke til å oppbevare disse herlighetene i! Classic Petite Ashfield er de to klokkene som ligger øverst, og dere finner kolleksjonen HER

Jeg er også så heldig at jeg får dele ut en unik rabattkode til mine følgere og lesere, som gir dere ytterligere 15% rabatt på absolutt alle kolleksjoner hos Daniel Wellington ved bruk av rabattkode RANNVEIG!

Dere finner absolutt alt dere trenger av accesories og alle kolleksjoner, samt info om de forskjellige kolleksjonene hos www.danielwellington.com 

Min absolutte favorittklokke, og perfekt til deg selv, og perfekt som gave til noen du setter litt ekstra pris på, uten å blakke deg helt, da de også har gratis frakt i hele verden. Noe å sjekke ut ♥

30 uker på vei

Hvem skulle vel trodd det? Rimelig absurd å tenke på.  Her sitter jeg,med så flat mage som er mulig å oppdrive. Det er litt skummelt tema, litt for personlig, noe jeg faktisk såvidt har våget å tenke på siden mai i år.  I går skulle jeg vært 30 uker på vei. Med andre ord, jeg ville sett ganske annerledes ut enn hva jeg gjør nå.

Det er helt absurd å tenke på. Jeg kunne virkelig ikke forestilt meg å sitte i den situasjonen. Derfor handlet jeg som jeg gjorde. Jeg gjorde det mange set på som en synd.  Jeg gjorde det som var et vanvittig etisk vanskelig valg, men samtidig det som var helt riktig for meg. Jeg kunne, og kan ikke, se for meg noe annerledes. Likevel, slår det meg fra tid til annen, at livet mitt hadde sett helt annerledes ut om jeg ikke hadde gjort som jeg gjorde.

Jeg har, siden jeg skrev innlegget, fått mange spørsmål om selve aborten, og hva jeg føler i ettertid. Jeg har ikke følt meg helt klar for å skrive mer om dette tidligere. Men vet dere hva? Jeg føler faktisk ingenting annet enn lettelse. En enorm og uendelig lettelse. Jeg kunne aldri tenkt meg å ha flere barn nå.  Det er ikke det, jeg elsker barn, og jeg øsnker meg absolutt flere barn når mine barn er blitt store, og jeg har en mann jeg virkelig elsker, og har et trygt og stabilt forhold til! Akkurat nå, har jeg har virkelig nok med livet vårt slik som det er nå. Det er helt uaktuelt med noe mer. Jeg ønsker å kunne gi mine barn en oppvekst som er preget av en mamma som er der for de alle hele tiden, hvilket ikke hadde vært mulig om det skulle vært enda et familiemedlem her. En abort vil alltid være tøft der og da, når du står midt i det. Du går gjennom helt grusomme smerter,et totalt smertehelvette… smerter som kan sammenlignes med en tidlig fødsel, bortsett fra at fødselen ikke ender med noen premie. Smerter som er så sterke at du blir anbefalt av leger og jordmødre å ha tilsyn av noen andre. Jeg hadde ikke det, og jeg klarte ikke å bevege på meg. Jeg følte meg totalt hjelpesløs. Det var et virkelig svak øyeblikk for meg.  Det er noe jeg aldri,aldri aldri har lyst til å gå gjennom igjen. Og derfor har jeg faktisk valgt å avstå fra aktiviteter som kan føre til denne type situasjon.Om dere skjønner hva jeg mener.

Hadde vi gått naturens vei, skulle vi hatt et nytt familiemedlem her om ca 10 uker. Det høres sikkert helt grusomt ut, men det er jeg uendelig glad for at vi ikke har. Så utrolig, uendelig glad for det. Jeg vet hvor mye jobb det er med et nyfødt barn, og jeg vet ikke hvordan det skulle gått med oss alle om jeg faktisk ikke hadde tatt grep i denne vanskelige situasjonen for ca et halvt år siden. Jeg er utrolig glad for at jeg gjorde som jeg gjorde. Som jeg sa til jordmoren som spurte om jeg var helt sikker i mitt valg; Mine levende barn er mye, mye viktigere for meg, enn mitt ufødte, 8 uker gamle foster Jeg innser at dette høres grusomt ut, og jeg er i utgangspunktet i mot abort, men jeg er en alenemor, og jeg befant meg i en situasjon hvor alle valg ville vært gale. Jeg har såpass selvinnsikt, at jeg visste at jeg ikke alene hadde kapasitet til å gjennomføre dette. Det var et utrolig vanskelig, men samtidig et så enkelt valg. Det er komplisert, for å si det slik.

 

 

Spysjuka med et hint av hodepine fra helvette

De siste dagene kort oppsummert der altså, med andre ord. Jeg liker det kort og godt, og det beskriver ganske nøyaktig hvordan jeg føler meg akkurat nå. Lite søvn, og mye gugg. For de av dere som ikke kjenner meg der ute, gugg er ikke akkurat min sterkeste side og noe jeg virkelig frykter. 

Her i huset stiftet vi nemlig bekjentskap med kjipe spysjuka AKA omgangsyken sånn ca i går morrest. Det var storebror som ble rammet denne gangen (men kjenner jeg ikke denne lille luringen spysjuka riktig, så tar det vel ikke mange dagene før vi andre melder oss inn i denne sykdomsbefengte klubben…) Så i går hadde vi hjemmedag, alle tre. Altså, jeg turte virkelig ikke sende Sienna i barnehagen i frykt for at hun også skulle begynne å spy og være syk noen andre plasser enn hjemme. Jeg anså faren som for stor. Hun har det riktignok gått veldig fint med til nå hvertfall, ikke noe oppkast i sikte så langt… sånn bank i bordet for sikkerhets skyld. Jeg føler jo jeg har stålkontroll med klorflasken I høyrehanda, og jeg har gått fra å bytting av tørkehandkleet på badet èn gang om dagen, til hver gang noen har tørket seg på det etter handvask, eller i det hele tatt berørt det. Rett på nitti grader i vaskemaskinen, helst to ganger på rad. Her skal INGEN smittes, nei nei nei. 

Men altså, over til poenget mitt. Natt til i dag var helt forferdelig. Og med det, så mener jeg helt og holdent gruuuuuusom. Hele gårsdagen forløp uten oppkast og formen var helt på topp hos den syke, bortsett fra morningen. Men så kom natta, sånn ca i 01 tiden. Da var det påan igjen med storebror, og etter å ha trøstet han gjennom runde på runde, fått han i seng, kloret ned hele badet runde èn, påan igjen med spyrunde nr.2, så kloret jeg ned hele badet og forsåvidt alle overflater som finnes i dette huset. Først i 04 tiden, rett før fuglene synger, var jeg i seng. Trenger jeg å si at jeg har dundrende hodepine i dag? Vel, gjett hva? Jeg har DUNDRENDE hodepine i dag. Og stryker vi ikke med av omgangsyken, er det høst sannsynlig at vi gjør det av klorforgiftning. Neida.  Joda. I alle fall jeg. Det lukter garantert klor av meg fra flere hundre meters hold. 

Slenger på en av mine favoritt meme’er under her som kort forklarer mitt ståsted.

Bilderesultat for rannveigheitmann omgangsyken

Basilusk-godnatt fra meg ♥

 

Jeg ble så overrasket!

For å være helt ærlig med dere. Jeg har faktisk ikke åpnet hverken bloggen eller Instagram, hele helgen. Det har vært så deilig å tenke på helt andre ting, og slippe å tenke på at hele verden skal ha innsyn i vårt liv og ha en mening om det. Jeg merker at jo eldre jeg blir, jo mer absurd og vanskelig er det at fremmede skal komme å mene noe om meg, eller oss, som de i utgangspunktet ikke har peiling på hva de snakker om. 

Men – når jeg nå åpnet bloggen min, og ser at det har kommet utrolig mange fine kommentarer på mitt forrige innlegg, blir jeg helt rørt. Altså jeg mener det virkelig, for en herlig gjeng med følgere jeg har! (vel, minus dere som slenger dritt om ting dere ikke aner noe som helst om) Det er så utrolig deilig og befriende å avslutte dagen med disse gode ordene fra mennesker som er nettopp det – mennesker. Vi er ikke feilfrie noen av oss, og alle har dårlige dager. Jeg hadde en litt kjip dag når jeg skrev mitt forrige innlegg, og sånn er det noen ganger. Jeg savner familien min noe voldsomt og føler meg ofte utrolig alene, til tross for at jeg har tre vidunderlige barn, og en god, trygg og nær krets av venninner som stiller opp i tykt og tynt.  Mange lurer på hvorfor jeg ikke bare pakker sammen og flytter. Er ganske sikker på at jeg har skrevet noe om det tidligere, men det kommer jeg uansett aldri til å gjøre. Altså det ville i så fall vært uten min mellomste frøken som bor halvparten av tiden hos sin pappa. Og det skjønner sikkert de fleste av dere, jeg ville aldri i verden flyttet fra noen av mine barn. Man flytter ikke bort fra det som betyr mest for en her i verden! 

For å oppdatere noe,siden jeg er helt sinnsykt dårlig på det om dagen! På fredag tok jeg begge barna med på kino, siden vi hadde litt tid for oss selv mens minstefrøken var borte på besøk noen timer. Valget falt på MyLittlePony fimen, noe som passet begge to midt i blinken, selv om jeg må innrømme at jeg hadde alvorlig sniklyst til å se Askeladden-filmen som er aktuell om dagen! Dagen gikk også til å kjøpe nytt bilsete til Emma, da hun har sittet bakovervendt fram til nå. Valget falt på samme beltestol fra BeSafe som Nath har, som jeg er veldig fornøyd med! 

Lørdagen gikk til badeland med ei venninne og hennes små barn, etterfulgt av koselig middagsbesøk av hele gjengen! Og i dag/i går(klokka er jo over 12..) så har vi koset oss ute i skogen skittvær til tross! Men det finnes jo ikke dårlig vær, bare dårlige klær, eller hva? 

Nå ser vi fram til en ny uke med nye muligheter! God natt alle sammen ♥

Alene

Helt ærlig, hvordan kan det være så vanskelig? Dette jeg har holdt på med i snart syv år, jeg føler jeg ikke mestrer det lengre. Å skulle skrive om hverdagen vår som for det aller meste består i nøyaktig det samme dag inn og dag ut, er plutselig blitt en vanskelig oppgave. Hvordan ble det slik? 

Livet mitt er sterkt preget av rutiner. Rutiner på rutiner på rutiner på rutiner. Å finne kreativiteten og lysten til å skrive oppi dette her føles nesten helt håpløst. Og det hjelper ikke akkurat å lese stygge kommentarer om hvor forfalt jeg er som blogger. Vet dere hva? Jeg er faktisk alenemor til tre små barn. Og med det, så mener jeg ikke alene med avlastning annenhver helg, jeg er HELT alene. Å skulle takle det helt alene kan noen ganger føles overveldende. Mest av alt på det psykiske plan. Nå i høstferien, f.eks, hvor alle drar enten på hytta, eller inviteres på koselige familiemiddager. Og her sitter vi, da. For all del, vi gjorde masse fint i høstferien, og det var ikke mangel på det sosiale for å si det sånn. Men jeg savner familien min. Familien vår. Virkelig, virkelig mye. Og så er det bare en hel haug med andre greier jeg må takle alene. Jeg klarer ikke helt sette fingeren på hva som plager meg, men noe er det. Kanskje litt som en slags midtlivskrise, hvor jeg faktisk innser at jeg kommer til å dø som en såkalt kattedame da tiden er inne for det. Dette er en liten sutreerklæring fra meg, kommer sterkere tilbake ♥