God morgen verden! Her er det fortsatt bare jeg og lille Kattemus som er våken. Både Sienna og Nathaniel sover søtt i hver sin seng i skrivende stund. På en måte er jeg utrolig glad i morgener, fordi de har en helt unik ro over seg.
Denne morgenen tenkte jeg å vise dere noe helt genialt, som gjør at ungene blir både fornøyde og glade, og samtidig at de også får i seg ekstra næringstoffer fra «skjulte» grønnsaker.
Som sikkert så mange andre foreldre i dette langstrakte landet, sliter jeg med å få i barna enkelte grønnsaker som avokado, grønnkål og spinat. Til felles har de at de alle er grønne, og inneholder mye næringstoffer. Men når de skjules i for eksempel en smoothie, går det lett som en lek!
For en liten stund siden kjøpte jeg disse smoothiebegrene til barna. De er utrolig praktiske! Jeg bruker å legge havregryn i «lokket» på de, slik at barna selv kan helle der i Smoothien sin på skolen eller barnehagen. Happy kids, happy life.
Tenkte kanskje å legge ut noen oppskrifter senere i dag, selv om jeg er mest glad i å bare lage de fra scratch uten oppskrift. Denne smoothien inneholder papaya, banan, ananas, mango, avocado, chiafrø og litt eplejuice.
Da var det helg igjen dere! Emma dro til pappaen sin i går, etter en uke med full fart og alle tre hjemme.
Nå er vi faktisk på tur til badeland, hele gjengen. En av mine beste venninner sier alltid at jeg «hater livet mitt» fordi jeg ofte er med Emma de ukene hun ikke er hos meg, haha. Dette er selvfølgelig halvveis en spøk, men jeg synes det er kjempekoselig å være med barna så mye som mulig. I allefall, det er noen små som gleder seg veldig mye til det. Ellers har vi ingen andre planer, forurenom at vi skal i dåp og dåpsfest til en liten frøken imorgen. Det tror jeg også blir veldig koselig!
Nå er vinterferien snart ved sin slutt. Og det skal bli deilig med hverdagen igjen kjenner jeg, etter over to uker med «vinterferie» (med syke, hjemmeværende barn i regnestykket)
Vi har hatt det helt fantastisk. En tur på både badeland og lekeland, i tillegg til at vi selvfølgelig har benyttet oss av det strålende været vi er så heldig å ha her om dagen. Skikkelig vinteridyll. Intet mer, intet mindre.
I dag har de koset seg glugg på Losby! Jeg selv er omtrent oppvokst på fjellet, mine foreldre dro meg og søsteren min med på mange, mange turer helt fra jeg var baby. Og jeg merker mer og mer at jeg setter pris på det, for så utrolig fint det er!
I går bega vi oss ut på «langtur», pakket bilen til det fulleste med både akebrett og ski av alle slag, og satte snuten mot Hurdal én times kjøretur unna oss. Utrolig fint der, dit skal vi absolutt igjen! Sienna fikk stå på vanlige bortoverski, mens Nathaniel fikk testet ut sitt flunkende nye slalåmutstyr for aller første gang. Stoooor stas for alle sammen, og jeg tror(og håper) at det ga mersmak til han (Hilsen ihuga slalåm-mamma)
Avsluttet dagen på «maccern» til de smås store begeistring! ❤
Jeg har allerede sovet, slokna omtrent samtidig som husets små gjorde det. Det har vært noen lange dager for å si det slik. Men så fint vi har hatt det, alltid stas med ferie, spesielt for størstemann. Det byr selvfølgelig på visse utfordringer når man er aleneforelder og én voksen med flere barn på farta, men utfordringer er jo som kjent til for å løses!
Nå skal jeg forsøke meg på litt søvn til. Sov godt alle sammen! ❤
Den siste uken har virkelig ikke vært annet enn rimelig hektisk. Ikke fordi vi har hatt så veldig mye å gjøre, men fordi størstemann i huset en sen lørdagskveld på legevakten for akkurat en uke siden ble diagnostisert mex ørebetennelse.
Med antibiotikakur på én uke skulle man jo tro ting ordnet seg. Men han har vært skikkelig dårlig og borte fra skolen hele uka, og jeg har byttet rolle fra mamma til døgnåpen sykepleier uten vaktskifte. Så, i dag bestemte jeg meg for at nok var nok, og vi troppet opp på legevakten atter en gang. Her fikk vi da konstatert at kuren ikke hadde hatt ønsket effekt, og vi er nå satt opp på nok en ukestur med antibiotika som vi starter opp med imorgen. Måtte alle bli friske, amen!
Jeg trenger vel ikke si at jeg er drittsliten. Eller vent, jeg må bare si det. Jeg er drittsliten. Skikkelig kjørt, og mangler massevis av timer med søvn. Det tar på å ha et sykt barn over såpass lang tid. Men sykdom til tross – jeg tror både jeg og Nath kan si oss enige i at det har vært en koselig, fin og rolig uke. Det føles så vanvittig deilig å kunne gi han litt ekstra oppmerksomhet. Og for én gangs skyld kunne rette fullt fokus på han, hans følelser Og hans interesser. Føler på mange måter at vi kommer nærmere hverandre de få gangene vi kan tilbringe tid alene, og det føles så bra! ❤ Nå i helgen er både Emma og Sienna borte, så i går og i dag har vi hatt filmkvelder og sett Shrek 1 og 2. Det er ikke så mye som skal til for å skape litt hverdagslykke ❤
Det er virkelig rørende å se hvor mange fantastisk fine, gode og omtenksomme lesere jeg har. Jeg vil bare starte dette innlegget med å si tusen takk. Tusen, tusen takk for så mange oppmuntrende ord. Tusen takk til dere, som oppmuntrer når ting ikke er helt lett. Dere er bare gode, og det betyr utrolig mye for meg, selv om det er lett å la seg rive med av mennesker som bare ønsker å tråkke en ned i dritten.
Nå er det en stund siden jeg hadde en «vanlig» oppdatering her, noe jeg tror jeg forklarte grunnen til ganske nøye i mitt forrige innlegg. Jeg kjenner at skrivelysten virkelig er på vei opp. En gang blogger, alltid blogger, antar jeg.
Siden min forrige «normale» oppdatering her har det sannelig skjedd litt av hvert. Jeg selv har faktisk begynt å trene. Jeg har lysten, men mangler litt motivasjonen. Målet er å forvandle min flate rumpe til en respektabel, normal en. Tror dere jeg klarer det? Det kan bare tiden vise. Jeg har hatt en time med PT, og imorgen har jeg meldt meg på rumpegruppetrening. Spennende, ikkesant?
Nathaniel har både mistet sin tredje tann, hatt besøk av tannfeen som befant seg i det gavmilde hjørnet, og vært til tannlegen for rutinesjekk. Null hull, og alt bra. Forrige helg feiret vi bursdagen hans med guttene i klassen (på etterskudd) sammen med en klassekompis på Megafun, noe som var ekstremt vellykket. Siden vi hadde leid spøkelsesrommet der, lagde jeg i farta en toetasjes spøkelseskake. Alt har en førstegang, men den ble faktisk ganske kul synes jeg! Ellers var vi på badeland sammen med en god venninne og hennes barn, favorittaktiviteten til samtlige i vår husholdning, inkludert meg. Badeland er jo SÅ gøy!
Emma og Sienna går det også aldeles strålende med. De begynner å leke mer og mer sammen som venninner ettersom Sienna blir eldre nå, noe som er utrolig gøy å følge med på. Sienna snakker som en foss, lærer stadig nye avanserte utrykk, og har begynt å gå på do selv. Jeg har så lyst til å rope ut til hele verden hvor utrolig flink hun er, så det er jo flaks jeg har bloggen, hvor jeg kan skrive det ned til hele verden. Haha! Klart det kan være stress å ha barn så tette i alder når man er alene om ansvaret, men herregud for en glede det gir både meg og barna, og å få følge sine egne barn fra bitteliten bany til å bli selvstendige er altså en fantastisk reise. Av og til må jeg klype meg litt i armen, for disse utrolige, vakre minimenneskene her har jeg faktisk skapt. For en lykke! ❤
Og ja, en ting glemte jeg nesten helt å nevne! Sienna har lenge spurt om hull i ørene, og hun har selvfølgelig vært for ung til det. Men for litt over en uke siden fikk hun sitt ønske oppfylt, og nå er hun den stolte eier av to rosa diamantblomster i ørene. Hele prosessen har gått strålende, både selve seansen med å stikke hullene, og rensingen nå i ettertid, som må gjennomføres hver kveld før leggetid. Hun er kjempestolt, og viser de gjerne fram til andre. Avslutter innlegget med et aldri så lite «latest» bildedryss. God natt ❤
Jeg har virkelig trengt en pause fra all drittslenging. Jeg ser at det ikke er bra for meg selv, og enda viktigere- jeg fortjener det jo absolutt ikke. For hva har jeg egentlig gjort deg, du som slenger dritt mens du skjuler deg bak «anonym»… hva har jeg egentlig gjort? For å fortjene å bli hetset av deg, du, som absolutt ikke kjenner til meg, eller har noe som helst kunnskap om livet mitt, og om min familie , for utenom det du leser på denne bloggen? Det lille utsnittet fra livet mitt dere ser her?
Helt ærlig er jeg så til de grader mettet og drittlei av sånne mennesker som deg, kjære anonym. Herregud så lei jeg er av dere. Jeg har vært personlig vitne og offer for nettbasert hets på daglig basis siden jeg opprettet denne bloggen som gravid syttenåring. Helt siden da har jeg måtte tålt å bli kalt for hore, tøs, ludder, kjerring, drittkjerring, stygg, feit, tjukk, tynn, sykelig tynn, pinne, anorektisk, fæl,fake, at jeg har barnefri for ofte, at jeg har barnefri for sjelden, at jeg er en udugelig mor, at jeg ikke tilbringer nok tid med barna, at jeg tilbringer alt for mye tid med barna, at jeg er en grusom person som ikke tilbyr barna mine kjøtt til middag fordi jeg selv er vegetarianer, at jeg umulig kan tjene noe på denne bloggen fordi den er så elendig, at jeg ikke er verdt en dritt, og Gudene vet. Det eneste jeg vet er at jeg har sett og lest alt. Det er ingenting som sjokkerer meg lengre.
Men det betyr ikke at det ikke går inn på meg. Det merker jeg blir vanskeligere og vanskeligere jo eldre jeg blir. Og derfor denne pausen, og alle pausene før der. Jeg vet faktisk ikke om jeg klarer å høre på noe særlig mer drittslenging lengre, om jeg skal klare å leve et normalt liv. Jeg har fått min dose daglig gjennom syv år. Jeg synes det er trist å åpne kommentarene, fordi jeg vet hva som venter. En hel haug med tullinger med null kunnskap om meg og mitt liv, men som likevel tar seg friheten til å kommentere både det ene og det andre både vedrørende dette. Og la oss ikke glemme utseendet. Viktig å prøve å trøkke noen så langt ned i dritten sin som overhodet lar seg gjøre. Slenger på en liten «fyfaen så JÆVLA GRUSOM du ser ut, ææææsj» før du poster kommentaren, anonym, gjør du ikke?
Én ting tror jeg likevel vi alle kan være enige i, kjære anonyme drittslenger. Det er ikke jeg som har et problem. Det er DU. Takk for meg.
Her var jeg plutselig igjen! Fortsatt med PC problemer, så her er det mobilblogging som gjelder. Lite motiverende, men jeg prøver!
Disney On Ice på onsdag gikk aldeles knirkefritt for seg. Alle barna var så fornøyde, og minstefrøken satt musestille og totalt oppslukt av showet i TO timer. Litt for sent i seng var de, men altså.. det var det virkelig verdt! Så, nå har Sienna lært seg et helt nytt ord, som stadig blir gjentatt: show!
Jeg har også vært å fått meg nye vipper på Beautyallei Oslo, etter en kjedelig pause pga. mye sykdom og hjemmedager her i familien. Er helt utrolig hva litt vipper kan gjøre. Ekte magi spør du meg! Jeg har gått til Beautyalle i mange år nå, og de kan sakene sine. Følg de på Facebook HER!
Selv synes jeg faktisk det kan minne om volumevipper denne gangen, selv om det er klassiske vipper! Satt på av Dominika på Beautyalle. Spør etter henne, hun er superdyktig og utrolig hyggelig! Lengde på vippene er 15 ❤
Nå skal jeg dra å trene faktisk, ettersom jeg har meldt meg inn i Sats Elixia i et desperat ønske om å eie en sommerkropp! Senere er det henting av alle tre barna på skole og barnehage, og så går turen på middagsbesøk til ei venninne og hennes tre søte små. Vi gleder oss!
Motivasjonen min blir virkelig drept sakte men bombesikkert av mobilblogging. Jeg ser ordentlig fram til å få en ny PC neste uke etter at jeg uheldigvis klarte å knuse min nåværende. Det skal bli ordentlig fint kjenner jeg!
Siden sist har det skjedd en liten milepæl her. Vi er så «heldig»(spørs litt hvem du spør..) å ha massevis av snø her for tiden. Så i helgen bestemte vi oss for å gå på ski. Minstefrøken intet unntak, så hun hadde altså med andre ord sin aller første skitur! Lykken var stor, for det syntes hun var utrolig morsomt. Noe vi absolutt skal prøve mer på neste helg om snøen fortsatt holder seg.
Ellers var vi en tur på badeland, og tror dere jammen meg ikke det skjedde en aldri så liten milepæl der også? Nathaniel, som alltid har vært livredd for vannsklier og aldri turt å tatt en, bestemte seg for å prøve, og fant ut at dette faktisk ikke er skummelt, men supergøy! Så alt i alt har vi hatt noen utrolig fine dager siden sist.
Nå skal jeg straks sove. Vi har en ganske lang dag foran oss i morgen. Vi skal nemlig til Oslo på Disney On Ice imorgen etter skole og barnehage. Og siden jeg ikke har barnevakt for Sienna, så blir hun med også. Vi får håpe det går bra! De to største gleder seg i alle fall vilt ❤
Sånn i tilfelle noen skulle undre seg over dette. Jeg/vi lever stadig i beste velgående, selv om bloggen nok kan minne mer om at jeg er død. Herreguuuuud tiden går for fort. Nå er vi allerede i slutten av januar liksom! Før jeg rekker å blunke er det plutselig blitt sommer. Akkurat sånn føles det. Altså ikke misforstå meg – jeg elsker sommer, og kan nesten ikke vente! De siste dagene som har gått har vært veldig koselige, heldigvis har alle holdt seg friske. Takk Gud!
Med tanke på at vi har hatt rullerende sykdom siden førjulstiden… uhell kommer sjeldent alene. I mitt tilfelle kommer de som regel på rekke og rad. Jeg har faktisk klart å knuse skjermen på pcn min, fordi jeg la noe i mellom før jeg lukket den. Hvor sykt uflaks og uheldig er vel ikke det?!
Nå har jeg hatt fullt hus/fullt kaos med alle barna her den siste uken, og det har selvfølgelig vært utrolig koselig (og slitsomt) som alltid ❤ For ja, slitsomt er det definitivt. Og jeg merker at hverdagen blir litt ekstra jobb nå som minstefrøken har blitt stor, og viljen vokser med. De kaller det ikke for toårstrass for ingenting, haha!
Helt siden jeg fikk Nathaniel som attenåring er,det én spesiell ting jeg aldri har klart å bli helt kvitt. Drittungefølelsen!
For ingen tvil, jeg var en drittunge som attenåring, selv om jeg også var mor. Jeg var så ung, at det var helt surrealistisk å sitte i foreldremøter i barnehagen. Følte meg rett og slett helt malplassert. Der satt jeg, tenåringsalenemor, sammen med voksne, etablerte mennesker med eneboliger og ikke minst, ektemenn eller koner.
Dette har jeg på en måte aldri klart å legge fra meg, selv om jeg har blitt eldre, vokst enormt mye mentalt, og ikke minst slått meg til ro (dog fortsatt like alene)
Jeg var så lur å spørre etter barnevakt for en hel evighet siden, så da klarte jeg heldigvis å få med meg første foreldremøte på skolen til Nath i dag. Og som alltid, føler jeg meg litt teit, litt mer drittunge enn alle andre, selv om det nødvendigvis ikke stemmer. Alder er bare et nummer!
Angret umiddelbart på at jeg hadde meldt meg frivillig til dette, men jeg gjorde det fordi ingen ville gjøre det. Så pliktoppfyllende er jeg. Haha! Jeg har aldri i mitt liv skrevet et referat, jeg vet ikke engang hva det bør inneholde, sånn rent sett bort i fra at det i ordets rette forstand er en kort oppsummering. Så jeg bare skrev ned omtrent alt jeg.
En god dose voksenpoeng i dag altså, med andre ord! Nå er vi klare for å ta fatt på nok en spennende dag imorgen, så da sier jeg god natt til dere alle. Blogges ❤
