Nå skal jeg og bittelillesøster snart pakke oss inn og sette snuten mot Sørumsand på barseltreff. Det vil nok likevel ta sin tid å komme seg dit, ettersom veiene er såpeglatte, mildt sagt. Men bare man bruker litt kjøre-vett(desverre ikke alle som gjør det…) så går det bra.
Snuppa er mett og god, og sover søtt i babynestet sitt rett ved siden av meg. Hun har på seg en nydelig cardigan i strikk hun bruker for første gang i dag. Er jo ikke i nærheten av å få brukt alle klærne hennes før de blir for små. Litt synd, siden hun har så utrolig mye fint! Både masse nytt, og en hel haug hun har arvet fra storesøster. I-landsproblem, jeg vet.
Jeg og denne vakre frøkna ønsker dere en vakker mandag!
I dag falt den første snøen på lange stunder her hjemme, men siden storebror har vært syk, ble det ingen tur ut i den deilige snøen vi endelig har vært så heldige å fått. Planlegger imidlertid en aldri så liten tur ut i morgen med storebror og bittelillesøster, noe han gleder seg stort til. I morgen reiser også min kjære mamma, og vi ser henne ikke igjen før i februar. Veldig trist, men sånn er livet noen ganger, desverre.
Dere som følger bloggen min, husker kanskje at jeg tidligere denne måneden bestilte noen nydelige klokker fraDaniel Wellington. En av disse var en av julegavene til min fantastiske mamma, og hun elsker den!
Nå er det også slik at jeg har en liten romjulsgave til dere flotte lesere! Dere får nemlig hele15% rabattpå hele nettbutikken! Det eneste dere trenger å gjøre er å oppgi rabattkode “RANNVEIG“
Perfekt gave til kjæresten, mamma, pappa, søster, venninne, eller bestefar/bestemor.. eller til deg selv♥
Da har vi vært så fantastisk heldige å fått omgangssyken i hus. Har skiftet på sengen til storebror et tosifret antall ganger i kveld.
Akkurat i det jeg ikke trodde skittentøyskurven kunne bli noe fullere. Til tross for at den ruller og går døgnet rundt. Med baby som gulper og påfølgende kleskift et antall ganger pr.dag, og to små som leker og blir skittne minst like mange ganger pr.dag, og nå med omgangsyken på toppen av fjellet. Livet med tre små barn, det.
Nå ber jeg bare til høyere makter om at jeg selv holder meg frisk og rask, ellers tror jeg muligens vi har et lite problem med å få ting til å gå rundt her i heimen.
Bortsett fra omgangsyken, har vi hatt en strålende dag! Hatt besøk av tante Astrid, og Storesøster er dratt til pappaen sin for å feire nyttår der. Så det ble plutselig litt rolig her hjemme. Nesten litt for stille, når man er vant til full fart dagen lang.
Nå har minstesnupps tatt natta, så nå skal mor gjøre det samme.
Her startet dagen veeeeldig tidlig. Det har seg nemlig slik at jeg hadde lovet Nathaniel at han skulle få ha med seg sjokoladekake på tur i dag, siden de har turdager på Tirsdager. Men, høygravid og med 19 dager igjen til termin som jeg jo har, så er mor ganske sliten i kroppen og ferdig på kveldene. Så da var det opp å hoppe i morrest før fuglene sang, nærmere bestemt klokka halv seks, og hive på seg bakeforkleet. Et løfte er et løfte!
De søte små koser seg i barnehagen, og jeg har nettopp kommet hjem igjen etter å ha levert bilen på service. Nå er det jobbetid, før jeg skal dra å hente bilen igjen og hente mine snuppedupper hjem til middag. På menyen i dag står det seifilet, sunt og godt!
I dag er en trist dag. Mennesker som har mistet livet sitt, og mennesker som har mistet sine nære og kjære. Det er en trist dag, først og fremst på grunn av tragedien som utspiltle seg i Paris i går kveld, hvor 128 mennesker mistet livet sitt og flere hundre er alvorlig og kritisk skadet.
Det er også en trist dag, fordi det i kjølvannet av slike handlinger kommer en flom av fordommer. Et hav av hat. Oppgulp og hatske ytringer som ikke hører hjemme noen plasser. Det er så trist. Mest av alt fordi muslimer verden over, som praktiserer sin tro i fred og ro, må forsvare seg selv ovenfor disse grusomme handlingene som utføres av ekstremister, terrorister, som også praktiserer samme tro, men på en helt annen, ytterligående og ekstrem måte. Jeg føler med dere.
La oss snu mynten. Se for deg dette. Norge blir kapret av en gruppe bestående av flere tusen Anders Behring Breivik’er. Terrorister, ekstremister. Ikke akkurat som mann i gata, eller hva? Ikke akkurat han vi sammenligner oss med? Vi lever ikke lengre trygt i vårt en gang så trygge, lille land, og må flykte. Vi lever hver dag i frykt for å dø, for å møte på en selvmordsbomber. For at våre barn plutselig skal ligge i grava, og ikke i vårt fang. Hverdagsproblemer som at brødet er oppskjært eller ikke virker plutselig revnende likegyldig, og totalt meningsløst. Vi må rømme fra alt vi har. Hjem, venner,alt vi noen gang har vært kjent med, og tilogmed etterlate enkelte familiemedlemmer for å berge et annet. Panikk.
Vi gjennomgår en reise der vi risikerer livet vårt. Risikerer det, for et lite håp om å redde livet etter å ha gamblet med det. Et lite håp om at vi kan få det bedre i et annet land. At familien vår kan leve trygt uten å frykte for livet sitt hver eneste dag. Vi må likevel leve med det faktum at vi blir møtt med hat, stygge blikk, og grusomme fordommer. Ikke kom til vårt land å tro dere er noe! Dere er alle som Anders Behring Breivik! Kom dere ut av landet! Steng grensene! Få krypene ut av landet! Dere er terrorister hele gjengen! Vær takknemlig for at dere har tak over hodet, og absolutt ikke forvent noe mer enn det!!
Jeg er så lei. Virkelig. LEI. Hvordan går det an å være så trangsynt. Så inderlig og direkte ond? Ha så lite empati og omtanke for sine medmennesker? Hvordan kan man sammenligne den vanlige muslimske mannen i gata, mot ytterligående ekstremister, sammenligne de med den Islamske Stat? Dette er mennesker som lever etter helt egne lover og regler, noe som ikke har noe som helst å gjøre med vanlig, muslimsk tro. Det er terrorister.
Alle mine tanker går til de omkomne og etterlatte etter gårsdagens ufattelige tragedie, men også til dere som til daglig må forsvare dere selv, og stå til ansvar for andre menneskers handlinger. Jeg blir lei meg fordi det finnes så stygge fordommer, det er rett og slett flaut. Jeg kan si dette, blandt annet fordi jeg selv, som sekstenåring ble forsøkt voldtatt på ferie i Tyrkia. Av en muslim.Jeg har derimot ingen forutsetninger for å hate absolutt alle av samme tro. Kall meg gjerne NAIV, kall meg gjerne DUM, men jeg har i alle fall verdiene plassert på riktig sted og mener alle mennesker fortjener å bli behandlet med respekt, og ikke fordommer. Det er nemlig et ganske fint og kjent ordtak, som lyder som så;
Nå er vinteren straks her, og vi går inn i en herlig “pakke oss inn” periode. Jeg elsker hvertfall både November og Desember. Hva er vel deiligere enn koseklær i disse kalde vintermånedene? Jeg er hvertfall en slik person som hopper inn i koseklærne så fort jeg er innenfor husets fire vegger!
//Inneholder annonselenker
Under har jeg hentet fram noen av mine favorittkoseplagg fra Nellyfor dere♥
Jeg innser at jeg kanskje er helt på bærtur. Ja, for det kan jo umulig være helt normalt å ha slike tanker. Er jeg helt sprø?
Hvor tidlig, er egentlig for tidlig ? Dette er jo et veldig aktuelt tema akkurat nå. Mange mennesker, blandt annet min familie, er jo helt på at juletreet ikke skal pyntes for lillejuleaften.
Jeg derimot, kunne fint funnet på å kjøpe meg et plastikkjuletre nå, og pynte det. Faktisk, så vurderer jeg sterkt å gjøre det. Trangen er så stor. Og jeg vet jeg vil få hendene fulle opp i begynnelsen av Desember uansett, med baby Sienna, storebror og storesøster, så kanskje det bare er like greit å pynte treet i November?
Det er virkelig hårreisende. Hva voksne mennesker får seg til å skrive til en jente som er mange, mange mange år yngre. Et menneske i en ganske åpenbart sårbar situasjon. Jeg er gravid, proppfull av hormoner, og naturligvis noe irrasjonell, og med full tillatelse til å være det.
Selvfølgelig blir bloggen min noe preget av mitt eget humør og mine egne tanker.Og kanskje er det også helt greit. Dette er tross alt min egen blogg. En blogg hvor jeg, utrolig nok, poster mye om mine private følelser og tanker. På en måte min lille, men ikke fullt så private dagbok. En dagbok som blir lest av rundt ti tusen mennesker hver eneste dag.
Bare et tall for meg.. Bare statistikk i mine øyne. Ti tusen. Hver eneste dag.. Bare et tall for meg, men i virkeligheten utrolig mange mennesker. Jeg klarer nok ikke helt skjønne omfanget av hvor mange hatefulle mennesker og direkte troll jeg serverer mine private tanker til på sølvfat.
Likevel, får jeg et lite innblikk i hva slags avskum innleggene mine også når bort til ved jevne mellomrom (hver dag..) Når voksne mennesker går så langt som å legge skylden på MEG og MINE innlegg, for at de er en bitter kjerring ( i vedkomnes egne ord) så går det virkelig for langt. Hvordan kan man? Hvordan kan voksne mennesker finne på å skrive noe sånt til en 22 år gammel jente, som aldri har gjort de noen verdens ting ? Mener du virkelig at et menneske som aldri har gjort noe, er skylden i din egen oppførsel?
Å legge skylden på andre (???!!) fordi man er et nettroll som sikkert spammer Side2’s forumer side opp og side ned med usmakelig svada om Norske profiler de ikke liker, av forskjellige, ofte helt syke grunner.. Anonymt, selvfølgelig. Det er faktisk helt utrolig. spesielt siden disse sladreforumene går på veldig unge jenter, som meg selv, og enda yngre.
Vet dere hva ? Hadde jeg fått tilbudet om å være med i programmet “Haterne” hadde jeg ikke nølt et havtt sekund med å takke ja. Det hadde vært så utrolig tilfredstillende å oppsøke disse forferdelige menneskene, og alt det grusomme de har å si anonymt, og se om de tør å stå for sine harde ord…
God kveld i stuen!♥Nå har jeg akkurat satt rompa ned i sofaen. Fikk plutselig besøk av Katrine, ei venninne som jeg ikke har sett på kjempelenge, og det var utrolig koselig! Greit å “catche” litt opp igjen, når man har så mye å snakke om.
Ellers har jeg vært å hentet ny vogn og ny bilstol til magesnuppa i dag. Eget innlegg om dette kommer i nærmeste framtid. Har “montert” vognen nå i kveld, og den er bare såå fin. Jeg kan nå si at jeg er stolt eier av hele 3 duovogner. Haha! Har lenge ønsket meg en svart vogn (det enkle er ofte det beste) og nå har jeg endelig det. I tillegg til Emmaljungavognen min i hvitt skinn, og Uppababyvognen i grå.
Jeg må jo ærlig innrømme at jeg ler litt når jeg leser kommentarfeltet. Hva i alle verdens dager er det enkelte av dere tror dere oppnår ved å komme med slike påstander som virkelig ikke har rot i virkeligheten? Som om dere skulle vært flue på veggen eller noe? STEMOR? Jeg kan love dere alle og enhver, at om Emma hadde hatt noen stemor, så hadde jeg visst om dette. Tro dere meg! Hva hennes pappa foretar seg når han ikke har Emma, bryr jeg meg meget lite om. Men jeg lover dere, at jeg blir den første til å vite det dersom noe sånt skulle være tilfelle. Det er nemlig ikke “hvem som helst” som får være “stemor” til min datter. Og dette vet hennes pappa utmerket godt, og tror virkelig ikke han ville prøvd seg på holde noe slikt skjult for meg, for det ville konsekvensene for han vært litt for store. Det stemmer at han har barn med ei annen, da vedkomne ble gravid mens vi var sammen. De er ikke sammen. Med andre ord, så vidt meg bekjent er hun ikke noe stemor for Emma, og skal overhodet ikke være det heller. Det er ikke det at jeg har noe i mot at Emma skal ha en stemor, noe jeg tenker bare er fint for henne og betryggende for meg. MEN, jeg stiller en del kriterier til dette, For det aller første, og kanskje aller viktigste punkt.. DET SKAL IKKE HOLDES SKJULT FOR MEG! Dermed, så kan dere som skriver dette tullet gå å ta dere en jævla bolle eller noe.
Jeg skjønner jo at dere som skriver dette skriver for å provosere meg, og jeg kan fortelle dere at dere treffer akkurat de knappene dere prøver på å treffe. Bare at jeg vet at det er skrevet for å provosere! Det er forskjellen. Jeg er vant til dritt, men å komme å påstå at min dyrebare datter har en stemor som holdes skjult for meg, er bare for drøyt. Jeg tror at hennes pappa kjenner meg meeeeget dårlig dersom han tror det er en bra ide å gjøre noe slikt, derfor betviler jeg veldig sterkt at det er tilfelle. Så neste gang dere prøver på noe slikt, kanskje prøve på noe litt mer troverdig?!
Nå tar en provosert, overhormonell mamma snart senga fatt for litt skjønnhetsøvn! Og håper det blir færre komplette idioter her i verden når jeg våkner i morgen. Det hadde vært så fantastisk! Imorgen starter jeg forresten på min graviduke 32. Som tiden flyyger!
Da var dagen kommet, dagen hvor jeg slutter å blogge her og i framtiden kommer til å blogge på Familieprat. Det kommer til å føles kjemperart i begynnelsen, det føles veldig merkelig allerede. Men det blir en frisk og ny start, og det kan vi alle trenge fra tid til annen. Hele bloggarkivet mitt er flyttet over til min nye blogg, slik at det vil være mulig å lese gamle innlegg selv om denne etterhvert kommer til å bli slettet.
Blir nesten litt sentimental, dette er tross alt plassen hvor jeg har skrevet om min hverdag i snart fire år. De fire mest betydningsfulle, innholdsrike og ikke minst givende årene av hele mitt liv. Men, alle gode ting har en begynnelse, og en slutt. Dette er min nye begynnelse, og jeg ser virkelig fram til alt framover og en ny start!
Så legger vi ved mitt første avisoppslag! Minner altså.
Håper dere alle vil følge meg videre. Takk for alt, alle kommentarer, alt jeg har lært ved disse fire årene som blogger. Jeg har lært meg å takle motgang og stå for det jeg mener selv om alle andre skulle være sterkt uenige. Ja, jeg vil faktisk også takke dere som har gjemt dere bak anonymknappen, og hatt som livsmål å slenge dritt til meg. Det har gjort meg til en sterk jente som takler det aller meste. Sist, men ikke minst, vil jeg takke for at jeg har hatt så mange fantastiske lesere som har oppmuntret meg og bare vært de dere er.
