Ranvei Charlotte Heitmann

Det er litt morsomt å tenke tilbake på. Faktisk må jeg le litt av meg selv, når jeg tenker på det. Jeg husker det så godt når jeg nylig hadde fått Nathaniel, var atten år, og praktisk talt ikke mestret en dritt. 

Og så kom tiden da kamerateamet til Unge Mødre, som jeg hadde takket ja til å delta på da de ringte meg få dager etter fødselen, skulle komme til oss og filme vår hverdag. I den første seansen skulle de filme meg og moren min lage middag sammen. Altså, før den dagen ,hadde jeg aldri tatt i så mye som en potet. Jeg var mamma, gått inn i de “voksnes” rekker, men likevel hadde jeg den fjerneste anelse om hvordan en middag blir til. Flaks for meg at jeg bodde hjemme hos moren min.

Det virker sikkert helt tatt ut av det blå dette jeg skriver nå, men jeg måtte tenke på det i dag, da jeg sto å lagde middag til mine barn. Hvor utrolig bratt min læringskurve har vært. På absolutt alle områder i livet. Det måtte den jo bare være, det var ikke akkurat sånn at jeg hadde noe valg.  Hvordan hadde egentlig livet mitt sett ut nå, om jeg ikke hadde tatt de valgene jeg har tatt? Jeg er sikkert ikke den eneste til å stille meg selv disse spørsmålene. Uansett hvilke valg vi tar, og har tatt. 

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Fra å omtrent ikke kunne ta vare på meg selv, til å fire-fem år senere alene ha ansvar for tre andre mennesker. Ganske skremmende, eller hva? Det slår meg av og til, at ja, det er faktisk ganske skremmende. Jeg hadde aldri sett for meg at livet mitt skulle være slik det er nå, men igjen… livet er jo en stor overraskelse! 

Dagens middag! Egenkomponert Thaimat, som smakte helt fantastisk! Nesten som dessert, ifølge mine søte små! Det er en stor forbedring fra å ikke kunne skrelle gulrøtter engang. Det er kylling, kokosmelk,mango, chili, sukkererter, purreløk, soyasaus, og hvitløk, i tillegg til sesamfrø og green curry paste.  Utrolig enkelt, og utrolig godt! 

Heldigvis var dagens kveldsmat av det sunne, gode slaget! Hjemmelagde skoleboller, neddynket i alt, alt for mye melis, og jordbær. For de av dere som ikke har helt anlegg for å gjenkjenne ironi når dere ser det – jeg tuller selvsagt! Men av og til synes jeg faktisk det er helt greit. Kan ikke bare spise grove brødskiver. En god mellomting er løsningen ♥

Føler tiden bare flyger fra meg. Og jeg vet jeg sier dette, men virkelig.. det mener jeg like fullt hver eneeste gang! Nå når Sienna begynner å bli så stor, så er det på en måte bare henne tiden strekker til på dagtid, forutenom èn time pause midt på dagen, hvor hun sover, og jeg gjør det mest nødvendige av husarbeid. Med det sagt – jeg er utrolig glad og takknemlig for at jeg har muligheten til å være hjemme med henne så lenge, utover det ene året som er “vanlig”. Om fire måneder er det slutt, og helt ærlig, jeg kjenner jeg gruer meg ganske mye. 

Helgen som gikk var det full fart fra begynnelse til slutt, med fullt hus og fullt program. Vi fikk i alle fall vært sosiale, det er det ingen tvil om. Besøkte et par venninner og deres barn, og en tur på lekeland og bondegård. Veldig vellykket! På slike dager, hvor det er mye på programmet, og ungene endelig er i seng, så kjennes det nesten ut som jeg svever i det jeg setter meg ned i sofaen for kanskje første gang den dagen. Jeg får ofte spørsmål fra venninner om det ikke “tørner” for meg, med det ansvaret, og den hverdagen jeg har. Sannheten er at mens barna er våkne, og det går slag i slag, merker jeg ikke det. Det er når kvelden kommer, og det er rolig og stille og rom for å tenke, at jeg virkelig får kjenne på det. Hektisk er det så absolutt med tre små, og mer hektisk skal det bli ganske snart..

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Da jeg nettopp fylte tjuefire år, tenkte jeg med meg selv at jeg egentlig ikke føler meg så veldig mye eldre enn for noen år siden. Men så ser jeg på min kjære sønn – som er blitt så utrolig stor og en skikkelig godgutt! Og på begge mine jenter, hvor store, flinke og selvstendige de har blitt. 

Jeg ble mildt sagt overrasket da minstefrøkna på litt over ett år for rundt en uke siden plutselig takket for maten (på en baby-ish måte, selvfølgelig..) , klatret ned fra tripp-trappen sin, tok tak i fatet sitt og satte kursen mot kjøkkenet, for så å plassere tallerkenen sin på kjøkkenbenken. Og dette har hun gjort hver dag siden. For å ikke glemme – navnene til både sin storesøster og storebror klarer hun å uttale klart og tydelig. Hvor ble den bittelille babyen min av egentlig?

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

De siste dagene her har egentlig bare gått i ett – Nathaniel har kommet hjem igjen, og imorgen kommer Emma også hjem. Med andre ord – fullt kjør! Er bare å forberede seg (neida joda) Det skal bli veldig koselig, og jeg merker på barna at til tross for at det muligens blir litt tett og litt mye til tider, så har de det aller best i hverandres selskap. i går var vi på andre fotball/handball/innebandytrening for Nath, og i dag har jeg faktisk innredet rommet til Emma. Ikke hos meg, men hos hennes pappa. jeg er jo utrolig glad i å holde på med interiør, og å få innrede barnerom er utrooolig spennende! 

I dag lunsjet vi på Casa Mia her i Lillestrøm! Til lillefrøkens store glede, hun som fikk pannekake og greier! En av de mange fordelene ved å være hjemmeværende mor , ja, det og at vi får tilbringe maaassse tid sammen♥

I dag er altså min siste dag av det jeg med glede ville kalt en aldri så liten husmorferie. Selv om jeg i teorien ikke har “barnefri”, så¨føles det likevel slik.. Jeg kan med handen på hjertet love dere – når du har tre barn på fem år og ned, og plutselig bare har ansvar for den minste en hel uke, da føles det virkelig som ingenting. Skjønner egentlig ikke hvorfor jeg følte meg sliten en gang i tiden når jeg bare hadde èn å ta meg av – det er jo verdens enkleste oppgave! 

Jeg har brukt min lille ferie på å gjøre ting jeg vanligvis aldri tar meg tid til på kveldene. Jeg har sett på serier! Gamle episoder av Grey’s Anatomy, faktisk. Jeg har sett de alle før, og fulgt med på alle sesongene.  Men likevel, det føles virkelig deilig å bare koble helt av og ikke tenke så veldig mye, for en gangs skyld.  Kveldene mine går vanligvis til rydding (tro meg, det er mye å rydde her etter alle tre barna hver eneste kveld) og bloggen. Men, jeg har innsett at for at jeg skal klare å ha litt livskvalitet, så må jeg også klare å koble av i blant og gjøre ting jeg har lyst til. Ikke bare ting jeg må. 

I dag har vi vært hos bff Ingvild og co på Nordstrand! Vi lagde en veldig god middag, fikk sett på de søte små kattungene deres, og gått en tur på en skole i nærheten. Vi skal forresten få en av de utrolig søte kattungene om et par måneder, og både jeg og barna gleder oss enormt mye! (og til deg som maser om å ringe mattilsynet hvis jeg, som ifølge deg er dyremishandler, får meg et dyr – be my guest!) Det er litt skummelt med Sienna som er så liten enda, men jeg tror faktisk det skal gå veldig fint, når jeg ser hvor forsiktig hun er med de små kattungene. Så herlig! 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Verdens fineste lille frøken og lille søte Elisa, hennes jevnaldrende venninne ♥

Ønsker dere en god natt, og håper alle har hatt en fin påske! Blogges ♥

For noen dager det har vært! Jeg mener, wow.. for en utrolig stille og rolig uke som har passert. Om det ikke var for verdens fineste lille snuppelupp tror jeg faktisk jeg hadde kjedet meg halvt ihel. Eventuelt helt ihel. Det er nesten litt sånn at jeg er i kontakt med mitt indre jeg, at jeg faktisk klarer å høre mine egne tanker litt. Og det kan jo komme godt med! Og det får meg til å tenke på hvilket hektisk liv jeg lever til vanlig. Amen for et pust i bakken! 

Med det sagt har jeg prøvd å være litt sosial, noe jeg ikke føler jeg har så mye tid til i hverdagen (det er ikke mye man får pratet om med tre barn tilstede..) av flere forskjellige grunner. I dag var jeg og lille frøken snupp blant annet en tur på Stampetjern, et koselig lite vann ute i skogen i nærheten av der hvor barna går i barnehage. Veldig koselig dag! 

Annonse

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Som dere ser har jeg på min favorittklokke fra Daniel Wellington, helt ferske Classic Petite, som ble lansert i mars, sammen med de nydelige cuffene deres. Jeg liker så godt at man kan mikse og matche litt etter hva man selv føler for. Det er som jeg alltid sier, gjør ethvert outfit komplett!

 Jeg rett og slett elsker produktene deres, og har alle kolleksjonene i tillegg til de fine armebandene. Faktisk er de så utrolig generøse og har gitt meg min personlige rabattkode! Ved bruk av rabattkoden min får nemlig absolutt alle -15% på alle produktene i nettbutikken! 

Step by step!

1. Gå inn på www.danielwellington.no

2. Velg deg din drømmeklokke ♥

3. Ved utsjekk, bruk rabattkode “RANNVEIG” 

PS! Gratis shipping over hele verden! 

Siden sist har det virkelig skjedd mye – mildt sagt. Så jeg tenkte jeg må ha en liten gjennomgang her etter en aldri så liten påskeferie for min del. Jeg er nemlig på tredje dagen som ettbarnsmor. Og wow, for en forskjell! Jeg har virkelig nytt det å roe ned, og bare ta det kuli. For å ha ett barn, versis TRE, det er praktisk talt som barnefri å regne. 

På tirsdag hadde jeg faktisk bursdag, og feiret tjuefire lange/korte år. Feiringen gikk sammen med Emma, Sienna og pappaen til Emma, på harrytur i Sverige. En veldig koselig dag, sånn rent sett borti i fra at jeg presterte å kjøpe to brett med Coca Cola zero CHERRY, i stedet for vanlig Zero. Det var skikkelig nedtur å oppdage, det må jeg si, Zero-fan som jeg er! 

Jeg fikk heldigvis noen fine gaver da! Sko, penger, lester, og en utrolig kul Calvin Klein bikini, som jeg omtrent ikke kan vente med å ta i bruk.  Og så bestemte jeg meg for å gjøre noe meget drastisk dagen etterpå. Jeg er litt sånn “hvorfor ikke-person” . SÅ, jeg bestemte meg for å bleke håret mitt. Noe som mest sannsynlig ikke var kjempelurt, men jeg er så utrolig lei av den mørke fargen. Så nå blir jeg blondine – men, jeg kommer til å ta det skritt for skritt over en lengre periode for å skåne mitt sårt oppsparte hår. Det ble nemlig ganske ødelagt etter denne ene blekingen. Men nå har jeg forhørt meg med en av mine frisørvenninner, så da håper jeg at jeg klarer å redde det uten å ødelegge det så veldig mye mer 🙂 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Ellers har vi hatt en utrolig rolig og harmonisk påske så langt, jeg og min lille solstråle! Hun har fått seg egen sklie, som vi til nå har hatt inne i stua siden det for det meste er ruskevær ute nå. Og hun er så utrolig flink, jeg blir helt imponert! Hun klatrer opp helt selv, og sklir ned selv uten problem. Jeg gleder meg utrolig mye til kontrollen hun skal ha nå om noen dager, for hun har virkelig utviklet seg masse siden sist vi var på helsestasjonen. Så utrolig gøy å følge med på! Det er full fart i henne om dagen, og det slår meg plutselig at hun ikke lengre er noen liten baby, men forstår det meste, og klarer å ordlegge seg veldig godt, setter ord på det meste! 

Jeg har for øyeblikket ikke en telefon som fungerer, da iphonen min er knust sønder og sammen og reservetelefonen min er gjemt på en hittil ukjent plass av små pirater i mitt hus.  Holder en knapp på at Sienna har pælmet den i søpla, og at den dermed er “long gone”  på søppeldynga en plass. Så, dette bildet er det eneste jeg har fra min tjuefireårsfeiring!

Fortsatt god påske til dere lesere og følgere! ♥

  Først og fremst må jeg bare si, OI, så mange innspill på mitt forrige innlegg. Mange har selvfølgelig ulikt syn på slike saker, og det respekterer jeg. Når det er sagt, er det mye som står skrevet som absolutt ikke stemmer, uten at jeg skal gå nærmere inn på noe. Fordi jeg selv vet sannheten, og det holder i massevis! 

Denne helgen er det fullt kjør her, med fullt hus og ikke akkurat på liv og røre, for å si det slik! Men på mandag blir det andre boller, da reiser nemlig begge de to største til sin pappa for å feire påske, i og med at vi driver med “annenhver høytid” policy, slik som så mange andre foreldre som ikke bor sammen lengre gjør med barna sine. Så da blir det utrolig stille her i en ukes tid, med barne meg og lillefrøkna. Det blir veldig rart, men jeg må bare få innrømme det – utrolig deilig også! 

Så i den forbindelse arrangerte vi en påskeeggjakt her i dag, litt i tidligste laget! Barna kommer helt sikkert til å få minst to påskeegg til, men hva gjør vel det? Nathaniel begynner å bli stor, så han har i det siste ved jevne mellomrom fortalt meg at påskeharen bare en noen som har kledd seg ut. Men jeg tror barna var ganske overbeviste om at det var den ekte påskeharen som hadde vært her natt til i dag. For når de sto opp, lå det en lapp fra påskeharen, sammen med tre tomme påskeegg. De syntes det var veldig rart at eggene var tomme, men de ble supergira når de fant ut at påskeharen hadde gjemt tre andre egg en eller annen plass ute eller inne. 

Endelig! 

De var svært så fornøyde! I tillegg til godis og smoothies, fikk Emma jentestæsj, forskjellige hårband, hårspenner, neglelakker, og Frostlipsyler. og litt hobbystæsj! Nathaniel fikk det han liker aller best for tiden, pokemonkort! Det er liksom det store akkurat nå, og det er så utrolig gøy å se på, siden Pokemon er noe jeg selv holdt på med i min egen barndom. I tillegg fikk han Unokort, fotballkort, og en aktivitetsbok. I tillegg fikk de hver sin jojo, hvert sitt timeglass, og hver sin såpebobleboks. Og sist, men ikke minst – hver sin ballong! Merkelig nok, så er han påskeharen ganske oppdatert på disse barnas interesser. 

Sienna fikk ikke så mye gøy, bare praktiske ting for det meste. En supersøt vårjakke, forskjellige hårband, og sånne antisklitøfler. Nathaniel har flere ganger i dag gjentatt med skikkelig trykk på ordene  “Mamma, han påskeharen var jo helt gææææærn!” Haha, med andre ord tror jeg altså jeg kan konkludere med at påskeharen leverte, også i år!

I morgen har vi fullbooket dag! Først skal vi på besøk til min venninne Ingvild og hennes søte små og se på de skjønne kattungene de har fått. Deretter skal vi spise middag hos tante Astrid i Oslo, hvor Nathaniel skal bli igjen når vi drar hjem igjen.  Han reiser nemlig på påskeferie til Alta med tante Astrid på mandags morgen. Det blir nok veldig bra for han, å møte både resten av familien, og ikke minst, pappaen sin, som han savner mye! 

Sov godt kjære følgere! Blogges ♥

Jeg er egentlig ganske tilbakeholden når det kommer til å dele personlige ting her på bloggen. Mange andre bloggere deler langt mer enn hva jeg noen gang hadde våget å gjøre. Samtidig er også bloggen min dagbok, og jeg føler meg alltid så utrolig mye bedre etter jeg får skrevet et innlegg om det er noe som plager meg. Samtidig tror jeg nøkkelen er å finne en viss balanse i det, på en måte.

Som dere sikkert har fått med dere, har Sienna ingen pappa. Vel, ikke en tilstedeværende en, i alle fall. Faktisk har hun aldri møtt han. Men, i desember fikk hun utrolig nok en pappa! Etter en rettsprosess som først tok over et halvt år i NAV sine systemer, og deretter ytterligere et halvt år i Tingretten, ble Siennas pappa i desember dømt til far. Ja, tenk det… man kan faktisk bli dømt til far! Hvor utrolig absurd er vel ikke det? Jeg mener, hvordan er det mulig å la ting gå så ufattelig langt at man blir dømt til en rolle som man egentlig skal bære med heder stolthet? Ikke vet jeg. For meg er det helt virkelighetsfjernt og totalt uforståelig. 

I løpet av den tiden saken lå hos Tingretten, var jeg i kontakt med de så mange ganger at jeg er sikker på de kjente meg igjen til slutt.  Jeg følte meg virkelig innpåsliten. Men for meg var det utrolig viktig at Sienna skal ha en pappa. I alle fall på papiret, om ikke annet. Det er viktigere enn man tror. Jeg har aldri klart å forstå meg på de som bevisst fører opp far som “ukjent”, enten fordi far ønsker det selv, og mor er dumsnill nok til å gå med på det, eller fordi mor ikke ønsker at barnet skal ha en far. Hvor fjernt det enn måtte høres ut.  Jeg kan enda kjenne følelsen jeg hadde da jeg åpnet brevet fra Tingretten med dommen i. Jeg var så utrolig lettet, og kunne endelig legge det kapittelet bak meg!

Jeg hadde aldri sett for meg at Sienna skulle være i underkant av ett og et halvt år og aldri møtt sin far. Og jeg har bestemt meg for at jeg ikke ønsker at hun skal ha noe med han å gjøre, ikke nå, og ikke i fram til før hun blir myndig. Da bestemmer hun selvfølgelig selv hva hun ønsker å foreta seg i forhold til dette.  Han har bevist at han er totalt blottet for medfølelse og empati for andre mennesker, og jeg ønsker for alt i verden ikke at noen av mine barn under noen som helst slags omstendigheter skal omgåes slike mennesker. 

ALLE fedre (og kanskje mødre?) som ignorerer deres egne barn, deres eget kjøtt og blod: SKAM dere! Det finnes virkelig ikke noe verre avskum enn dere. Eller jo, vent litt.. pedofile ligger omtrent på samme bølgelengde som dere. Det er så utrolig kaldt,  så råttent, og jeg håper at dere alle en vakker dag får igjen for det. Og det vil dere nok helt sikkert også. For når dere en gang ombestemmer dere, så er det kanskje for sent. Dermed vil dere leve resten av deres liv i bitterhet og anger. Vel fortjent, og helt og holdent selvskyldt. Man må nemlig jobbe for barna sine, og stille opp for de, dersom man ønsker at de en vakker dag skal stille opp for deg. 

Jeg skal forhåpentligvis ikke være alenemor for evig tid, og når jeg føler meg klar for det, og når jeg ønsker det, er jeg helt overbevist om at den rette mannen med glede vil ta en slags papparolle for henne. Om det ikke blir slik, og jeg blir en kattedame med førti katter, er det mest sannsynlig ingen krise å vokse opp uten en far, når hun får så mye kjærlighet fra alle andre i livet sitt. Noen ganger går ikke alt helt slik man forutså det, og da må man bare gjøre det aller beste ut av det, noe jeg føler jeg absolutt har gjort, og gjør hver dag. You only live once ♥

Blogges ♥

Jeg føler det nesten som om jeg er ombord på en karusell som bare går fortere og fortere. For det er nøyaktig slik jeg vil beskrive de fem siste årene som har gått av livet mitt. Det slo meg ganske kraftig da vi i dag sto på sportsbutikken for å få hjelp til alt Nathaniel trenger av fotballutstyr. Han begynner nemlig på fotballtrening imorgen. Gutten min, som starter i første klasse til høsten… det er nesten litt surrealistisk! Jeg sto å tenkte på at det ikke føltes som så altfor lenge siden jeg gikk i førsteklasse, og satt å festet på mine egne leggbeskyttere og dro opp strømpene mens jeg ivrig gjorde meg klar for fotballkamp. Og nå er det mitt barn sin tur! ♥

Det har alltid vært meg og Nathaniel. I tykt og tynt. I gode og i onde dager. Jeg har vært alene med han fra den dagen han ble født, og stort sett hele veien. Det har til tider vært utrolig utfordrende helt på egenhand. Har dere noen gang tenkt over hvor mye lettere alt er når man har en annen voksenperson som støtter opp under i oppdragelsen, som støtter opp under de valgene vi tar for barna våre, og de beskjedene vi gir til de? 

Jeg tenker på den bittelille babyen han var for fem år siden. Små, søte babyføtter! Til nå, hvor han knapt har tid til å gi meg en klem, og bruker størrelse 34 i sko, fire størrelser unna å nå igjen mor.  Det er så skummelt å tenke på hvor utrolig fort tiden går, og så ekstremt viktig å prøve å nyte alle øyeblikkene som oppstår. Men det er jammen ikke alltid like lett. Det slo meg bare veldig i dag – han har  blitt så stor nå! Og selv om det ikke alltid er lett, er det så utrolig viktig å prøve å se det positive i absolutt alt. Livet er alt for kort til noe annet.  Og det merket jeg når vi sto der, på denne sportsbutikken, og det føltes nesten som om livet mitt passerte i revy. Nesten litt som de som har vært nær døden beskriver. Fra den lille jenta med leggbeskytterne og altfor stort overbitt på tennene, til trebarnsmor og mamma verdens tre fineste skatter. 

Ikke noe å utsette på fotballutstyret hvertfall! 
 

Denne gode gutten min er som femåringer flest – opptatt med sitt, og det kan være litt tiltak for han å passe Sienna og leke med henne for eksempel mens jeg lager middag. MEN… når han først slår til, og leker med henne – jeg blir nesten rørt! Det er helt fantastisk å se de sammen, hvor utrolig godt han passer på henne og leker med henne. Og det gjelder både storebror og storesøster! Det første de gjør når vi kommer i barnehagen på morgenen er å lukke døra til begge toalettene i gangen, slik at ikke Sienna skal gå å grave i doen. Eller enda verre, spise på dobørsten!

Da vi hentet han i barnehagen i dag syklet han rundt med minstefrøkna bakpå trehjulssykkelen, og hun lo og lo! Det kan være utrolig tøft og utfordrende å være alene med barn, men disse øyeblikkene med betingelsesløs kjærlighet er så avgjort verdt det! 

Det er så forbanna lett å føle at man ikke strekker til – jeg kjenner på den følelsen hver eneste dag. Men jeg synes faktisk alle aleneforeldre burde gi seg selv en stor klapp på skuldra – HVER dag. Fordi vi gjør en så fantastisk, og ikke minst, beintøff jobb, som krever sin mann (eller kvinne)! En utfordrende, ekstremt vanskelig, utmattende,men utrolig givende jobb, hvor betingelsesløs kjærlighet er betalingen ♥

For en laaaaang dag dette har vært. Jeg og lillefrøken snupp har vært på åpen barnehage, og så hentet vi storebror tidlig i barnehagen for å dra på førskolehelseundersøkelse på helsestasjonen. Det gikk veldig fint altså! Det var mest ettermiddagen som skapte problemer. Den tok nemlig en noe uventet vending. Der og da hadde jeg litt lyst til å gi opp livet, men det var selvfølgelig bare mens jeg sto der, og lurte veldig på hva jeg skulle servere de sultne og slitne barna mine til middag. La meg fortelle!

Sienna er alltid litt ekstra mammadalt på ettermiddagene, den mest hektiske tiden på døgnet. Middag skal lages, og barna er slitne. Aller helst vil hun jeg skal holde henne, men dette kan jo som kjent bli noe utfordrende om du skal kutte grønnsaker, bare for å dra et eksempel. Noen dager er storesøsteren og storebroren flinke til å leke med henne, andre dager er de slitne og ønsker aller mest å slappe av i sofaen. 

I dag så kom jeg på den mest geniale løsningen slik at jeg kunne få lage middagen unna i en fei.  Vel, jeg trodde i alle fall det. Emma sitter ofte på kjøkkenbenken når jeg lager middag, så jeg tenkte at det kan jeg jo gjøre med Sienna også.  Om det var så veldig genialt, kan vel heretter diskuteres.. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Da den (vegetariske)  gryteretten var omtrent ferdig lagd, skulle jeg bare snu meg for å hente ut spaghetti fra skapet. da jeg hørte akkurat det jeg fryktet skulle skje i det lille sekundet jeg snudde hodet. BANG!. Nei, jeg fryktet ikke at Sienna skulle falle. Hun er nemlig ganske stødig.  Men som ettåringer flest, liker hun å kaste ting i bakken. Eller benken, i dette tilfellet.  Pastasausglasset  ble pælma i kjøkkenbenken og knuste i tusen knas. Glassbiter over hele gulvet, glassbiter over hele kjøkkenbenken… og ah… glassbiter OPPI den ferdiglagde, nydelige middagen. Da var det bare en plass den hørte hjemme – i søpla. Middagen gikk i vasken – bokstavelig talt. Og jeg sto der som et spørsmålstegn. Så i dag fikk barna mine serveert ostesmørbrød til middag. Og jeg regner med det i aller høyeste grad kvalifiserer til #momoftheyear . Eller hva? ♥