Men det er heldigvis fiksbart! Og ødelagt var vel kanskje å ta litt vel hardt i, det var bare frontdekkene mine jeg måtte bytte ut. Så det gjorde jeg i dag, og ble dermed fotgjenger et par timers tid.
Ellers har jeg bare koset meg hjemme med jentene, og Emmas pappa tok Nathaniel med på fotballtreningen i dag. Utrolig praktisk for meg må jeg si!
“NAM! Er det spinatpannekaker du har lagd mamma?” Dette utbrøt sjokkerende nok min seksåring i går når han kom hjem fra skolen. Jeg er ganske sikker på at jeg har nevnt det tidligere, men jeg føler meg utrolig lur når jeg lager mat barna liker, samtidig som jeg legger i litt ekstra godsaker slik at det også skal være næring i det, uten at det har noe effekt på selve smaken. Og også slik er det med pannekaker. Hva med å lage de grønne? Kalle det dinosaurpannekaker?
Det bruker nemlig vi å gjøre det. Det er jo rimelig fantastisk at barna faktisk blir glad over at du har hevet hakket spinat oppi pannekakerøren, eller hva? Det som gjør det ekstra underholdende for barna, er den fine grønnfargen det gir pannekakene. Eventuelt fargen som gjør at de barnehageansatte, når du sender det med i matpakken dagen etterpå, tror at du har latt røren stå litt for lenge i kjøleskapet. Haha
6 dl hvetemel
2 dl lettkokte havregryn
2 ss bakepulver
2 ss sukker
1 ts salt
10 dl plantebasert melk
4 ss kokosolje
300 gr spinat som du damper først, for deretter å finhakke det før du hiver det i røren til slutt!
Og når vi hadde det til middag i går, og fortsatt hadde pannekaker igjen, får barna selvsagt med seg på skole og barnehage. Jeg elsker å lage en innbydende matboks til de, da jeg er overbevist om at god, sunn, innbydende og kreativ matpakke gir de forutsetninger til en bedre dag! Jeg grøsser på ryggen når jeg tenker på de kjedelige tørre brødskivene med leverpostei jeg fikk med meg på skolen. Og jeg som ikke liker leverpostei engang!
Jeg koser meg virkelig når jeg ordner i stand matpakken deres. Og det gjøres med kjærlighet. Det høres kanskje helt fjernt ut, men det gir meg en helt egen følelse av ro. Enten gjør jeg det på kveldene, eller står opp veldig tidlig og gjør det da. Perfekt start på dagen!
Den som er på pappauke blir ikke glemt av den grunn! Dere skulle sett ansiktet på Emma da jeg kom inn til henne med smoothie og pannekake med eplebiter♥ På fredag er kommer hun til oss igjen, og som vi ser fram til det!
De siste dagene har bare sust av gårde. Bokstavelig talt. Med en gutt som er aktiv med både håndball, i tillegg til fotball, er det sjeldent stille. Mandag var det fotballtrening, tirsdag var det håndballtrening, og i går var det også på med drakta i forbindelse med fotografering av håndballaget hans. Dette gir han utrolig mye, og jeg er så glad han har mulighet til å få utfoldet seg på disse arenaene.
Men dette har selvfølgelig også sin pris. Med en skolegutt følger også lekser. Jeg mener selvfølgelig det er kjempebra at det er et bredt fokus på at våre barn skal lære mye, så vær så snill, ikke misforstå meg. Kunnskap er makt, hele livet. Men det er ikke dermed sagt at kunnskap bare kan tilføres våre søte små, håpefulle via lekser. Det ligger mye kunnskap i så mye annet vi foretar oss i vår hverdag. Med så mange timer på skolen skulle det jo være mulig å kunne gjøre det obligatoriske innenfor skoletiden. De fleste mandager og tirsdager får vi nemlig ikke gjort lekser, på grunn av at han er aktiv i idrett og har treninger. Dårlig samvittighet. Jeg vet at dette er et tema som berører veldig mange i dette landet, og det er selvfølgelig delte meninger, som det jo er med det meste.
Jeg må selvfølgelig sitte sammen med Nathaniel å gjøre leksene. Han er en gutt som er avhengig av ro rundt seg for å i det hele tatt klare å konsentrere seg. Så dette må vi gjøre en plass det er stille, uten forstyrrelser, slik at han er i stand til å fokusere. Da må minstefrøken plottes forran ipaden, og også storesøster de ukene hun er her. Vi har faktisk ikke noe annet valg, da jeg kun er ett menneske, og ikke kan være flere steder samtidig. Det er ikke kjempehyggelig å be sin egen datter om å forlate rommet fordi jeg ikke har tid til henne akkurat nå.
Naturligvis fører dette til et voldsomt press allerede i tidlig alder, når vi en onsdags ettermiddag må sitte å gjøre lekser for tre dager.. Det fører gjerne til en lett konfliktfylt stemning ingen av oss er tjent med, hvor han er lei, og jeg sitter ved siden av og pusher på for å få gjennomført, fordi det er obligatorisk. Frustrasjon. Hadde det ikke vært fint om vi kunne brukt tiden etter skolen på noe hyggelig som ikke er obligatorisk, men lystbetont, og noe alle i familien kan delta på? Opplevelser fra det ekte livet, som gir kunnskap. Ikke bare fordi jeg vet mitt barn ikke tjener noe som helst på å gjøre ting han må når han er sliten og lei etter en allerede lang dag, men slik at også små søstre kan få sin del av oppmerksomheten uten å bli bedt om å forlate? På grunn av leksene som må gjøres?
God morgen verden! Her er det fortsatt bare jeg og lille Kattemus som er våken. Både Sienna og Nathaniel sover søtt i hver sin seng i skrivende stund. På en måte er jeg utrolig glad i morgener, fordi de har en helt unik ro over seg.
Denne morgenen tenkte jeg å vise dere noe helt genialt, som gjør at ungene blir både fornøyde og glade, og samtidig at de også får i seg ekstra næringstoffer fra «skjulte» grønnsaker.
Som sikkert så mange andre foreldre i dette langstrakte landet, sliter jeg med å få i barna enkelte grønnsaker som avokado, grønnkål og spinat. Til felles har de at de alle er grønne, og inneholder mye næringstoffer. Men når de skjules i for eksempel en smoothie, går det lett som en lek!
For en liten stund siden kjøpte jeg disse smoothiebegrene til barna. De er utrolig praktiske! Jeg bruker å legge havregryn i «lokket» på de, slik at barna selv kan helle der i Smoothien sin på skolen eller barnehagen. Happy kids, happy life.
Tenkte kanskje å legge ut noen oppskrifter senere i dag, selv om jeg er mest glad i å bare lage de fra scratch uten oppskrift. Denne smoothien inneholder papaya, banan, ananas, mango, avocado, chiafrø og litt eplejuice.
Da var det helg igjen dere! Emma dro til pappaen sin i går, etter en uke med full fart og alle tre hjemme.
Nå er vi faktisk på tur til badeland, hele gjengen. En av mine beste venninner sier alltid at jeg «hater livet mitt» fordi jeg ofte er med Emma de ukene hun ikke er hos meg, haha. Dette er selvfølgelig halvveis en spøk, men jeg synes det er kjempekoselig å være med barna så mye som mulig. I allefall, det er noen små som gleder seg veldig mye til det. Ellers har vi ingen andre planer, forurenom at vi skal i dåp og dåpsfest til en liten frøken imorgen. Det tror jeg også blir veldig koselig!
Nå er vinterferien snart ved sin slutt. Og det skal bli deilig med hverdagen igjen kjenner jeg, etter over to uker med «vinterferie» (med syke, hjemmeværende barn i regnestykket)
Vi har hatt det helt fantastisk. En tur på både badeland og lekeland, i tillegg til at vi selvfølgelig har benyttet oss av det strålende været vi er så heldig å ha her om dagen. Skikkelig vinteridyll. Intet mer, intet mindre.
Grave snøhule er GØY!
I dag har de koset seg glugg på Losby! Jeg selv er omtrent oppvokst på fjellet, mine foreldre dro meg og søsteren min med på mange, mange turer helt fra jeg var baby. Og jeg merker mer og mer at jeg setter pris på det, for så utrolig fint det er!
I går bega vi oss ut på «langtur», pakket bilen til det fulleste med både akebrett og ski av alle slag, og satte snuten mot Hurdal én times kjøretur unna oss. Utrolig fint der, dit skal vi absolutt igjen! Sienna fikk stå på vanlige bortoverski, mens Nathaniel fikk testet ut sitt flunkende nye slalåmutstyr for aller første gang. Stoooor stas for alle sammen, og jeg tror(og håper) at det ga mersmak til han (Hilsen ihuga slalåm-mamma)
Avsluttet dagen på «maccern» til de smås store begeistring! ❤
Jeg har allerede sovet, slokna omtrent samtidig som husets små gjorde det. Det har vært noen lange dager for å si det slik. Men så fint vi har hatt det, alltid stas med ferie, spesielt for størstemann. Det byr selvfølgelig på visse utfordringer når man er aleneforelder og én voksen med flere barn på farta, men utfordringer er jo som kjent til for å løses!
Nå skal jeg forsøke meg på litt søvn til. Sov godt alle sammen! ❤
Den siste uken har virkelig ikke vært annet enn rimelig hektisk. Ikke fordi vi har hatt så veldig mye å gjøre, men fordi størstemann i huset en sen lørdagskveld på legevakten for akkurat en uke siden ble diagnostisert mex ørebetennelse.
Med antibiotikakur på én uke skulle man jo tro ting ordnet seg. Men han har vært skikkelig dårlig og borte fra skolen hele uka, og jeg har byttet rolle fra mamma til døgnåpen sykepleier uten vaktskifte. Så, i dag bestemte jeg meg for at nok var nok, og vi troppet opp på legevakten atter en gang. Her fikk vi da konstatert at kuren ikke hadde hatt ønsket effekt, og vi er nå satt opp på nok en ukestur med antibiotika som vi starter opp med imorgen. Måtte alle bli friske, amen!
Jeg trenger vel ikke si at jeg er drittsliten. Eller vent, jeg må bare si det. Jeg er drittsliten. Skikkelig kjørt, og mangler massevis av timer med søvn. Det tar på å ha et sykt barn over såpass lang tid. Men sykdom til tross – jeg tror både jeg og Nath kan si oss enige i at det har vært en koselig, fin og rolig uke. Det føles så vanvittig deilig å kunne gi han litt ekstra oppmerksomhet. Og for én gangs skyld kunne rette fullt fokus på han, hans følelser Og hans interesser. Føler på mange måter at vi kommer nærmere hverandre de få gangene vi kan tilbringe tid alene, og det føles så bra! ❤ Nå i helgen er både Emma og Sienna borte, så i går og i dag har vi hatt filmkvelder og sett Shrek 1 og 2. Det er ikke så mye som skal til for å skape litt hverdagslykke ❤
Det er virkelig rørende å se hvor mange fantastisk fine, gode og omtenksomme lesere jeg har. Jeg vil bare starte dette innlegget med å si tusen takk. Tusen, tusen takk for så mange oppmuntrende ord. Tusen takk til dere, som oppmuntrer når ting ikke er helt lett. Dere er bare gode, og det betyr utrolig mye for meg, selv om det er lett å la seg rive med av mennesker som bare ønsker å tråkke en ned i dritten.
Nå er det en stund siden jeg hadde en «vanlig» oppdatering her, noe jeg tror jeg forklarte grunnen til ganske nøye i mitt forrige innlegg. Jeg kjenner at skrivelysten virkelig er på vei opp. En gang blogger, alltid blogger, antar jeg.
Siden min forrige «normale» oppdatering her har det sannelig skjedd litt av hvert. Jeg selv har faktisk begynt å trene. Jeg har lysten, men mangler litt motivasjonen. Målet er å forvandle min flate rumpe til en respektabel, normal en. Tror dere jeg klarer det? Det kan bare tiden vise. Jeg har hatt en time med PT, og imorgen har jeg meldt meg på rumpegruppetrening. Spennende, ikkesant?
Nathaniel har både mistet sin tredje tann, hatt besøk av tannfeen som befant seg i det gavmilde hjørnet, og vært til tannlegen for rutinesjekk. Null hull, og alt bra. Forrige helg feiret vi bursdagen hans med guttene i klassen (på etterskudd) sammen med en klassekompis på Megafun, noe som var ekstremt vellykket. Siden vi hadde leid spøkelsesrommet der, lagde jeg i farta en toetasjes spøkelseskake. Alt har en førstegang, men den ble faktisk ganske kul synes jeg! Ellers var vi på badeland sammen med en god venninne og hennes barn, favorittaktiviteten til samtlige i vår husholdning, inkludert meg. Badeland er jo SÅ gøy!
Emma og Sienna går det også aldeles strålende med. De begynner å leke mer og mer sammen som venninner ettersom Sienna blir eldre nå, noe som er utrolig gøy å følge med på. Sienna snakker som en foss, lærer stadig nye avanserte utrykk, og har begynt å gå på do selv. Jeg har så lyst til å rope ut til hele verden hvor utrolig flink hun er, så det er jo flaks jeg har bloggen, hvor jeg kan skrive det ned til hele verden. Haha! Klart det kan være stress å ha barn så tette i alder når man er alene om ansvaret, men herregud for en glede det gir både meg og barna, og å få følge sine egne barn fra bitteliten bany til å bli selvstendige er altså en fantastisk reise. Av og til må jeg klype meg litt i armen, for disse utrolige, vakre minimenneskene her har jeg faktisk skapt. For en lykke! ❤
Og ja, en ting glemte jeg nesten helt å nevne! Sienna har lenge spurt om hull i ørene, og hun har selvfølgelig vært for ung til det. Men for litt over en uke siden fikk hun sitt ønske oppfylt, og nå er hun den stolte eier av to rosa diamantblomster i ørene. Hele prosessen har gått strålende, både selve seansen med å stikke hullene, og rensingen nå i ettertid, som må gjennomføres hver kveld før leggetid. Hun er kjempestolt, og viser de gjerne fram til andre. Avslutter innlegget med et aldri så lite «latest» bildedryss. God natt ❤
Jeg har virkelig trengt en pause fra all drittslenging. Jeg ser at det ikke er bra for meg selv, og enda viktigere- jeg fortjener det jo absolutt ikke. For hva har jeg egentlig gjort deg, du som slenger dritt mens du skjuler deg bak «anonym»… hva har jeg egentlig gjort? For å fortjene å bli hetset av deg, du, som absolutt ikke kjenner til meg, eller har noe som helst kunnskap om livet mitt, og om min familie , for utenom det du leser på denne bloggen? Det lille utsnittet fra livet mitt dere ser her?
Helt ærlig er jeg så til de grader mettet og drittlei av sånne mennesker som deg, kjære anonym. Herregud så lei jeg er av dere. Jeg har vært personlig vitne og offer for nettbasert hets på daglig basis siden jeg opprettet denne bloggen som gravid syttenåring. Helt siden da har jeg måtte tålt å bli kalt for hore, tøs, ludder, kjerring, drittkjerring, stygg, feit, tjukk, tynn, sykelig tynn, pinne, anorektisk, fæl,fake, at jeg har barnefri for ofte, at jeg har barnefri for sjelden, at jeg er en udugelig mor, at jeg ikke tilbringer nok tid med barna, at jeg tilbringer alt for mye tid med barna, at jeg er en grusom person som ikke tilbyr barna mine kjøtt til middag fordi jeg selv er vegetarianer, at jeg umulig kan tjene noe på denne bloggen fordi den er så elendig, at jeg ikke er verdt en dritt, og Gudene vet. Det eneste jeg vet er at jeg har sett og lest alt. Det er ingenting som sjokkerer meg lengre.
Men det betyr ikke at det ikke går inn på meg. Det merker jeg blir vanskeligere og vanskeligere jo eldre jeg blir. Og derfor denne pausen, og alle pausene før der. Jeg vet faktisk ikke om jeg klarer å høre på noe særlig mer drittslenging lengre, om jeg skal klare å leve et normalt liv. Jeg har fått min dose daglig gjennom syv år. Jeg synes det er trist å åpne kommentarene, fordi jeg vet hva som venter. En hel haug med tullinger med null kunnskap om meg og mitt liv, men som likevel tar seg friheten til å kommentere både det ene og det andre både vedrørende dette. Og la oss ikke glemme utseendet. Viktig å prøve å trøkke noen så langt ned i dritten sin som overhodet lar seg gjøre. Slenger på en liten «fyfaen så JÆVLA GRUSOM du ser ut, ææææsj» før du poster kommentaren, anonym, gjør du ikke?
Én ting tror jeg likevel vi alle kan være enige i, kjære anonyme drittslenger. Det er ikke jeg som har et problem. Det er DU. Takk for meg.
Her var jeg plutselig igjen! Fortsatt med PC problemer, så her er det mobilblogging som gjelder. Lite motiverende, men jeg prøver!
Disney On Ice på onsdag gikk aldeles knirkefritt for seg. Alle barna var så fornøyde, og minstefrøken satt musestille og totalt oppslukt av showet i TO timer. Litt for sent i seng var de, men altså.. det var det virkelig verdt! Så, nå har Sienna lært seg et helt nytt ord, som stadig blir gjentatt: show!
Jeg har også vært å fått meg nye vipper på Beautyallei Oslo, etter en kjedelig pause pga. mye sykdom og hjemmedager her i familien. Er helt utrolig hva litt vipper kan gjøre. Ekte magi spør du meg! Jeg har gått til Beautyalle i mange år nå, og de kan sakene sine. Følg de på Facebook HER!
Selv synes jeg faktisk det kan minne om volumevipper denne gangen, selv om det er klassiske vipper! Satt på av Dominika på Beautyalle. Spør etter henne, hun er superdyktig og utrolig hyggelig! Lengde på vippene er 15 ❤
Nå skal jeg dra å trene faktisk, ettersom jeg har meldt meg inn i Sats Elixia i et desperat ønske om å eie en sommerkropp! Senere er det henting av alle tre barna på skole og barnehage, og så går turen på middagsbesøk til ei venninne og hennes tre søte små. Vi gleder oss!
